Hopp til innhold

Rasismeforsker: – Så min familie er på laveste utviklingsnivå?

Realityserien «Paradise Hotel» på TV3 fremstilte Ketil Lenert Hansens nærmeste familie nederst på rangstigen. Fra TV-kanalens side ser man ingen grunn til å beklage direkte overfor Hansen og hans familie.

Skjermdump fra Ketil Lenert Hansens Facebook-profil

Rasisme- og diskrimineringsforsker ved Universitetet i Tromsø, Ketil Lenert Hansen, reagerte kraftig via sin egen Facebook-side, på måten realityserien «Paradise Hotel» fremstiller hans familie.

Foto: Skjermdump / Facebook

Kjetil Lenert Hansen

REAGERER KRAFTIG MOT PARADISE HOTEL: Rasisme- og diskrimineringsforsker, Ketil Lenert Hansen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det flommer nærmest over av negative reaksjoner fra samisk hold, etter at realityserien «Paradise Hotel» brukte et historisk bilde av samer i en episode.

Bildet ble brukt til å illustrere enkelte av realityseriedeltagerenes rangering i seriens tilsynelatende «deltagerhierarki».

En av dem som reagerer sterkt, er rasisme- og diskrimineringsforsker, Ketil Lenert Hansen, ved Universitetet i Tromsø.

Han har selv i mange år forsket og studert rasisme og samehets.

– Samer på laveste utviklingsnivå?

– Hva synes dere om at Paradise Hotel rangerer meg og min familie på laveste utviklingsnivå av mennesker?

Slik spurte Ketil Lenert Hansen retorisk på sin egen Facebook-side, og fikk enormt med støtte og respons i kommentarfeltet.

– Det er trasig at de bruker familiebildet vårt slik, og fremstiller samer på laveste nivå – med de assosiasjoner som det gir, sier Hansen oppgitt til NRK.

Den samiskspråklige avisa Ávvir har lagt ut videosnutten fra Paradise Hotel-episoden med offentlig tilgang, på nettvideotjenesten Vimeo (ekstern lenke).

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ORIGINALBILDET: Familien til Ketil Lenert Hansen. Bildet er tatt i 1897.

ORIGINALBILDET: Ketil Lenert Hansens familie, tatt i 1897 ved Kanstadfjorden i Lødingen i Nord-Norge.

Foto: Photoglob AG Zürich

Historisk bilde

Om bildet som realityserien etter manges mening misbrukte, forteller Hansen:

«Bildet er fra Kanstadfjorden i Lødingen kommune (1897). Nummer to fra høyre side er min bestemor (som da var 3 år gammel): Inger-Anna Andersen Svonni (født: 14. mars 1894), som holdes av min oldemor: Elen Olesdatter Sarri Svonni (født: 17. september 1859»

– Produsentenes skyld, ikke deltagernes

– Det første jeg tenkte er at dette er som et gufs fra fortida, hvor de rangerer oss på laveste nivå ispedd tulling med joik. Dette synes jeg ikke var hyggelig, sier Ketil Lener Hansen.

– Det må jo nevnes at det ikke var deltagerne som forårsaket dette, men produsentene av serien, tillegger han.

– Humoristisk grep «kom feil ut»

Line Vee Hanum

PRESSEKONTAKT I TV3: Line Vee Hanum.

Foto: Viasat

– Jeg må jo beklage hvis etterkommerne av dem som er på bildet synes dette er trist. Det har ikke vært vår hensikt å forulempe noen med denne sekvensen av programmet, sier TV3s pressekontakt, Line Vee Hanum til NRK.

– Det har ikke vært til hensikt å diskriminere noen eller trekke de parallellene. Ofte tas det humoristiske grep i Paradise Hotel, og vi ser at det i dette tilfelle kanskje er kommet litt feil ut.

– Det har ikke vært til hensikt å ha en rasistisk undertone.

– Forstår du at mange samer har oppfattet det nettopp slik?

– Ja, jeg ser at når man tar i bruk slike humoristiske virkemidler, så kan det tolkes i en annen retning enn slik det var ment.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Deltagerne i Paradise Hotel 2011.

OMSTRIDT TV-PROGRAM: Paradise hotel på TV3 med programleder Triana Iglesias fremst (pressebilde fra en tidligere sesong).

Foto: TV3

Usikkert om muslimer og romfolk

– Ville det vært tenkelig å bruke bilde eller bilder av eksempelvis muslimer eller romfolk på samme vis?

– Det er litt vanskelig for meg å si noe om hvilke vurderinger som redaksjonen har gjort. Men jeg tror at prinsippet med Paradise Hotel-humoren er at man kan gi sleivspark i alle retninger, da. Men det er ikke sårende eller vondt ment, svarer Hanum.

Ingen beklagelse direkte til familien

– Parallellene i akkurat denne episoden var at to av de kvinnelige deltagerne føler at de er en minoritet på hotellet, og ikke er anerkjent som likeverdige på hotellet. Omtrent slik som samene har hatt det i Norge.

– Kan Ketil Lenert Hansen og hans familie vente seg en direkte beklagelse fra dere?

– Det har jo ikke vært til hensikt å skade han på noen måte. Sånn sett blir det litt feil å gi en beklagelse overfor han, sier pressekontakt Line Vee Hanum.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK