Hopp til innhold

Olli til AWG igjen

Sametingspresident Egil Olli representerer Samisk parlamentarisk råd på årets Arctic Winter Games i Canada.

Sametingspresident Egil Olli under åpningen av AWG 2010.

1. Sametingspresident Egil Olli under åpningen av AWG 2010 i Grande Prairie, Alberta, Canada.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg gleder meg, sier Olli. Han reiser til Canada sammen de samiske deltakerne på torsdag 1. mars.

Arctic Winter Games (AWG) arrangeres 4. til 10. mars i byen Whitehorse i den canadiske provinsen Yukon. AWG er vinterleker for ungdom fra de arktiske områdene, og til årets leker er det ventet cirka. 2000 deltakere og ledere.

Under AWG konkurreres det i mange forskjellige idretter. De ulike idrettskonkurransene og et spennende kulturprogram, gir deltakerne arenaer hvor de vil prestere, underholde og inspirere hverandre.

Styrker samhørigheten mellom urfolk

Samisk ungdom har siden 2004 vært deltagende i Arctic Winter Games. De har gjennom deltakelse i lekene fått mulighet til å delta i et stort internasjonalt idrettsarrangement, konkurrere med andre utøvere fra andre land og kulturer, og fått presentert sin kultur til et bredt publikum på en svært positiv måte.

Til årets AWG vil 24 skiløpere og et jentelag i fotball, samt to unge joikere, representere Sápmi.

Sametingene i Norge, Sverige og Finland er opptatt av å motivere unge samer til å satse på idrett på et høyt nivå, både nasjonalt og internasjonalt. Den samiske idrettsbevegelsen er en viktig kulturformidler på tvers av landegrensene og også internasjonalt i konkurranser som de arktiske vinterlekene.

Sametingspresident i Norge, Egil Olli, vil representere Samisk parlamentarisk råd under lekene i Whitehorse. Her vil han overvære de samiske ungdommene i konkurransesammenheng, dele ut medaljer, og møte representanter for lekene. Olli var også i Canada for to år siden under de arktiske vinterlekene i Grande Prairie, Alberta.

– For to år siden hadde jeg æren av å overvære Arctic Winter Games i Grande Prairie i Canada. For meg var dette en stor opplevelse. Jeg fikk oppleve at deltakelsen styrket samhørighet mellom de samiske ungdommene som kom fra norsk, svensk og finsk side av Sápmi. I tillegg ble samhørigheten vi følte med de andre urfolksgruppene og arktiske befolkningsgruppene som deltok i disse lekene ytterligere styrket, sier sametingspresident Egil Olli.


Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK