Hopp til innhold

Ildsjel overtar ansvaret i KIL

Mikkel Isaksen Bongo(74) ble valgt som ny leder i Kautokeino idrettslag.

Mikkel Bongo

Mikkel Bongo mottar nøkler til sjefskontoret hos tidligere lederen Svein Ole Sandvik.

Foto: Jan Ole Buljo / Privat

– Nå er ringen sluttet, sa Bongo etter at han ble valgt som leder i et ekstraordinært styremøte tirsdag.

Ildsjel tok ansvar

For noen år siden ble Mikkel Bongo valgt til årets ildsjel i sports Norge.

Mikkel Bongo

Viser fram kniksenstatuetten.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Han har ledet Kautokeino IL tidligere. Han har også flere år bak seg som hovedtrener for seniorlaget i fotball.

I år 1993 ble han æresmedlem Kautokeino IL. Samme år ble han utpekt til kniksenpris.

Han er også tidligere landslagssjef for det samiske landslaget.

Tross den lange merittlisten, var han lenge i tvil om han skulle bli den øverste lederen i idrettslaget.

– Jeg nektet lenge å ta vervet på grunn av den høye alderen min, sier han.

Ledervervet er bra for helsen

Andre begrunnelsen for at Bongo ikke ønsket å lede idrettslaget er nedsatt hørsel.

Men Bongo trener tre ganger daglig for å vedlikeholde helsa. Uten trening er han sikker på at han vil bli syk.

– Jeg var litt skeptisk å akseptere ledervervet, men på den andre siden kan dette hjelpe meg mot sløvhet. Dette er en jobb som krever mye tenking, sier han.

17 forespurte takket NEI

Å lede et idrettslag er tydeligvis ikke et drømmeoppdrag i Kautokeino. Valgkomiteen i idrettslaget ble avvist av samtlige 17 kandidater som fikk forespørsel til ledervervet før årsmøtet i januar.

Ønsker å endre organisasjonsmodellen

Mikkel Bongo mener idretten er alt for konservativ i forhold til måten den er lagt opp, og tror ikke at organisasjonsmodellen er fornyet siden år 1938.

– Jeg ønsker å endre organisasjonsmodellen, og ser på det som en motiverende faktor for meg, sier han

Publisert Oppdatert

Mer fra NRK Sápmi

samisk sølv

Gullsmedens råd: Slik holder du sølvet blankt

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Ođđasat - norsk

    Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen