Hopp til innhold

Krisen i reindriften tærer på – våre eksperter svarer om psykisk helse

NRK har invitert fagfolk som kan svare på dine spørsmål om vanskelige tanker og psykisk helse i Sápmi.

Anne Marja Hætta, Monica Boine, Arnhild Somby og Håkon Mudenia

SVARER PÅ DINE SPØRSMÅL: Journalist Ánne Márjá Hætta, Monica Boine og Arnhild Somby fra SANKS og journalist Håkon Mudenia.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

De siste ukene har NRK fortalt om krisene i reindrifta, og hvordan dette påvirker den psykiske helsa.

Våre eksperter fra SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus) svarte på publikums spørsmål om psykisk helse.

  • Arnhild Somby, overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
  • Monica Boine, miljøterapeut

Alle spørsmålene finner du lenger ned i artikkelen. Her er noen av svarene:

K Anti spurte om:

«Hvordan skal man takle og leve med belastninger man må stå i, og som man ikke har kontroll over, men som preger hverdagen maksimalt eksempelvis klimaendringer, nasjonalplitiske beslutninger som har negative konsekvenser for reindriften.»

Arnhild Somby svarte:

«Hei. Et viktig spørsmål som vi vet mange tenker på.

De store miljøspørsmålene er det vanskelig å få gjort noe med i hverdagen, og da kan det være lurt å ha fokus på det vi faktisk kan ha kontroll over ift. dette, og hvordan tilpasse oss disse endringene.

Jeg anbefaler å unngå eller begrense å lese kommentarfelt som flommer over av hets mot reindrifta. Særlig viktig her å hjelpe barn/ ungdommer å håndtere sosiale medier der det er mye hets omkring dette.

Når nasjonalpolitiske beslutninger har negative konsekvenser for reindrifta kan det være en hjelp å ha kontakt med reindriftsorganisasjoner, Sametinget for dialog og hjelp til å finne løsninger for å tilpasse seg de politiske føringene.»

Anonym spurte:

«Hvorfor er det blitt sånn at folk ikke snakker så mye om problemene som finnes innenfor reindrift? Hvorfor er det så vanskelig å snakke om?»

Arnhild svarte:

«Dette er det nok flere ting som bidrar til: mange forteller om at det å holde bekymringene "innad" beskytter mot å vise sin sårbarhet, er redd for at det kan oppfattes som "et tegn på svakhet" å fortelle om slike ting, det kan ha sammenheng med at man har gjennom historien har måttet tåle mye rasisme og hets og at man dermed beskytter seg selv og sine ved å ikke fortelle om bekymringer/ belastninger, mens andre igjen forteller om at man ikke vil føre skam over familien.

Det er ofte vanskelig å snakke om belastninger og bekymringer fordi man er i en sårbar situasjon og det blir veldig personlig for oss.»

Anonyma jearai:

«Mu mielas lea ollu drikkepreassa beassážiin, maid sáhtán dadjat jos in hálit juhkat? Muhto háliidan leat mu skihpáriiguin..»

Monica vástidii:

«Bures. Mun lean ožžon nuorain tipsa, mo sáhttá festet vaikko it juga alkohola:

Váldde juhkanbohtala masa leat seaguhan sávtta, jusa dahje eará maid liikot juhkat, ja daja ahte it sáhte juogadit bohtala go it hálit sidjiide njoammuhit koronavirusa dahje herpesa ;)

Nubbi lea ahte lea dehálaš duosttat dadjat maid don oaivvildat, ahte it hálit juhkat, muhto háliidat leat sin fárus goitge.

Mu mielas lea hirbmat buorre ahte muhtumat eai juga, go sii sáhttet omd. bearráigeahččat skihpariid, mii fas buktá oadjebasvuođa buohkaide. Seammas čájehat ahte sáhttá leat somá vaikko ii juga.

Sávan buori feastta ja beassážiid dutnje!»

NRK vástida: Psyhkalaš dearvvašvuohta Sámis

NRK bovde fágaolbmuid vástisdit gažaldagaid váttis jurdagiid ja dovdduid, ja psyhkalaš dearvvašvuođa birra.

Daid maŋemus vahkuid lea NRK muitalan iešguđet hástalusaid birra mat leat boazodoalus, ja mo dát váikkuha olbmuid psyhkalaš dearvvašvuhtii.

Gaskavahkku dii. 18.00 - 21.00 vástidii NRK du gažaldagaide, mii guoská psyhkalaš dearvvašvuhtii Sámis.

Mii ovttasbargat fágačehpiiguin Sámi našuvnnalaš gealbobálvalusas (SÁNAG):

  • Arnhild Somby, váldodoavttir ja spesialista mánáid-ja nuoraidpsykiatriijas (vástida dárogillii)

  • Moncia Boine, birasterapevta (vástida dáro- dahje davvisámegillii)

Korte nyheter

  • Stor interesse for veiutbygging

    Statens vegvesen skal bygge 2,2 kilometer ny vei på E6 mellom Olderfjord og Lakselv i Finnmark.

    Dagens bru over Vuolmmašjohka er ifølge Statens vegvesen smal og i dårlig forfatning. Brua ligger i bunnen av en bakke, med en skarp sving mot sør.

    – Ved å bygge ny bru og oppgradere og bygge ny tilstøtende vei, blir det både bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på E6 langs Porsangerfjorden, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

    Oppgradering og nybygging av veg – 2,25 kilometer

    En ny bru over Vuolmmašjohka skal være 86 meter lang over tre spenn. I tillegg skal to avkjørsler utbedres, mens tre avkjørsler stenges. Krysset til kommunal vei skal også flyttes ogtilI tillegg til bygging av ny vei, skal det også ryddes opp i terrenget etter den gamle veilinja.

    Den gamle brua og deler av gammel vei skal fjernes.

    Totalt er det ti entreprenører som har lagt inn anbud. Billigst er Alta-firmaet HAK Entreprenør AS med et anbud på 83.351.850 kroner.

    – Nå skal vi foreta en tilbudsevaluering og kontrollregne på tilbudene. Vi tar sikte på å undertegne kontrakt i løpet av januar. I beste fall kan arbeidet på veien starte opp i februar neste år, sier byggeleder Juho Sirjola i Statens vegvesen i en pressemelding.

    Det er forventet at byggingen vil ta om lag 20 måneder.

  • Eurohpá Uniovdna ođđa láhka eastada vuvddii duššadeami

    Eurohpá Uniovdna lea odne soahpan lágas mii gieldá fitnodagaid vuovdimis buktagiid, mat ovddidit vuvddiid duššadeami. Bálbmaolju, gáffe ja šibitbiergu leat buktagat maidda masa dát sáhttá váikkuhit. Láhka gáibida fitnodagaid duođaštit, ovddiditgo sin buktagat vuvddiid duššadeami. Go láhka váldo atnui, de fitnodagain lea guokte jagi áigi vuogáiduvvat dasa.

  • Russland vil innføre rubler i Kherson

    De russiske okkupasjonsmyndighetene i ukrainske Kherson vil innføre rubler som valuta i regionen.

    Fra 1. januar vil ikke lenger den ukrainske valutaen hryvnja bli godkjent, kunngjorde den Moskva-innsatte guvernøren Vladimir Saldo i en video på Telegram tirsdag.

    Han viste til hryvnjaens nedgang på grunn av Ukrainas økonomiske problemer som grunn for avgjørelsen, og sa at valutaen er i ferd med å «bli til papir».

    I Kherson er regionhovedstaden med samme navn og flere andre landsbyer igjen under ukrainsk kontroll. Mesteparten av regionen blir imidlertid stadig kontrollert av russiske styrker.

    Valutaavgjørelsen, som første ble kunngjort i oktober, er et ledd i Russlands forsøkte annektering av regionen.

    Ukrainske hryvnja har mistet rundt 50 prosent av verdien mot dollaren siden krigen brøt ut. Rubelen har vært offisiell valuta i regionene Luhansk og Donetsk, som også er blitt erklært annektert, i en stund allerede. (NTB)