Hopp til innhold

Finske laksefiskere opprører Norge: – Dette er uetisk

I to uker har laksefiskere fra Finland fått fiske på Tanaelva selv om det er forbudt. Valde Ranttila (58) takker sin finske president for muligheten. Dette gjør norske myndigheter rasende.

Geahča ášši sámegillii.

– Fra norsk side er vi opprørt over utviklingen, og tar sterkt avstand fra fisket på finsk side, skriver statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima- og miljødepartementet i en e-post til NRK.

Han bruker enda sterkere beskrivelse:

– Dette er et uetisk fiske, hvor en liten gruppe fiskere tar ut laks som er fredet for å sikre laksefisket for fremtidige generasjoner.

Enige om fiskeforbud

Norge og Finland ble allerede i april enige om at all fiske etter laks i både Tanavassdraget og Tanafjorden skulle forbys denne sommeren. Tilfellet var det samme også i fjor.

Årsaken er sterkt svekkede laksestammer, og det produseres ikke lenger høstbart overskudd.

Les også Syv år med laksevern av Tanavassdraget møter motstand

Tradisjonelt samisk fiske

Fiskeforbudet er innført på norsk side, men finske myndigheter har brukt lengre tid på å få godkjent vedtaket om forbud.

Den finske presidenten må først underskrive lovvedtaket i Riksdagen før den kan settes i kraft. Dette har tatt tid, og derfor kan ikke finske borgere nektes å fiske.

Valde Ranttila dro i land en laks på 5-6 kilo tirsdag kveld. På Facebook sendte han en spesiell hilsen:

Takker den finske presidenten for laksen.
«Takk til vår president Sauli Niinistö for at du lot oss fiske laks på den berømte Tana. Hilsninger til den norske kongen.»

58-åringen bryr seg lite om det norske raseriet.

– President Sauli Niinistö har langt viktigere ting enn laks å tenke på nå, Nato-medlemskapet og krigen i Ukraina, sier Ranttila til NRK.

Han er ikke enig i at han og lokalbefolkningen utgjør noen trussel for tanalaksen.

Les også No startar laksefisket – i elvane som ikkje er «tomme»

87-åring lar seg ikke stoppe

Ved en av de aller beste strykene, Jalvi i Storfossen, møter NRK 87-åringen Ándde Niillas Länsman.

– Foreløpig har jeg ikke fått laks, men jeg hadde en på kroken nettopp, sier han.

Veteranen synes det er trist at hans naboer og slektninger på norsk side ikke er å se ved elva.

– Vi samer har aldri fisket slik at elva ødelegges. Da ville vi ødelagt for oss selv. Derfor må vi som bor her både på norsk og finske side, kunne fiske litt, sier han.

Trolig kommer den finske presidenten til å godkjenne loven som forbyr fisket i løpet av få dager, ifølge Yle Sápmi.

Men Länsman vil ikke la seg stoppe.

Ándde Niillas Länsman
– Jeg skal fortsatt fiske fordi en del av elva ved mitt bosted er min private eiendom. Politiet kan bare komme.

– Helt ufattelig

Noen mil lenger opp i dalen, på norsk side, rusler Per Andreas Holm (54) til den hvelvede elvebåten sin.

– Først fikk vi beskjed om vi kanskje ville få fiske i totalt fire døgn, men så snudde myndighetene. Det var et skikkelig slag. Jeg hadde gledet meg til den ene laksen, sier bonden fra bygda Sirma.

Han var med på elva som 4-åring, og har fisket laks hver vår med drivgarn.

Holm fatter ikke at beboerne på finsk side får fiske, men kritiserer dem likevel ikke.

Per Holm
– Det er helt ufattelig at det har blitt slik. For meg tærer det skikkelig på humøret. En del av meg er borte fordi jeg ikke kan fiske laks.

Har bedt Finland gripe inn

Statssekretær Aleksander Øren Heen sier de har dialog med finske myndigheter.

– Vi har gjentatte ganger bedt dem gripe inn overfor de som nå fisker laks i Tanavassdraget, skriver han til NRK.

At fisket ikke stanses er i strid med enigheten landene oppnådde i april, mener han.

Finske statsborgere har også fisket med drivgarn i to uker. Om det sier statssekretæren:

Drivgarnfiske på finsk side av Tanaelva.
– Vi er svært opprørt over utviklingen, og bekymret for den skade det finske fisket kan påføre sårbare bestander i norske sidevassdrag.
– Et fiske kan forlenge prosessen med å gjenoppbygge laksebestandene i Tanavassdraget, og i verste fall sette hele denne prosessen i fare, sier Øren Heen.

Geahča video dán birra:

Les også Ny rapport: Villaksen trua av lus og rømd oppdrettslaks

Arne Jørrestol. Forskningsfangst på Agdenes i Trondheimsfjorden

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring