Hopp til innhold

– Norge bryter barnekonvensjonen

FN vil se nærmere på læremiddelsituasjonen for samiske barn.

Lucy Smith
Foto: NRK

– Hvis samiske barn mangler skolebøker, så er dette et brudd på FNs barnekonvensjon. Det er alvorlig dersom barna ikke har lærebøkene de trenger, sier professor Lucy Smith til NRK.

Hun sitter i FNs barnekomité. I dag deltok hun på seminaret om FNs barnekonvensjon på Sametinget.

I et intervju med NRK, sier hun at det er beklagelig at samiske barn flere steder i Norge mangler læremidler.

Skal se nærmere på Norge

Lucy Smith mener det i første rekke er regjeringen som har ansvaret for at også samiske barn har læremidler.

FNs barnekomité skal i høst se nærmere på Norge.

– Da vil barnekomitéen uttale seg om det, og komme med anbefalinger overfor Norge om å gjøre noe med problemet. Vi har imidlertid ingen sanksjoner, men det viktigste er at myndighetene setter inn et krafttak for samiske barn.

LES OGSÅ: – Jobb for oss, president!

Hun har vært medlem av FNs barnekomité i seks år.

– Har et godt liv

– Samiske barn har et godt liv sammenlignet med andre urfolksbarn.
Hun viste til at urfolksbarn andre steder i verden er utsatt for ulike overgrep, sa hun i innlegget sitt på Sametinget i dag.

– Samiske barns situasjon er ikke slik den er for barn blant andre urfolk i verden. Det har likevel slått meg at inntil for få år siden var få forskere som har tatt utgangspunkt i barnas situasjon når de skriver om urfolksspørsmål.

Hun viste til at interessene til urfolksbarn er overskygget av andre bredere interesser som politiske og landrettigheter.

– Jeg har gått igjennom alle rapportene til tidligere FNs spesialrapportør for urfolk. Han sier egentlig ikke mye om barns rettigheter.

Smith sa at det er viktig at nordiske samer fortsetter sitt arbeid for urfolks barn andre steder i verden.

– Norske samer har det aller beste grunnlaget til å påvirke, og å gå foran med et godt eksempel.

– Barnets beste

– Barns interesser må komme fremst, og derfor må andre interesser legges til side når man skal treffe avgjørelser i forhold til barn.

Lucy Smith sa at beslutningstakere på alle nivåer skal minnes om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

– Barnets beste vil først og fremst gjelde det individuelle barnets beste hvis det dreier seg om enkeltsaker. Det er typisk barnefordelingssaker, saker om oppholdstillatelse og barnevernssaker hvor det er snakk om å ta barnet fra foreldrene. Da må det avgjørende være at hva er det beste for det konkrete barnet.

Hun sa også at barns interesser ikke har fått nok oppmerksomhet når urfolksrettigheter har vært behandlet.

– Dette seminaret bidrar til å rette opp dette. Det er ofte slik at barns rettigheter ofte står nederst på dagsorden. Derfor er ikke dette den sikreste veien å sikre seg en karriere. Det er ikke dette som fenger mest.

"Sametingsenke"

Lucy Smith fortalte også at hun har en sterk tilknytning til Sametinget på grunn av arbeidet hennes mann - Carsten Smith - har gjort.

– Gjennom ham føler jeg at jeg har en ganske sterk tilknytning til Sametinget. Vi hørte i går at sametingspresidentens kone ofte følte seg alene. Jeg føler at jeg også har vært "sametingsenke". Det har faktisk vart helt siden 1981 da justisminister Cappelen spurte Carsten om han ville lede et utvalg for samers rettigheter. Men dette har vært en glede for hele familien å bli opptatt om samers rettigheter.

FNs barnekonvensjon kom i 1989, og Norge ratifiserte den i 1991.

Korte nyheter

  • Politibil i trafikkulykke

    Politiet melder om at det har vært en trafikkulykke mellom en politibil i utrykning og en personbil på Bossekopveien i Alta. Alle nødetater er fremme på stedet og ambulanse tilser de involverte.

    – Spesialenheten er rutinemessig varslet, sier operasjonsleder Gunnar Ødegård.

    Ifølge NRK sin reporter på stedet skal det dreie seg om en frontkollisjon.

  • Stáhta geaidnodoaimmahat: - Vánddar várrogasat

    Les på norsk

    Heajos dálkkit sáhttet dagahit hástaleaddji johtindilálašvuođaid, dán vahkku lea stuora johtolat geainnuin go olbmuin lea dálveluopmu.

    Eanemus johtolat šaddá duorastaga ja bearjadaga.
    Dan dieđiha Stáhta geaidnodoaimmahat preassadieđáhusas maid NTB lea almmuhan.

    Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus lea fiertu leamašan dássážii, muhto dálki sáhttá rievdat oalle jođánit. Duorastaga ja bearjadaga sáhttet geainnut leat gitta heajos dálkki geažil. Pláne mátkki ovdal go vuodjat, lea geaidnodoaimmahaga ávžžuhus.

    Davvi-Norggas lea dán rádjai 2024:s leamašan olu muohta ja molsašuddi temperatuvra mat leat dagahan hástalusaid vánddardeddjiide.

    Uvær
    Foto: Jan Egil Høiseth
  • Flere fødsler i fjor

    I løpet av fjoråret gikk antallet fødsler i Norge noe opp, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Økningen var størst i nord.

    Foreløpige tall fra Medisinsk fødselsregister viser at det i fjor ble født 52.551 personer i Norge, opplyser FHI i en pressemelding.

    Det er 500 flere enn året før og en økning på én prosent.

    Første kvartal av 2023 viste en nedgang sammenlignet med tidligere år, mens resten av året lå fødselstallene på et høyere nivå enn tidligere år.

    Størst økning i nord

    Og fødselsøkningen var tydeligst i Nord-Norge. I Helse nord opplevde hele 11 av 14 fødeinstitusjoner en oppgang i antall fødsler.

    Det ble totalt født 4401 personer i Helse Nords institusjoner, en økning på 5,6 prosent.

    – Bodø utmerket seg med hele 11 prosent økning i forhold til 2022 – tallene, sier overlege og forsker Ferenc Macsali ved Medisinsk fødselsregister.

    Flere fødsler i Oslo-regionen

    Rundt omkring i Sør-Norge var det en noe mer blandet situasjon sammenlignet med året før. Mens fødeinstitusjonene i Helse sør-øst hadde en oppgang på 1,2 prosent, falt tallet ved Helse vest (-0,8) og Helse Midt-Norge (-0,2).

    I Oslo-regionen steg fødetallene. Ullevål sykehus hadde 400 færre fødsler, mens fødselstallene ved alle nærliggende sykehus økte, inkludert de i Drammen, Bærum, Rikshospitalet, Akershus og Østfold.

    – Nedleggelsen av ABC-enheten ved Ullevål sykehus i 2023 kan ha spilt inn på hvor kvinnene i Oslo-regionen fødte sine barn i 2023, sier Macsali.

    Stadig eldre mødre

    I fjor var snittalderen for kvinner som fødte sitt første barn stabilt fra året før på 30,2 år.

    Snittalderen økte imidlertid for kvinner som fikk sitt andre eller tredje barn. I 2022 var snittalderen 32,7 år, mens den i fjor økte til 33 år.

    For ti år siden lå tilsvarende tall på 28,7 år for de som fikk sitt første barn og 32 år for flergangsfødende.

    (©NTB)

    Bildet viser ei fødestove på sjukehuset i Bodø, Nordlandssjukehuset.
    Foto: Ingrid Gulbrandsen Årdal