Hopp til innhold

Historisk ordbok utgis

Sørsamiske ord som kun de eldste i dag kjenner til, vekkes til live i den aller første norsk-sørsamiske ordboken som gis ut i dag.

Bøker

Illustrasjonsbilde.

Foto: www.colourbox.com

Lajla Mattsson Magga

Sørsamisk forfatter Lajla Mattsson Magga. Pressebilde.

Foto: Sara Marja Magga/Iđutforlaget

– Ordboken er jo blitt til fordi er mange mennesker, spesielt ungdommer, som i dag har problemer med å finne alle de sørsamiske ordene som de trenger. Ikke alle kan språket, sier forfatter av ordboken Daaroen-åårjelsaemien baakoegærja, Lajla Mattsson Magga.

Magga, som opprinnelig er fra Jämtland i Sverige, er kjent for sitt engasjement og arbeid med det sørsamiske språket. Hun har sammen med språkforsker Knut Bergsland, gitt ut Åårjelsaemien-daaroen baakogærja i 1993, og har også skrevet en rekke barnebøker på sørsamisk.

Mange rapporter slår fast at det sørsamiske språket , som om lag 500 personer snakker i dag, er et truet språk. Utdanning, forskning og andre språkprosjekter er en viktig forutsetning for at revitalisering av språket skal kunne skje, heter det i en rapport fra 2005 .

NY ORDBOK FOR SYDSAMER

Motiverende

– Dette er helt fantastisk, spesielt for oss som bruker språket. Det å endelig få en ordbok fra norsk til sørsamisk, vil gjøre det mye enklere for både elever og lærere, sier Elin Fjellheim.

Fjellheim er prosjektleder og lærer ved Elgå skole i Engerdalen, et av de områdene hvor det truede sørsamiske språket i dag snakkes. Hun er veldig glad for at ordboken nå endelig er lagd.

– Vi har sett frem til dette i mange, mange år, sier Elin Fjellheim.

Gamle sørsamiske ord

Norsk-sørsamisk ordbok
Foto: Iđutforlaget

Kildene til ordboken går mer enn 100 år tilbake i tid. Mange av ordene og ordforklaringene gjelder forhold som hører fortiden til. Gamle bruksmåter fra reindriften er nå erstattet av nyere begreper, og ordboken gir derfor også et tverrsnitt av den sørsamiske kulturhistorien.

Ordboken skal også dekke de sørsamiske dialektene som fra gammelt av har vært snakket fra Helgeland og sørover, samt fra Umealven på svensk side, skriver forlaget i en pressemelding.

Lajla Mattsson Magga forteller at det har vært et tidkrevende arbeid med å finne ordenes betydning, spesielt har det vært utfordrende når det gjelder de gamle ordene. Til det har man derfor fått hjelp av eldre sørsamer som har forklart de ulike ordenes betydning.

Ordboken blir utgitt i dag og lanseres førstkommende lørdag på Saemien Sijte i Snåsa.

Korte nyheter

  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Beassaba UKM riikkafestiválii duodječájáhusain

    Les på norsk.

    Anna Kalvåg ja Isak Øvrevoll beassaba UKM riikkafestiválii goabbat duodječájáhusain.

    Dan čállá Hábmera kulturskuvla iežaset siidduin. Oktiibuot njeallje oahppi Hábmera kulturskuvllas besset riikkafestiválii.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen beassaba gis Bådåddjoi sudno lávlagiin «Glømte ting».

    – Mii sávvat didjiide ollu lihku, ja leat hui rámis dinguin, čállá kulturskuvla.

    Riikkafestivála lágiduvvo Bådådjos geassemánu 21.-25. b. Olles 500 nuorat besse viidásabbot iežaset fylkkafestiválain, ja besset deaivvadit Bådådjos geassemánus.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Sluttet å drikke for over et år siden

    Loga sámegillii.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden.

    – Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen, forteller han i podkasten Gozuid alde. Se hele episoden i tekstet versjon her.

    Brannfakler, tabuer og løse kanoner. Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk sprenger grensene for hva som er lov å snakke om i Sápmi.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden. - Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen.