Hopp til innhold

Rypejeger er sint på nye jaktregler

Steinar Sørensen (63) fra Kirkenes mener det er umulig å jakte lovlig etter at Finnmarkseiendommen kom med nye jaktregler.

Steinar Sørensen

Steinar Sørensen med jakthunden Tell.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Den erfarne rypejegeren er klar for årets rypejakt, men han klarer ikke helt å glede seg. FeFo har nemlig innført nye regler for småviltjakt, og disse reglene er ikke lette å leve opp til, sier Sørensen.

Det største problemet er alle de nye jaktsonene fylket er delt opp i. Nå må man melde i fra til FeFo når man er ferdig i et område og skal inn i en annen sone.

– Jeg vet ingen annen råd enn å sende røyksignaler til FeFo, for det finnes jo ikke dekning alle steder i Finnmark, og ikke har man med seg datamaskin på jakt heller, sier Sørensen oppgitt.

Nye soner i fylket

For ham og de to jaktkameratene hans er det ikke så enkelt å vite akkurat hvilken sone man ska jakte i, for det kommer an på vær å vind hvor det passer å jakte.

De nye reglene krever at man når man kjøper jaktkort vet akkurat hvilken sone man kommer til å jakte i og nøyaktig tidspunkt.

Fylket er altså delt inn i 130 jaktsoner. Før kjøpte man kort enten for hele fylket, eller pr. kommune, og det var heller ikke nødvendig med denne registreringen når man flytter på seg.

Steinar Sørensen har jaktet i snart 40 år, og han ser forandringene tydelig. For det første er det mindre ryper nå, og for det andre er det blitt flere å flere regler å forholde seg tid.

– Jeg kommer sikkert til å være sint på FeFo alle de fem dagene jeg er på jakt. sier han.

Dette er nytt i år

Fylket er delt inn i 130 jaktfelt. Jegerne skal oppgi jaktfelt før jakta tar til. Som tidligere er det innført dagskvoter for hønsefugl. Jaktkortene skal aktiveres før jaktstart.

Ved aktivering av jaktkortet, oppgir jegerne i hvilket av de 130 jaktfeltene de planlegger å jakte, dag for dag. Aktiveringen er ikke bindende, og man står fritt til å jakte andre jaktfelt innenfor sin kortkategori.

Sesongkort skal aktiveres på www.smavilt.no før jakt enten via internett eller hos lokal jaktkortselger. Aktiveringen og fangstrapportering skjer etter innlogging med jaktkortnr og passord.

– Mange har misforstått reglene

De nye reglene skaper tydeligvis mye forvirring, sier småviltansvarlig Einar Asbjørnsen ved FeFo. Han tror at reglene misforstås av mange, men at det går seg til når folk venner seg til endringene.

– Det er ikke meningen at man skal rapportere underveis, men rapportere etter jaktslutt hvor man har jaktet, hvis man har krysset jaktsonene, poengterer Asbjørnsen.

For finnmarkinger er det lov å jakte i hele kommunen, selv om man har kjøpt kort for bare en bestemt sone innenfor kommunen. Det samme gjelder for hele fylket når man kjøper jaktkort for hele fylket.

Rypejakta i Finnmark starter 10. september.



Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK