Hopp til innhold

OL-nei fra sametingskandidater i sør

Syv av åtte førstekandidater til sametingsvalget i Sør-Norge valgkrets støtter ikke planene om å arrangere vinter OL i Oslo i 2022.

Holmenkollen og Oslo er med i OL-kampen

OL-direktøren vil lokke med stolte norske idrettsøyeblikk.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

– Jeg sier nei til Oslo OL fordi det er et vanvittig pengeforbruk for noen få dager, spesielt med tanke på etterslepet på idretteshaller, og vi kan få mye mer for samme beløp som gavner hele befolkningen, og som er helsebringende på lang sikt, sier Kjellrun Wilhelmsen, som er 1.kandidat for Nordkalottfolket i Sør-Norge valgkrets.

Nesten samtlige lister som stiller til sametingsvalget i den sørligste valgretsen, der flesteparten av de stemmeberettigede bor i Oslo og omegn, mener det ikke bør bli noe av planene om OL i Oslo. Kun Høyres listetopp i Sør-Norge tar ikke standpunkt for eller i mot Oslo OL.

– Må styrke det samiske

Ann Finbog

Ann Finbog i Samefolkets Parti mener det heller bør bygges idrettsanlegg i Nord-Norge, som nesten ikke har idrettshaller, istedetfor å arrangere OL i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

De totale offentlige kostnadene knyttet til et OL om ni år er foreløpig beregnet til mellom 21 og 23 milliarder kroner. Oslo-borgere skal få si ja eller nei samtidig som de går til urnene ved stortings- og sametingsvalget.

Selv om OL-pengene neppe automatisk ville kommet andre idrettsformål til gode eller andre formål i samfunnet, mangler det ikke på samfunnsoppgaver i Oslo i forhold til byens samiske befolkning , sier Ann Finbog, som er 1.kandidat for Samefolkets parti i Sør-Norge valgkrets.

– Vi tenker jo også på det det samiske perspektivet her at det kunne gjerne vært flere samiske barnehager i Oslo, samiskundervisningen har i alle år blitt kritisert og her kan det tilføres penger for å få plass bedre tilbud, sier Finbog.

I likhet med de fleste andre sametingslistetoppene i sør mener også hun at breddeidretten i Norge bør tilføres mer penger.

Folkeavstemning

Monica Dervo

Monica Dervo (Frp) støtter heller ikke et OL i Oslo.

Foto: Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet er det partiet som i Oslo bystyre ivret for at kommunens innbyggere må få si sin mening om OL-planene. Flere i partiet mener at hele landet burde fått delta i en slik avstemning, fordi det er snakk om å bruke store deler av skattebetalernes penger.

Partiets førstekandidat i Sør-Norge, Monica Dervo, bor ikke i Oslo kommune, men er ikke i tvil om hva hun ville ha stemt ved en eventuell nasjonal avstemning.

– Jeg personlig vil i så fall stemme nei til OL i Oslo fordi jeg mener dette er feil bruk av fellesskapets penger, fordi det er mye annet som har et større behov for bruk av disse pengene enn det jeg mener et OL vil gi tilbake til fellesskapet, sier Dervo.

Frp på Stortinget fremmet forslag om en nasjonal OL-avstemning, men et flertall i stortingets Familie- og kulturkomitè avviste forslaget.

Glemmer ikke Tromsø

Marie Therese Nordsletta Aslaksen.

Marie Therese Nordsletta Aslaksen ønsket seg et OL i Tromsø. Hun mener det er ufint å planlegge et OL i Oslo som anslås å bli dyrere enn det som var planlagt i Tromsø.

Foto: Marita Valkeinen / Privat

Flere av sametingskandidatene i Sør-Norge viser også til måten Tromsøs OL søknad ble behandlet på som et viktig argument mot et eventuelt OL i Oslo.

De mener at Tromsø sine planer ble avvist på en vond måte. De viser til at mange undrer seg over at idrettens ledere som mente at Tromsø-OL ville bli for dyrt, nå er villige til å arrangere et langt dyrere OL i Oslo.

– Jeg var for et OL i Tromsø i Nord-Norge, og nettopp på grunn av den prosessen som Tromsø ble utsatt for er jeg i mot OL i Oslo, sier Marie Therese Nordsletta Aslaksen, (1.kandidat for lista Samer sørpå), som forøvrig mener at pengene bør brukes på å rette opp mangler i dagens tilbud til byens befolkning.

Også Ann Finnbog (Samefolkets parti) og førstekandidat for Norske Samers Riksforbund, Kirsti Guvsam (NSR), trekker fram behandlingen som Tromsø fikk da de søkte om OL.

– Som same og nordlending glemmer jeg ikke hvordan Tromsø
ble behandlet av de samme idrettsbyråkratene og idrettslederne som nå ivrer for et OL i Oslo, sier Finbog.

– Det ble nei til Tromsø fordi man ikke hadde råd til dette, da er det naturlig at man heller ikke har råd til å ha et OL i Oslo, sier Guvsam.

– Det er Nord-Norge sin tur

Ellen Inga Varsi (Árja)

Ellen Inga Varsi (Árja) mener et eventuelt neste OL i Norge bør legges til Nord-Norge.

Foto: Per Inge Oestmoen

Ellen Inga Varsi, som er listetopp for Árja i Sør-Norge er opptatt av at et eventuelt OL i Oslo kan føre til mindre penger til samiske kulturformål og andre kulturaktiviteter i Oslo. Dessuten bør neste OL i Norge legges til Nord-Norge, mener hun.

– Det er fullt mulig å arrangere et OL i Nord-Norge når tiden igjen er inne for et slikt stort arrangement i Norge, jeg synes ikke det er riktig å alltid legge slike store arrangementer til Sør-Norge, sier Varsi.

– Støtt heller samisk idrett

Kirsti Guvsam

Kirsti Guvsam (NSR) ønsker at samisk idrett vil bli mer tilgodesett med statlige midler i framtiden.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Kirsti Guvsam (NSR) mener det er viktig å få myndighetene til bruker mer penger på å styrke samisk idrett, framfor å arrangere OL i Oslo til flere milliarder.

- Har man råd til OL i Oslo bør man ha råd til å styrke samisk idrett, sier Guvsam.

Hun presiserer at NSR ikke har ikke tatt noen stilling for eller mot OL i Oslo. Guvsam bor i Møre- og romsdal og kan dermed ikke stemme over OL spørsmålet, men hun er klar på at hun ville ha stemt nei, dersom hun hadde bodd i Oslo.

Avventer regjeringens avklaring

Rita Leinan

Rita Leinan (H) er den eneste av de åtte listetoppene i Sør-Norge valgkrets som ikke tar standpunkt for eller i mot OL i Oslo.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

Høyres førstekandidat, Rita Leinan, er den eneste av førstekandidatene som i NRK Sápmis spørrerunde ikke gir uttrykk for sæskilt standpunkt i OL-saken. Hun viser til at partiet sentralt ikke har tatt stilling til saken.

– Hvis regjeringen velger å støtte Oslos søknad, vil den fremme sak om statsgaranti som må få flertall i Stortinget, og når så regjeringens vurdering, med oversikt over kostnader og konsekvenser foreligger, vil Høyre på Stortinget ta stilling til dette, skriver Leinan i sitt svar om Same-Høyres OL-standpunkt i Sør-Norge.

– Stem NEI!

Presidentkandidat for Arbeiderpartiet på Sametinget, Vibeke Larsen, oppfordret tidligere denne uken alle sametingsvelgere i Oslo om å stemme nei ved folkeavstemmingen om Vinter-OL i 2022.

Jørn Gaski

Jørn Are Gaski (Ap) er også en av syv listetopper i Sør-Norge som sier nei til OL i Oslo.

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Larsen mener det er for mange idrettstopper fra Tromsø-prosessen som nå er involvert i Oslo-prosessen.

Arbeiderpartiets 1.kandidat i Sør-Norge, Jørn Are Gaski, støtter fullt ut Larsen sitt syn, og er dermed tydelig på at heller ikke han vil ha et OL arrangement i Oslo i 2022.

Oslo kommune tilhører valgdistriktet Sør-Norge valgkrets under sametingsvalget. Kretsen har totalt 2247 stemmeberettigede.

Video Må handle raskt

Kartet viser hvilken løsning som planlegges i forhold til arenaer på Østlandet ved et eventuelt OL i Oslo.

Foto: Nyhetsspiller

Korte nyheter

  • Oaivvilda ságastallan internáhtaid birra lea menddo ovttalágan

    Skuvlainternáhtaid eallin maŋŋil soađi lea šaddan gillámušhistorjá. Dan oaivvilda okta Davvi-Norgga eanemus dovddus servodatkritihkkáriin, gii ieš lea orron internáhtas bajásšattadettiin.

    – Ii olmmoš sáhte čállit movttegis historjjá. Galgat gávdnat surgadisvuođa ja eanemus lági mielde muitalit bahávuođa birra mii dáhpáhuvai internáhtain, dadjá Odd Mathis Hætta.

    Ovddeš vuosttašamanueansa ássá Álttás, muhto lea eret Siebes gilážis Guovdageainnu suohkanis. Son lea ieš ássan internáhtas Guovdageainnus 50-logus.

    Dál su suhtada almmolaš muitalus skuvlainternáhtaid eallima birra maŋŋel soađi. Su oainnu mielde lea šaddan eanaš muitalus givssideami ja vearredaguid birra.

    – Dat gal ii doala deaivása. Mánát ohppe sosialiseret ja besse oahpásnuvvat eará giliid mánáiguin. Ollugat čatne ustitvuođa eallináigái, dadjá Hætta.

    – Dat lei olu oahpaheddjiid duohken mo oahppiid áigodat internáhtain lei, njulgestága, lohká sosialantropologa ja ovddeš Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna lahttu, Ivar Bjørklund.

    Son oaivvilda ahte dat mii dáhpáhuvai internáhtain maŋŋel soađi, lei hui ollu dan duohken makkár jurdagat oahpaheddjiin ledje.

    Go vel dáruiduhttin ii lean ge šat nu čielga áigumuš, de ain ledje sii geat doaimmahedje dan.

    – Nu ožžo oahppit hui iešguđetlágán vásáhusaid. Muhtun buorit ja muhtun heajos, lohká son.

    Ivar Bjørklund lea ovtta oaivilis ahte dat mii lei positiiva dáruiduhttima doaimmain, lei ahte ollu mánát ožžo oahpu.

    Muhto: – Haddi dan oahppus lei sin gielalaš ja kultuvrralaš duogáš. Dát lea mii gieđahallojuvvo kommišuvdnaraporttas ja mii lei Stuorradikki mandáhtta.

    Su mielas galggašii lea váttis oaidnit mo dáruiduhttin lei riggodahkan sámi mánáide.

    – Tragedia lei ahte Norgga politihkkárat eai sáhttán govahallat ahte skuvlavázzin ja čálgoburiide searvan livččii sáhttán dáhpáhuvvat sámi ja kvena kulturvuođu eretváldima haga.

    Loga ášši dárogillii:

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 57 duššan dulvái Brasilas, 70.000 báhtareamin

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 57 olbmo leat duššan, ja máŋggas leat jávkosis

    Nu čállá NTB.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo