Hopp til innhold

Ny rapport viser at språket i reindrifta har blitt dårligere

Sametinget gir ut årlig en rapport om situasjonen for samisk språk i Sverige. Hvilke tiltak som er gjort og
hvordan språkene utvikler seg. Språkrapporten viser at reindrifta ikke lenger er den sterke språkarenaen slik den var tidligere.

Dette bekrefter reindriftutøver og leder i Semisjaur-Njarg fjellsameby i Sverige Anders Erling Fjällås.

– Da jeg var barn, var det mest samisk man hørte på fjellet, men nå er det svensk. Og jeg er ikke så gammel, det er nok 30-40 år som har gått. Nå prates det svensk ispedd samiske ord. Man hører enkelte ord, men ikke språket. De som snakker språket blir bare eldre og eldre. Det er noen unge som har begynt å lære seg pitesamisk. Men det er veldig få i dag som snakker pitesamisk.

To som jobber for å bevare samiske språk, mener situasjonen er alvorlig.

– Det er en alvorlig situasjon fordi reindriften ikke lenger er en språkbærer. De naturlige ordene fins i naturen. Det er der samisk språk lever og hvor vi bygger under det samiske. Jeg syns situasjonen er alvorlig, sier leder i Giellagáldu Per-Eric Kuoljok.

– Det viser hvordan språksituasjonen er i det samiske samfunnet. Stadig færre kan lese, skrive og snakke samisk. Vi må finne nye arenaer, sier ordfører i svenske Sametingets språknemnd Ulla-Karin Sarri.

Korte nyheter

  • Olu olgoriika turisttat johtet Lappis

    Olgoriika turisttat leat mátkkoštan Lappis olu vel juovllaid maŋŋel ge. Finavia loguid mielde Lappis, nugo Roavvenjárgga, Gihttela, Avvila ja Guossáma girdišiljuid bokte girde jagi vuosttaš mánuid birrasiid 700 000 turistta, mii lea 18% eanet go diibmá.

    Avvila girdihápman - Ivalo flyplass
    Foto: Yle Sápmi
  • Ráđđehus dahká rievdadusaid mánáidsuodjalusas

    Mánáid- ja bearašministtar Kjersti Toppe ovdanbuvttii duorastaga mánáidsuodjalusa ođđa strategiijaplána.

    Earret eará árvaluvvo gielddalaš ássandoaibmabijut institušuvnnaid alternatiivvain muhtun mánáide. Seammás eai galgga institušuvnnat ieža addit dearvvašvuođafágalaš divššu.

    Ođastus fátmmasta danin maiddái dearvvašvuođasuorggi. Ođastus biddjo ovdán 2025 giđa.

  • Máksán 1,45 miljárdda ruvnnu náhkkeboanddaide

    Stáhta lea dássážii máksán 1,45 miljárdda ruvnno náhkkeboanddaide geat bággehallet heaitit.

    Stuoradiggi mearridii geassemánus 2019 heaittihit náhkkeealáhusa ovdal guovvamánu 1. b. 2025. Dalle árvvoštalai ráđđehus ahte ealáhusa heaittiheapmi máksá 505 miljovnna ruvnno.

    Šibitdoallu lea ieš rehkenastán ahte heaittiheapmi boahtá máksit unnimusat 2,3 miljárdda ruvnno, nu čállá Nationen.

    Pelsoppdrett mink
    Foto: Tor Saltrøe / NRK