Hopp til innhold

Finske laksefiskere opprører Norge: – Dette er uetisk

I to uker har laksefiskere fra Finland fått fiske på Tanaelva selv om det er forbudt. Valde Ranttila (58) takker sin finske president for muligheten. Dette gjør norske myndigheter rasende.

Geahča ášši sámegillii.

– Fra norsk side er vi opprørt over utviklingen, og tar sterkt avstand fra fisket på finsk side, skriver statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima- og miljødepartementet i en e-post til NRK.

Han bruker enda sterkere beskrivelse:

– Dette er et uetisk fiske, hvor en liten gruppe fiskere tar ut laks som er fredet for å sikre laksefisket for fremtidige generasjoner.

Enige om fiskeforbud

Norge og Finland ble allerede i april enige om at all fiske etter laks i både Tanavassdraget og Tanafjorden skulle forbys denne sommeren. Tilfellet var det samme også i fjor.

Årsaken er sterkt svekkede laksestammer, og det produseres ikke lenger høstbart overskudd.

Les også: Syv år med laksevern av Tanavassdraget møter motstand

Tradisjonelt samisk fiske
Tradisjonelt samisk fiske

Fiskeforbudet er innført på norsk side, men finske myndigheter har brukt lengre tid på å få godkjent vedtaket om forbud.

Den finske presidenten må først underskrive lovvedtaket i Riksdagen før den kan settes i kraft. Dette har tatt tid, og derfor kan ikke finske borgere nektes å fiske.

Valde Ranttila dro i land en laks på 5-6 kilo tirsdag kveld. På Facebook sendte han en spesiell hilsen:

Takker den finske presidenten for laksen.
«Takk til vår president Sauli Niinistö for at du lot oss fiske laks på den berømte Tana. Hilsninger til den norske kongen.»

58-åringen bryr seg lite om det norske raseriet.

– President Sauli Niinistö har langt viktigere ting enn laks å tenke på nå, Nato-medlemskapet og krigen i Ukraina, sier Ranttila til NRK.

Han er ikke enig i at han og lokalbefolkningen utgjør noen trussel for tanalaksen.

Les også: No startar laksefisket – i elvane som ikkje er «tomme»

87-åring lar seg ikke stoppe

Ved en av de aller beste strykene, Jalvi i Storfossen, møter NRK 87-åringen Ándde Niillas Länsman.

– Foreløpig har jeg ikke fått laks, men jeg hadde en på kroken nettopp, sier han.

Veteranen synes det er trist at hans naboer og slektninger på norsk side ikke er å se ved elva.

– Vi samer har aldri fisket slik at elva ødelegges. Da ville vi ødelagt for oss selv. Derfor må vi som bor her både på norsk og finske side, kunne fiske litt, sier han.

Trolig kommer den finske presidenten til å godkjenne loven som forbyr fisket i løpet av få dager, ifølge Yle Sápmi.

Men Länsman vil ikke la seg stoppe.

Ándde Niillas Länsman
– Jeg skal fortsatt fiske fordi en del av elva ved mitt bosted er min private eiendom. Politiet kan bare komme.

– Helt ufattelig

Noen mil lenger opp i dalen, på norsk side, rusler Per Andreas Holm (54) til den hvelvede elvebåten sin.

– Først fikk vi beskjed om vi kanskje ville få fiske i totalt fire døgn, men så snudde myndighetene. Det var et skikkelig slag. Jeg hadde gledet meg til den ene laksen, sier bonden fra bygda Sirma.

Han var med på elva som 4-åring, og har fisket laks hver vår med drivgarn.

Holm fatter ikke at beboerne på finsk side får fiske, men kritiserer dem likevel ikke.

Per Holm
– Det er helt ufattelig at det har blitt slik. For meg tærer det skikkelig på humøret. En del av meg er borte fordi jeg ikke kan fiske laks.

Har bedt Finland gripe inn

Statssekretær Aleksander Øren Heen sier de har dialog med finske myndigheter.

– Vi har gjentatte ganger bedt dem gripe inn overfor de som nå fisker laks i Tanavassdraget, skriver han til NRK.

At fisket ikke stanses er i strid med enigheten landene oppnådde i april, mener han.

Finske statsborgere har også fisket med drivgarn i to uker. Om det sier statssekretæren:

Drivgarnfiske på finsk side av Tanaelva.
– Vi er svært opprørt over utviklingen, og bekymret for den skade det finske fisket kan påføre sårbare bestander i norske sidevassdrag.
– Et fiske kan forlenge prosessen med å gjenoppbygge laksebestandene i Tanavassdraget, og i verste fall sette hele denne prosessen i fare, sier Øren Heen.

Geahča video dán birra:

Les også: Ny rapport: Villaksen trua av lus og rømd oppdrettslaks

Arne Jørrestol. Forskningsfangst på Agdenes i Trondheimsfjorden
Arne Jørrestol. Forskningsfangst på Agdenes i Trondheimsfjorden

Korte nyheter

  • Samiske artister får koftekrav og taleforbud

    Kautokeino-baserte Risten Anine Kvernmo Gaup (32) jobber fulltid som joiker, skuespiller og kulturformidler. Hun slutter seg til artist Ella Marie Hætta Isaksen (24) som i VG torsdag tok et offentlig oppgjør med eventbyrået All-In og andre arrangørers koftekrav.

    – Hvis arrangør har vært veldig ufin, har jeg sagt nei til oppdrag. Hvis jeg merker at jeg blir invitert som en maskot. Som når jeg får beskjed om å ikke snakke mellom låtene.
    Kilde: VG.

  • Barna må ut. Tømmer barnehagen etter konkurs

    I dag kom kjennelsen fra Salten tingrett som dermed åpnet konkurs i Vuonak mánájåroj AS på Drag i Hamarøy.

    Advokat Øyvind J Eidnes er valgt som bobestyrer.

    – Advokaten har meddelt at barnehagen skal stenges i dag og vil ikke bli drevet videre av bostyrer. En eventuell gjenåpning må skje av nye eiere. Bygget og eiendommen vil bli som ventet abandonert (overført) til Husbanken og Sparebanken Narvik, som da vil beslutte om salg.

    – Ansatte skal gi beskjed til foreldrene om å hente ungene senest ved dagens slutt.

    Dette skriver Árran på sin nettside i dag.

    Ved dagens slutt i dag hadde foreldrene møtt opp for å tømme barnehagen for personlige eiendeler.

    Vuonak mánájåroj konkurs
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Vil ikke granske Kautokeino kommune

    Statsforvalteren i Troms og Finnmark vil ikke granske om politikerne i Kautokeino kommune har brukt rollen som lokalpolitiker til å skaffe seg personlige goder og fordeler.

    I forrige uke vedtok kommunestyret i Kautokeino at de vil be om gransking etter at kommunedirektøren har sendt ut varsel om kritikkverdige forhold som kan innebære korrupsjon blant lokalpolitikerne.

    Statsforvalteren skriver til NRK:

    Det ligger utenfor Statsforvalterens ansvars- og myndighetsområde å gjennomføre gransking av hele eller deler av kommunestyrets medlemmer. Dersom det er mistanke om at folkevalgte har gjort seg skyldig i straffbare handlinger, må dette følges opp med politianmeldelse, siden det er politiets oppgave å etterforske dette. Det naturlige kan ofte være at kommunens kontrollutvalg håndterer slike saker, og eventuelt henter inn ekstern kompetanse og bistand dersom det skulle være nødvendig.