Hopp til innhold

Syv år med laksevern av Tanavassdraget møter motstand

Karasjok-ordfører vil stanse all laksefiske i Norges viktigste laksevassdrag. Det liker ikke de lokale lakseforvalterne og Sametinget.

Tradisjonelt samisk fiske

Tanavassdraget har allerede vært stengt i to år. Nå vil Karasjok-ordføreren stenge den i fem år til.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Gjennom mange år har vi sett at det er blitt bare mindre og mindre laks, sier Svein Atle Somby, ordfører i Karasjok.

Han mener det nesten ikke er laks igjen i elvene.

– Her må det gjøres noe.

Vassdraget har vært et av de viktigste gyteområdene for atlanterhavslaksen.
Nå står vassdraget i fare for å gå tom for laks, sier Somby.
Garnfiske i Tanaelva
Laksebestanden er på et historisk lavt nivå, og i de viktigste sideelvene er bestanden nesten halvert siden 2018.
Bård Johnny Nilsen ser på pukkellaksen som de har fått i Tanaelva
Overfisking får deler av skylden. Derfor har norske og finske myndigheter bestemt at laksefiske skal stanses for andre år på rad.

Somby tror det vil være nødvendig å holde vassdraget stengt i fem år til.

er det andre året vi stenger. Så la oss fortsette med det, så får vi se om det blir syv år. Men vi må følge godt med hva som skjer med laksebestanden, sier Svein Atle Somby.

Han sier Karasjok kommune har tillit til forskningen gjort av både NINA i Norge og Luke i Finland.

Svein Atle Somby

Laksestammen i Tanavassdraget er så liten at den må vernes i flere år framover, sier Svein Atle Somby, ordfører i Karasjok.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

I en vanskelig situasjon

Forsker Morten Falkeberg i NINA har i lang tid fulgt utviklingen i Tanavassdraget.

Falkeberg sier fiskestopp av laks er et effektivt virkemiddel i dagens situasjon, for forskerne har ikke svarene på hvorfor laksebestanden er så kritisk lav som den er.

– Tanavassdraget er i en vanskelig situasjon fordi det kommer veldig lite laks fra havet til vassdraget hver sommer, sier forskeren.

Han mener det i praksis betyr at det ikke er et overskudd å fiske på.

– Og så lenge de dårlige forholdene i havet fortsetter, så må nok folk belage seg på en stengning av laksefisket inntil man ser klare tegn på bedring.

Morten Falkeberg

Fiskestopp av laks er et effektivt virkemiddel for laksebestanden i Tanavassdraget, mener NINA-forsker, Morten Falkeberg.

Foto: Morten Falkeberg / privat

Vil ha begrenset kulturbasert laksefiske

Men ikke alle er enige i at det er nødvendig med et vern av laksen i vassdraget.

Sametinget og Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) mener det er plass til et kulturbasert begrenset laksefiske.

Benn Larsen, styreleder i TF, sier de har gjort et enstemmig vedtak om at det bør tillates et begrenset fiske for å videreføre samisk tradisjonell kunnskap og fangstkultur.

Han mener det ikke setter bestanden i fare.

– Det fremstilles som om at Tanaelva er tom for laks, det stemmer ikke.

– Det er gjort en kalkulert beregning av bestanden i Tanavassdraget. Ut fra den mener vi at det kan tillates et kulturbasert fiske noen dager i juli måned.

Benn Larsen

At myndighetene ikke tillater et begrenset kulturbasert laksefiske, skuffer Benn Larsen, styreleder i Tanavassdragets Fiskeforvaltning.

Foto: Sidsel Vik / NRK

Også Tore-Jan Gjerpe som representerer grunneiere i Karasjok hadde ønsket et begrenset fiske for sine medlemmer.

Gjerpe forstår ordførerens bekymring for laksestammen, men mener lokalbefolkningen betaler prisen for et nasjonalt problem.

– Vi ønsker å markere våre fiskerettigheter. Staten må iverksette flere tiltak for å styrke den totale laksebestanden.

– Nå er det befolkningen langs vassdraget som betaler prisen for at hele atlanterhavslaksen er i krise, sier Gjerpe.

Bred støtte i befolkningen

Men mange i Karasjok støtter ordførerens bekymring.

De er fornøyd med at Klima- og miljødepartementet har vedtatt stengning av hele vassdraget også i år.

Oscar Halfdan Næss har vokst opp med laksefiske og har lenge vært bekymret for laksebestanden i elva.

I midten av juni skal elva være full av smolt eller smålaks som skal ut i sjøen. Men de siste årene har det vært helt tomt.

Næss synes det er rart å sitte ved elvekanten og ikke se et eneste fiskevak.

Ordføreren i Karasjok sier vern av laksen er et strakstiltak. I tillegg skal det fiskes på gjedde og ørret, som spiser lakseyngel.

Men Somby sier han også ønsker mer forskning.

– Nå må det settes inn krefter for å finne ut hva det er som skjer og hvilke flere tiltak som kan settes inn.

Les også: Nordens krokodille får skylda for lakseforbudet

Nyheter fra Troms og Finnmark

Gunnar Grindstein

Se Nordnytt 19:45 med Gunnar Grindstein