Hopp til innhold

Bruker reinsdyr og joik i markedsføring – men samisk navn vil kommunen ikke ha

Tidligere sametingspresident er flau over dobbeltmoralen i sin hjemkommune.

Reinsdyr, «VM, nu skal du hjem til nord»

REIN-PROMO: Promo-video for VM i alpint i 2027 i Narvik. Sangen «VM, nu skal du hjem til nord» er sunget av Stephan Gracia Slaaen.

Foto: Promo / Rekyl Film

– Samer blir brukt for å markedsføre nordlysturismen i byen. I promo-videoen til VM i alpint i 2027 i Narvik (ekstern lenke) brukes både reinsdyr og joik. Hvorfor kan man da ikke godta et samisk navn på kommunen?

Det spør tidligere sametingspresident, Vibeke Larsen. Hun mener det er snakk om dobbeltmoralisme.

Vibeke Larsen

VIL HA SAMISK NAVN: Tidligere sametingspresident Vibeke Larsen mener at det ikke fins gode argumenter mot et samisk navn på Narvik kommune.

Foto: Mathis Eira / NRK

Narvik har i 2016 vedtatt at det samiske navnet på byen er Áhkánjárga.

I dag behandler kommunestyret i Narvik om kommunen også skal ha et samisk kommunenavn.

– Jeg er meget skuffet over rådmannen og formannskapet sitt vedtak, sier Larsen.

Ordfører Rune Edvardsen (Ap) er vag i sitt tilsvar.

Rune Edvardsen, ordfører i Narvik kommune

FORSIKTIG: Ordfører Rune Edvardsen.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

– Saken skal opp i kommunestyret. Da får vi se hva politikerne mener.

– Altfor dyrt

Like før sommerferien fikk rådmann Lars Skjønnås i oppdrag fra kommunestyret å fremme en egen sak om samisk navn på kommunen.

Lars Skjønnås

INGEN LOVBRYTER: Rådmann Lars Skjønnås.

Foto: Nord universitet

Konklusjonen hans er at skilting på flere språk blir dyrt for kommunen.

– Argumentasjonen til rådmannen henger ikke på greip. Hvilke kostnader er det han sikter til? spør Vibeke Larsen.

Rådmannen svarer ikke på telefonhenvendelser fra NRK. På sentralbordet til kommunen opplyses det at han ikke er tilgjengelig før 16. oktober.

– Rådmannen har undersøkt saken grundig. Han har spurt det samiske miljøet i kommunen om råd og holdt folkemøter, opplyser ordfører Rune Edvardsen.

– Forpliktet

Jurist og stedsnavnslov ekspert, Marit Halvorsen, mener kommunen er forpliktet til å godta et samisk navn.

– Det er klart at kommunen har en plikt til å bruke samiske stedsnavn hvis det fins samiske stedsnavn på et sted og at dettet brukes i dagligtalen på en eller annen måte. Og den forpliktelsen er veldig sterk faktisk, påpeker hun.

Marit Halvorsen byline

FORPLIKTET: Leder for Klagenemnda for stedsnavnssaker Marit Halvorsen.

Foto: Terje Heiestad

Rådmannen har tidligere uttalt at kommunen ikke er forpliktet til å vedta et samisk kommunenavn.

Han viser til en vurdering som kommuneadvokat Johanne Einarsen har gjort.

– Narvik kommune har fått vurdert påstanden juridisk. Her er konklusjonen fra kommuneadvokaten: Vi kan ikke se at stadnamnslova etablerer en forpliktelse for Narvik kommune til å vedta et samisk kommunenavn.

Voldsomt engasjement

Navnesaken i Narvik har ført til et voldsomt engasjement i diverse diskusjonsfora og på sosiale medier.

– Narvik kommune ligger i hjertet av lulesamisk og markasamisk område. Kommunen bør ta en aktiv rolle i utviklingen og synliggjøringen av de samiske språkene i området.

Førsteamanunesis Astri Dankertsen, Nord universitet

SAMISK TILSTEDEVÆRELSE: Leder Astri Dankertsen i Sálto sámesiebrre-NSR / Salten sameforening-NSR. 

Det sier leder Astri Dankertsen i Sálto sámesiebrre-NSR / Salten sameforening-NSR.

Hun påpeker at Narvik kommune har en lang samisk tilstedeværelse og historie.

Det gjenstår enda mye arbeid i henhold til synliggjøringen av det samiske i kommunen.

– Det å vedta samisk navn på kommunen vil vise at Narvik kommune vil noe med det samiske, sier Dankertsen.

Den tidligere sametingspresidenten mener det er «trendy» med samiske steds- og kommunenavn.

– Flere kommuner har vedtatt et samisk navn på kommunen, blant annet Harstad. Det har ikke skapt noe «kela», minner Vibeke Larsen om.

Korte nyheter

  • – Jus gildet, de nohká árbevirolaš luossabivdu

    Deatnolaš Viktor Trosten lohká Kárášjoga sátnejođiheaddji árvalusa gieldit luossabivdu Deanu čázádagas 7 jahkái, fuones árvalussan. – Jus gildet, de gal nohká árbevirolaš luossabivdu. Buođđun ja golgadeapmi váldá luosaid main leat heajos genat. Albma luosat mat gođđet, eai mana buđđui. Jus mannet, de mannet čađa buođu, dadjá Trosten

    Viktor Trosten bivdimin
    Foto: Harry Johansen / NRK
  • Dikkis go doarredii bohccuid geaidnoráiggi

    Guorbmebiilavuoddji celkkii iežas sivaheapmin go diggi su vuostá álggii Luleju diggegottis gaskavahku. Son lea áššáskuhtton elliid biinnideames go skábmamánus 2019:s guorbmebiillain doarredii bohccuid geaidnoráiggi. Dáhpáhusa filbmii ja bijai sosiála mediaide. Das gullá go dadjá ruoŧagillii «Go eai oppa váibba ge! Diet šaddet Norrlándda sávrrimus boazun nie mo son daid bahkkeha». Sihke gálvo-ealáhussuorgi, eará vuoddjit ja sámediggi leat garrasit cuiggodan dagu. Vuoddji lea maŋŋá sms bokte átnon ándagassii dagus dihtii.

    Jager rein med lastebil
    Foto: SVT
  • Mye samisk på nye Nasjonalmuseet

    «Jeg kaller det kunst» heter åpningsutstillingen til det nye Nasjonalmuseet som åpner den 11. juni. I denne utstillingen kan man se verkene til flere samiske kunstnere;

    Joar Nango, Susanne Hætta, Aino Hivand, Hilde Skancke Pedersen, Josef Halse, Odd Marakatt Sivertsen, Ingunn Utsi, Elina Waage Mikalsen, Ann Holmgren & Mette Henriette, Silje Figenschou Thoresen, Hanne Grete Einarsen, Sissel Mutale Bergh og Aage Gaup.

    I denne utstillingen er det i alt 277 verk som spenner fra musikk og video til teater og maleri, og den varer frem til 11. september.

    I tillegg til disse verkene vil man også kunne se flere samiske kunstnere i selve hovedutstillingen.

    Åpningsdatoen til nye Nasjonalmuseet i Oslo
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK