Hopp til innhold

Nå starter planleggingen av Samisk helsepark

I går besluttet styret i Finnmarkssykehuset HS å iverksette planleggingen av Samisk helsepark.

SANKS Karasjok

Målet med etablering av Samisk helsepark er å samle de samiske helseinstitusjonene i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I følge en pressemelding fra Finnmarkssykehuset HF skal planen legges frem før sommeren 2016, for så å beslutte om investeringen i parken.

Planlegging og bygging har en investeringsramme på 40 millioner kroner.

I meldingen skriver Finnmarkssykehuset blant annet dette:

«Styret besluttet i desember 2013 at spesialistlegesenteret i Karasjok skal samlokaliseres med SANKS. Samisk helsepark ble et eget prosjekt i mars 2014. Finnmarkssykehusets strategiske utviklingsplan ble vedtatt av styret i mai 2015, inkludert Samisk helsepark.»

Ole Mathis Hetta i Samisk legeforening har tidligere uttrykt sin fortvilelse over at de har opplevd trenering av prosjektet. Han mener at det har tatt for lang tid med utredning av parken

– Vi som har jobbet med dette prosjektet i 4-5 år ser at det hele tiden utsettes, og derfor blir vi hele tiden forbigått av de andre prosjektene.

Men nå ser det ut til at vinden snur.

Samisk Helsepark er et prosjekt som skal samle samisk helsetilbud i et og samme sted. Dette skal styrke fagkompetansen til samiske helsearbeidere. Samt styrke samisk språk- og kulturkunnskap. Og har styret lagt inn vedtak på at øyelegetilbud skal inngå.

Leder i SANKS, Gunn Heatta har tidligere sagt at en samisk helsepark er nødvendig.

– Det er ingen som vil være gladere enn meg hvis helseparken blir realisert. Jeg tror virkelig på dette prosjektet, jeg tror det vil være et veldig godt tilbud til pasientene, ikke bare de samiske, men alle som har et behov for oss.

Korte nyheter

  • Eanet jávkan vuođđoskuvllas maŋŋel pandemiija

    Vuođđoskuvlla ohppiid jávkan lea lassánan maŋŋel koronapandemiija. Oahpahusdirektoráhta logut čájehit ahte 10. luohkká oahppit jávkan lea gaskamearálaččat lassánan 30 proseanttain.

    Logut leat vižžon direktoráhta našunála statistihkas.

    Ovdal pandemiija jávke logát luohkát oahppit guhtta beaivvi (mediánaárvu), ja dát lohkku lea lassánii diibmá gávcci beaivái. čállá Klassekampen.

  • Færre nordlendinger mener klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet

    Det viser en undersøkelse gjort av bankene i SpareBank 1-alliansen.

    To år på rad har de undersøkt holdninger og handlinger knyttet til bærekraft blant kommuner, bedrifter og privatpersoner i hele Norge.

    Totalt har 6089 privatpersoner, 1718 bedriftsledere og totalt 253 av landets 357 kommuner svart på ulike undersøkelser, og undersøkelsen for Nord-Norge er nå tilgjengelig hos Kunnskapsbanken Nord-Norge.

    Sammenlignet med i fjor er det færre nordlendinger som mener klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet. Imidlertid tar mange av innbyggerne i Nord-Norge utfordringene knyttet til klima og miljø på alvor, og mange gjør også tiltak i hverdagen for å redusere sitt eget klimaavtrykk.

    Nesten seks av ti nordlendinger er enige i FNs klimapanels konklusjon om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte.

    Det er likevel «bare» fire av ti som mener at eget forbruk har en betydning for klimaendringene. Dette er en nedgang fra i fjor, da drøyt fem av ti mente at eget forbruk har en betydning for klimaendringene.

    Sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge er innbyggerne i nord litt mindre bevisste på at deres forbruk har innvirkning på klimaendringene.

    Lokkøya i Bø.
    Foto: Jan-Helge Andersen
  • Girdišiehtadallamat: Soabadeapmi badjeláiggis

    Loga dárogilli.

    Bálkášiehtadallama soabadanáigemearri gaskal Fellesforbundet ja NHO luftfart dievai gaskaija.


    Soabadeapmi dáhpáhuvvá dál badjeláiggis, duođašta Carl Petter Martinsen, Riikkasoabaheaddjis.

    – Dat lea boastut dadjat ahte ii leat leamaš makkárge ovdáneapmi. Muhto lea ain ollu mii lea váile. Šiehtadallama ollislašvuohta lea hui deaŧalaš goappaš beliide, čálii Martinsen SMS:a bokte NRKi 05 áigge iđđes.

    Jos bealit eai boađe ovtta oaivilii, de biddjojit 450 bargi Oslo ja Bergena girdišiljuin bargoheaitái odne.

    Sihke Norwegian ja SAS sihtet mátkkošteddjiid boahtit nugo dábálaččat.