– Dette prioriteres høyt

– Til selve byggetiden er det satt av midler til to år, men først må man planlegge hvordan bygget skal være for det skal jo også innredes. Deretter er det forhåpentligvis klart til innflytting, totalt innen 3-4 år burde det være ferdig, sier administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord.

Helse Nord er et av landets regionale helseforetak, som har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen i Nord-Norge. Finnmarkssykehuset er igjen organisert under Helse Nord, som tar seg av den praktiske biten og planleggingen av en kommende Samisk Helsepark.

Nå skal Helse Nord sammen med Finnmarkssykehuset lage en fremdriftsplan for prosessen videre. Vorland sier at man har hatt en stor byggevirksomhet i det nordligste helseforetaket, med byggingen av fire nye sykehus.

Det er også årsaken til at planleggingen og realiseringen av en Samisk Helsepark har blitt forsinket. Samisk helse er fortsatt en prioritet, sier han.

– Det har nok kommet litt i klemme med det nye sykehuset i Kirkenes, men nå når planleggingen der er ferdig, så vil det bli frigjort ressurser i Finnmarkssykehuset til å starte planleggingen av Samisk Helsepark. Jeg håper vi får det til iløpet av året, sier Vorland.

Glad for støtte fra Helse Nord

Planene om å samle all samisk spesialisthelsetjeneste under ett og samme tak, og i én organisasjon, har vært fremmet siden 2011. Den samiske helseparken skal ha et nasjonalt ansvar for alle samer i landet, men også i andre land.

• Les også: Samisk Helsepark opprettes

Helseforetaket er positiv til en felles organisering av samiske spesialisthelsetjenester til gode for alle samer.

– Det er viktig at vi har et godt helsetilbud til den samiske befolkningen i Norge, og forsåvidt også til samer i Sverige og Finland, som er en del av planen. Jeg ser dette som ubetinget positivt, sier Vorland.

Helse Nord har allerede da satt av 40 millioner kroner til byggingen av en slik helsepark og midlene står der fortsatt ubrukt.

– Det er ingen som vil være gladere enn meg hvis helseparken blir realisert. Jeg tror virkelig på dette prosjektet, jeg tror det vil være et veldig godt tilbud til pasientene, ikke bare de samiske, men alle som har et behov for oss. Jeg er glad for støtten fra Helse Nord, sier Gunn Heatta, leder i SANKS.

Fortsatt er det usikkert om hvordan selve Samisk Helsepark vil være organisert, men ledelsen i Helse Nord ser det som naturlig at det blir en felles enhet, noe som vil bli klargjort i planleggingstiden fremover.

• Les også: – Staten må ta samisk helseansvar
• Les også: Løfter samisk helsesenter til statsråden
• Les også: Over og ut for samisk helsepark?

Planer om et urfolkssenter

SANKS ble i år et nasjonalt kompetansesenter, og er en av de tre institusjonene som skal innlemmes i den fremtidige samiske helseparken. Allerede i dag tilbyr de psykisk og rushjelp til samer og andre pasienter over hele landet, og de har også et samarbeid med Finland og snart Sverige, i tillegg til urfolksforskning.

Og den kompetansen kommer godt med for i planene ligger det også ambisjoner om å bli et urfolkssenter for helse, noe som også Helse Nord stiller seg bak.

– Det skal gi et tilbud om behandling, undervisning, veiledning, hospitering og spesialisering til alle samer uansett landegrenser, men også et senter som har et helhetsperspektiv i sitt tilbud til pasienten, sier Gunn Heatta, og peker til andre institusjoner i Canada og Alaska som har fått det til.

I tillegg til SANKS skal Finnmarksklinikken og Samisk spesialistlegesenter innlemmes under en og samme organisasjon.

Positiv statssekretær

Samisk Helsepark ble naturlig nok et stort tema under gårsdagens møte på SANKS i Karasjok, der Helse Nord sammen med Helse- og omsorgsdepartementet møtte samiske helseinstitusjoner. Også representanter fra allmennlegene i kommunen, samt kommuneledelsen i Karasjok var tilstede.

Departementet er på rundreise i Finnmark i forbindelse med den nye nasjonale helse- og sykehusplanen som skal være ferdig neste høst, og reiser rundt i alle helseforetakene i landet for å høre om hvordan ståa er i helsevesenet.

Departementet fikk i går høre om ulike utfordringer som samiske pasienter møter i det norske helsevesentet, som blant annet en mangelfull samisk tolketjeneste, ulik kulturforståelse og språkbarriere. Departementet vil imidlertid ikke lage en egen samisk nasjonal helseplan til tross for ulike utfordringer. Det er ikke nødvendig.

– Pasienten skal være i fokus og helsetjenesten skal være på pasientens premisser. Er det en samisktalende pasient så skal også det være utgangspunktet for helsetjenesten som gis, det er allmenngyldig at pasienten skal få helsetjenester som tar hensyn til vedkommendes språk og kultur, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen til NRK.

• Les også: Eldre samiske pasienter får feil diagnose

Statssekretæren sier til NRK etter at selv om planene om en samisk helsepark er både spennende og interessante, så er ikke det noe som departementet legger seg opp i.

– Vi er opptatt av at ansvaret for dette ligger lokalt, det vil si at avgjørelsene skal taes lokalt og de beste løsningene finner man også lokalt. Vi har ansvar med å følge med og det lover jeg at vi gjør. Jeg er helt sikker på at Sametinget kommer til sørge for at vi følger med på Samisk Helsepark, sier statssekretæren.

– Likhet er ikke likeverd

SANKS-leder Gunn Heatta tror likevel at det er fortsatt viktig å minne myndighetene på sitt ansvar med å sørge for en god helsetjeneste for den samiske befolkningen som landets urfolk.

Selv om spesialisttjenester finnes også andre steder i landet, så vil ikke tilbudet være likeverdig så lenge behandlingen og informasjonen gis på norsk. Samer skal som nordmenn oppleve forståelse i møte med helsevesenet.

– Det er en sterk likhetstanke i det norske helsevesenet, og jeg er i prinsippet enig i den tanken, men når man snakker om en urbefolkning og en minoritet, så vil ikke de samme tjenestene være likeverdige. Da er det ikke rettferdig.

• Les også: Mangel på samiske tolker
• Les også: – Virker som at de tror at man ikke trenger tolk
• Les også: – Helsepersonellet trenger tolk, ikke pasienten

Sametinget vil følge med

Rådsmedlem Henrik Olsen sier at også Sametinget vil følge opp saken om Samisk Helsepark med myndighetene videre. Sametinget er spesielt opptatt av at myndighetene i større grad legger føringer og følger med på hvordan det samiske helsetilbudet blir ivaretatt rundt omkring i landet.

– Samisk helsetilbud er et nasjonalt ansvar, som er organisert i kommunehelsetjeneste og i ulike helseforetak. Det kan være en utfordring mener vi, for noen ganger oppstår det blant annet økonomiske prioriteringer hvor vi ser at det samiske tilbudet kan bli utsatt. Det er en svakhet ved dagens system.

• Les også: – Vår rolle må styrkes i helsesaker
• Les også: – SANKS-kutt en skandale

Leder Ole Mathis Hætta i Samisk legeforening er enig i dette.

– Samisk Helsepark bør ikke ligge underlagt Finnmarkssykehuset, det bør løftes et nivå høyere nettopp fordi vi ønsker å ha et nasjonalt ansvar. Er man underlagt et fylkesorgan, så vil man måtte kjempe om penger med alle de andre fylkesinstitusjonene. Jeg mener Samisk Helsepark bør være organisert rett under Helse Nord, på lik linje med Finnmarkssykehuset.

Organiseringen av en Samisk Helsepark er ennå ikke klart og vil diskuteres innad i Helse Nord og Finnmarkssykehuset i tiden fremover.

Samisk språk viktig i møte med legen

Og et av de problemene kan være manglende informasjon om samiske pasienters rettigheter når det gjelder språk, og manglende utøvelse av dette. Sammol Guttorm fra Nesseby har vært med i et brukerutvalg i regi av Finnmarkssykehuset, som har sett nærmere på samisk tolking i sykehusene.

Utvalget som avsluttet arbeidet i år, har blant annet fått høre at sykehusene ikke selv ser behov for tolking fordi det ikke er noen samiske pasienter som etterspør tilbudet. Det tror Guttorm skyldes noe helt annet, nemlig at pasienten ikke har fått informasjon om at det er en rettighet som vedkommende har.

– Den største utfordringen for samiske pasienter er når man ikke kan forklare seg om egen helse på sitt eget morsmål. Kan man det så får man frem nyansene i egen helsesituasjon, man kan snakke fritt fra hjertet. Skal man snakke om slike ting på et annet språk så blir det straks vanskeligere, sier han.

Han tror at en Samisk Helsepark der pasienten er garantert å møte helsearbeidere, leger og tolker med både samisk kultur- og språkforståelse, samt beherskelse, vil gjøre en vanskelig situasjon lettere å takle.

Solid nordsamisk kompetanse

Representanter fra samisk helsevesen har selv vært med i arbeidsgruppen som har foreslått hvordan Samisk Helsepark skal bygges opp. Utvalget har blant annet pekt på behov for flere legestillinger innen spesialisthelsetjenesten, fagfolkene finnes der allerede, og behovet for et samisk demensteam.

Samisk legeforening er blant annet aktiv i å rekruttere folk til en kommende helsepark, og på møtet i går ble det fortalt at det finnes samisktalende ekspertise i både Finland og Sverige som er villige til å begynne i en Samisk Helsepark.

Gunn Heatta i SANKS sier at den nordsamiske ekspertisen er godt dekket, iallefall innen psykisk helse og innen somatikk.

Men – det gjenstår en stor utfordring.

– Vi mangler helsepersonell med sørsamisk og lulesamisk språkkomptanse. Det er et område som vi nå må jobbe mot, sier Heatta.