Hopp til innhold

Rasismeforsker: – Så min familie er på laveste utviklingsnivå?

Realityserien «Paradise Hotel» på TV3 fremstilte Ketil Lenert Hansens nærmeste familie nederst på rangstigen. Fra TV-kanalens side ser man ingen grunn til å beklage direkte overfor Hansen og hans familie.

Skjermdump fra Ketil Lenert Hansens Facebook-profil

Rasisme- og diskrimineringsforsker ved Universitetet i Tromsø, Ketil Lenert Hansen, reagerte kraftig via sin egen Facebook-side, på måten realityserien «Paradise Hotel» fremstiller hans familie.

Foto: Skjermdump / Facebook

Kjetil Lenert Hansen

REAGERER KRAFTIG MOT PARADISE HOTEL: Rasisme- og diskrimineringsforsker, Ketil Lenert Hansen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det flommer nærmest over av negative reaksjoner fra samisk hold, etter at realityserien «Paradise Hotel» brukte et historisk bilde av samer i en episode.

Bildet ble brukt til å illustrere enkelte av realityseriedeltagerenes rangering i seriens tilsynelatende «deltagerhierarki».

En av dem som reagerer sterkt, er rasisme- og diskrimineringsforsker, Ketil Lenert Hansen, ved Universitetet i Tromsø.

Han har selv i mange år forsket og studert rasisme og samehets.

– Samer på laveste utviklingsnivå?

– Hva synes dere om at Paradise Hotel rangerer meg og min familie på laveste utviklingsnivå av mennesker?

Slik spurte Ketil Lenert Hansen retorisk på sin egen Facebook-side, og fikk enormt med støtte og respons i kommentarfeltet.

– Det er trasig at de bruker familiebildet vårt slik, og fremstiller samer på laveste nivå – med de assosiasjoner som det gir, sier Hansen oppgitt til NRK.

Den samiskspråklige avisa Ávvir har lagt ut videosnutten fra Paradise Hotel-episoden med offentlig tilgang, på nettvideotjenesten Vimeo (ekstern lenke).

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ORIGINALBILDET: Familien til Ketil Lenert Hansen. Bildet er tatt i 1897.

ORIGINALBILDET: Ketil Lenert Hansens familie, tatt i 1897 ved Kanstadfjorden i Lødingen i Nord-Norge.

Foto: Photoglob AG Zürich

Historisk bilde

Om bildet som realityserien etter manges mening misbrukte, forteller Hansen:

«Bildet er fra Kanstadfjorden i Lødingen kommune (1897). Nummer to fra høyre side er min bestemor (som da var 3 år gammel): Inger-Anna Andersen Svonni (født: 14. mars 1894), som holdes av min oldemor: Elen Olesdatter Sarri Svonni (født: 17. september 1859»

– Produsentenes skyld, ikke deltagernes

– Det første jeg tenkte er at dette er som et gufs fra fortida, hvor de rangerer oss på laveste nivå ispedd tulling med joik. Dette synes jeg ikke var hyggelig, sier Ketil Lener Hansen.

– Det må jo nevnes at det ikke var deltagerne som forårsaket dette, men produsentene av serien, tillegger han.

– Humoristisk grep «kom feil ut»

Line Vee Hanum

PRESSEKONTAKT I TV3: Line Vee Hanum.

Foto: Viasat

– Jeg må jo beklage hvis etterkommerne av dem som er på bildet synes dette er trist. Det har ikke vært vår hensikt å forulempe noen med denne sekvensen av programmet, sier TV3s pressekontakt, Line Vee Hanum til NRK.

– Det har ikke vært til hensikt å diskriminere noen eller trekke de parallellene. Ofte tas det humoristiske grep i Paradise Hotel, og vi ser at det i dette tilfelle kanskje er kommet litt feil ut.

– Det har ikke vært til hensikt å ha en rasistisk undertone.

– Forstår du at mange samer har oppfattet det nettopp slik?

– Ja, jeg ser at når man tar i bruk slike humoristiske virkemidler, så kan det tolkes i en annen retning enn slik det var ment.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Deltagerne i Paradise Hotel 2011.

OMSTRIDT TV-PROGRAM: Paradise hotel på TV3 med programleder Triana Iglesias fremst (pressebilde fra en tidligere sesong).

Foto: TV3

Usikkert om muslimer og romfolk

– Ville det vært tenkelig å bruke bilde eller bilder av eksempelvis muslimer eller romfolk på samme vis?

– Det er litt vanskelig for meg å si noe om hvilke vurderinger som redaksjonen har gjort. Men jeg tror at prinsippet med Paradise Hotel-humoren er at man kan gi sleivspark i alle retninger, da. Men det er ikke sårende eller vondt ment, svarer Hanum.

Ingen beklagelse direkte til familien

– Parallellene i akkurat denne episoden var at to av de kvinnelige deltagerne føler at de er en minoritet på hotellet, og ikke er anerkjent som likeverdige på hotellet. Omtrent slik som samene har hatt det i Norge.

– Kan Ketil Lenert Hansen og hans familie vente seg en direkte beklagelse fra dere?

– Det har jo ikke vært til hensikt å skade han på noen måte. Sånn sett blir det litt feil å gi en beklagelse overfor han, sier pressekontakt Line Vee Hanum.

Korte nyheter

  • Conifa-cupen må nok avlyses i år

    Årsaken er at den lokale arrangøren i Nice ikke har gitt lyd fra seg om de er klare til å arrangere Conifa-EM i fotball i år eller ikke. Det bekrefter president i FA Sápmi Håkan Kuorak, som sier til NRK at de ikke får kontakt med arrangøren i Nice.

    – Arrangøren har satt lokket på siden 26. april. Ingen vet noe om hvorfor. Ei heller Conifa. Og det finnes heller ikke noen offentlig avlysning. Vi får bare ikke kontakt med arrangøren, sier Kuorak.

    Årets Conifa EM for menn skulle gå av stabelen 3. til 12. juni i Nice i Frankrike. Elleve lag skulle delta. Nå vil Kuorak prøve å få til et alternativ. Men også det ser ut for å bli utfordrende.

    – Når seriespillene er slutt i Norge og Sverige skal vi prøve å få til en turnering med tre-fire lag.

    Håkan Kuorak er klar på at dette vil skade Conifas navn veldig mye.

    – Vi prøver å finne ut av hva man gjør framover. Advokat er innkoplet, og Conifa undersøker om man skal gå til rettslige skritt etter dette.

    – Alle er like undrende Media i Frankrike har også forsøkt å få svar, og hotellet som var booket har selv avbooket alt. De har også gjort forsøk på å få tak i arrangøren, uten å lykkes.

    Kuorak understreker at dette ikke vil få følger for damenes World Championship 2022 som går av stabelen i India først i juli.

    – Dame-Vm går som vanlig, sier Kourak som nå begynner å planlegge 2023 EM, og 2024 Conifa-VM.

    Håkan Kuorak
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • – Jus gildet, de nohká árbevirolaš luossabivdu

    Deatnolaš Viktor Trosten lohká Kárášjoga sátnejođiheaddji árvalusa gieldit luossabivdu Deanu čázádagas 7 jahkái, fuones árvalussan. – Jus gildet, de gal nohká árbevirolaš luossabivdu. Buođđun ja golgadeapmi váldá luosaid main leat heajos genat. Albma luosat mat gođđet, eai mana buđđui. Jus mannet, de mannet čađa buođu, dadjá Trosten

    Viktor Trosten bivdimin
    Foto: Harry Johansen / NRK
  • Dikkis go doarredii bohccuid geaidnoráiggi

    Guorbmebiilavuoddji celkkii iežas sivaheapmin go diggi su vuostá álggii Luleju diggegottis gaskavahku. Son lea áššáskuhtton elliid biinnideames go skábmamánus 2019:s guorbmebiillain doarredii bohccuid geaidnoráiggi. Dáhpáhusa filbmii ja bijai sosiála mediaide. Das gullá go dadjá ruoŧagillii «Go eai oppa váibba ge! Diet šaddet Norrlándda sávrrimus boazun nie mo son daid bahkkeha». Sihke gálvo-ealáhussuorgi, eará vuoddjit ja sámediggi leat garrasit cuiggodan dagu. Vuoddji lea maŋŋá sms bokte átnon ándagassii dagus dihtii.

    Jager rein med lastebil
    Foto: SVT