Hopp til innhold

Ønsker ikke nasjonalpark

Fylkesmannen i Finnmark jobber med å etablere en nasjonalpark i Goahteluoppal i Kautokeino kommune. Nå har saken vært ute på høring og manger er imot fredning av området.

Områdene rundt Goahteluoppal

27 høringsforslag har Fylkesmannen i Finnmark fått, i prosessen rundt Goahteluoppal nasjonalpark. 11 er imot fredning av området, mens seks av høringene støtter forslaget som er lagt frem. Høringsfristen var 27. juni i år.

Sametinget har ikke bestemt seg for en endelig tilslutning eller avvisning av forslaget, det gjør de først etter de siste konsultasjonene med departementet.

Tre forslag for området

Fylkesmannen i Finnmark har lagt frem tre forslag for vern i Goahteluoppal, hvor man i alternativ A, Goahteluoppal nasjonalpark, vil verne et område på nesten 324 km2, et område nesten like stort som arealet til Oslo kommune.

Så er det alternativ B, Muvrrešáhpi landskapsvernområde, hvor B1 vil verne et område på 291 km2 og alternativ B2 et vern på 206 km2.

Her er foslaget fra Fylkesmannen i Finnmark som ble sent på høring.

LES OGSÅ: Kan bli aksjoner mot verneplaner

NSR og FeFo er i mot

Norske Samers Rikksforbund skriver i sin høringsuttalelse at de ikke kan akspetere noen av alternativene for vern, som er blitt foreslått i høringsdokumentet, og minner ot a eiendoms- og rettighetsforhold i Finnmark ikke er endelig avklart så lenge Finnmarkskommisjonen knapt har begynt sitt arbeid.

NSR mener også at kritikk av prosessen viser at målsetningene om urfolks og lokalbefolkningens innflytelse i beslutningsprosessen ikke er godt nok fulgt opp.

Finnmarkseiendommen, FeFo, går i mot ytterligere vern av FeFo-grunn og støtter ikke forlslaget om etablering av et nytt verneområde. Samme mener et enstemmig Finnmark Fylkeskommune.

Kautokeino Ap går klart i mot opprettelse av verneområde, og Ávjovárri Urfolksregion (kommunene Karasjok, Porsanger, Kautokeino) går sterkt imot at verneplanene gjennomføres, og mener det griper inn i samenes/lokalbefolkningens rett til å utøve tradisjonell virksomhet.

Andre som er imot er Kautokeino kommune, Guovdageainnu Sámiid Searvi, Badjineanu Gilisearvi, grunneier Berit Helene Gaino, reineier Peer Gaup og Reinbeitedistrikt 34- Aborašša, mener at selv om vern ikke setter store begrensninger for selve utøvelsen av reindrift, er de skeptiske til forslaget, og ønsker verneforslag B1 eller B2 om dette blir en realitet.

NRL støtter verneforslag

I utgangspunkter er ikke Norske Reindriftsamers Landsforbund, NRL imot verneområder, men i sin uttalelse skriver de at vern kan medføre restriksjoner i forhold til den praktiske reindriftsutøvelsen. NRL forutsetter at områdevern ikke medfører at reindriftsutøvelsen blir innskrenket ved restriksjoner og begrensninger.

Nils Henrik Sara
Foto: Thor Thrane / nrk

– Norske Reindriftssamers Landsforbund støtter vern, men ikke uten vilkår, for vern kan også medføre restriksjoner for reindriftsutøvere, sier leder i NRL, Nils Henrik Sara.

Sara legger også til at disse vreneplanene aktualiserer behovet for forskningsposjekter som omhandler forholdet ellom reindrift og områdevern.

Lokallag vil jobbe videre

Naturvernfobrundets lokallag i Guovdageaidnu, ber i sin høring om at det ikke må bli et spørsmål om vern eller ikke vern, men om å finne et kompromiss som alle kan leve med. Selv om de i utgangspunktet støtter naturvern, mener lokallaget at det er viktig å ta tid til videre informasjon og diskusjon slik at det til slutt kan bli gjort et vernevedtak med støtte i lokalbefolkningen.

Naturvernfobundet i Finnmark, Forum for natur og friluftsliv i Finnmark, Den Norske Turistforening og Marjja-Niillasa siida, er noen av de som støtter verneforslaget.

Vedtaket kan komme i år

Både Forsvarsbygg og HV-17 Finnmark, minner om at forsvaret har en patruljehytte i området, som de i perioder bruker. Forsvarsbygg minner om at de i perioder har behov for transprot med helikopter og ATV inn til denne hytten.

Flere instanser har ikke noen merknader til høringsforslaget.

Fylkesmannen i Finnmark skal nå gi sin anbefaling til Direktoratet for naturforvaltning, som igjen gir sin anbefaling til Miljøverndepartementet. Vernesaken blir så behandlet av regjeringen, og det endelige vedtaket fattes av Kongen i statsråd. Dette skal etter planene skje i år.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP