Les innstillingen på kommunens nettside:
https://www.narvik.kommune.no/innsynfront/wfdocument.ashx?journalpostid=2020042629&dokid=1401406&versjon=1&variant=A&
SAKSUTREDNING :
Innledning. Kommunestyret fattet bl.a. følgende vedtak i møte 18.6.2020 under sak 78/20:
Kommunestyret ber rådmannen utrede sak til kommende kommunestyre om samiske navn på kommunen. Saken bør omfatte estimat om kostnader så langt disse lar seg beregne, og sannsynlige konsekvenser for skilting av kommunegrenser og annen aktuell infrastruktur.
Øvrige problemstillinger som ble behandlet under samme sak ansees som avklart, og drøftes følgelig ikke i denne saken. Ettersom den offentlige debatten også har dreid seg om skilting ved kommunegrensen, vil dette forholdet bli omtalt.
Rettsgrunnlag: Lov om stadnamn (LOV-2019-06-21-59 fra 01.07.2019)
Faktadel. Eventuell skilting ved kommunegrensen på samiske språk i tillegg til norsk henger uløselig sammen med vedtatte offisielle navn på kommunen. Statens vegvesen skilter kommuner, fylker og stedsnavn i samsvar med offisielle navn. Dette så vi da kommunegrensene ble endret som følge av kommunesammenslutningen. Vegvesenet skiltet da ved de nye grensene, og oppdaterte med nytt offisielt kommunevåpen.
Tilsvarende er tettsteder med vedtatt samisk navn skiltet både på samisk og norsk.
Statens vegvesens standard for skilting av kommunegrenser framgår av håndbok N300:
Skilt for fylkes- eller kommunegrense skal ha tekst “....... fylke” eller “....... kommune”. For fylker og kommuner med to- eller trespråklig navn skal alle navneformene gjengis sammen med de administrative betegnelsene på de enkelte språk. Skiltene kan gjengi fylkes- eller kommunevåpen som skal stå til venstre for teksten.
Rådmannen konkluderer med at dersom en ønsker skilting ved kommunegrensene på samisk, så må en først reise navnesak med sikte på å få vedtatt samiske navn på Narvik kommune. Det vil derfor i det følgende bli fokusert på prosessen med å reise navnesak og eventuelt få vedtatt samiske navn på kommunen.
Reise navnesak Saksbehandlingen følger i all hovedsak regler fastsatt i Lov om stadnamn, og det hitsettes fra denne:
§ 6. Igangsetjing av stadnamnsak Saker om skrivemåten av stadnamn kan takast opp av
a) eit offentleg organ og andre som er nemnde i § 1 tredje ledd b) eigaren eller festaren i saker som gjeld namn på eige gardsbruk eller eigedom c) ein lokal organisasjon med særleg tilknyting til eit stadnamn d) stadnamntenesta
Som det framgår av a) foran, kan offentlige organ reise navnesak. For Harstads vedkommende var det Várdobáiki samiske senters stedsnavnutvalg som reiste navnesaken som endte med at Harstad fikk vedtatt samisk navn på kommunen og samisk bynavn (stedsnavn).
Kommunene har etter samme lov § 8 ansvar for at navnesak kunngjøres, og at det gjennomføres høringer. I tillegg til generell kunngjøring som alle kan besvare, er det et særlig ansvar at samiske organisasjoner tilskrives og gis anledning til å uttale seg.
I tilfelle navnesak for Narvik kommune vil Sametingets stedsnavntjeneste gi en foreløpig tilrådning om skrivemåten. Dette utkastet er grunnlag for høringen. Etter at høring er gjennomført sendes høringssvar til Sametingets stedsnavntjeneste som da kommer med sin endelige tilrådning om skrivemåte. Denne tilrådningen legges til grunn ved vedtak.
Kommunen har ansvar for saksbehandling fram til beslutning, uavhengig av hvem som reiser navnesak.
Avgjørelser i navnesaker er fastsatt i samme lov slik:
§ 7.Avgjerder Kommunen vel namn på og vedtek skrivemåten på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, kommunale anlegg o.l. og vedtek skrivemåten av offisielle adresser.
Fylkeskommunen vel namn på og vedtek skrivemåten av namn på fylkeskommunale anlegg o.l.
Statlege organ vel namn på statlege anlegg. Eit reinbeitedistrikt vel namnet på distriktet. Statens kartverk vedtek skrivemåten av gardsnamn, bruksnamn, seternamn, naturnamn, namn på reinbeitedistrikt, namn på statlege anlegg o.l. dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift.
Det kan gjerast samlevedtak for skriftforma av eit namneledd innanfor det same administrative området.
Er det tvil om kven som etter desse reglane skal fastsetje skrivemåten av eit stadnamn, kan spørsmålet leggjast fram for departementet til avgjerd.
Ei namnesak må reisast samtidig for parallellnamn på norsk, samisk og kvensk. Med mindre anna er fastsett i lov eller i medhald av lov, gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel IV, V og VIII ikkje for saker etter lova her.
Det er verdt å merke seg at kommunen vedtar skrivemåten, jf. første avsnitt. Når det gjelder navn på en kommune, så kommer kommuneloven til anvendelse. Kommuneloven § 3-1 tredje avsnitt fastsetter at:
Vedtak om endring av kommunenavn fattes av Kongen. Før spørsmål om navneendring kan avgjøres, skal den eller de kommunene som er berørt, få uttale seg.
Prosessen med navnesak på en kommune er oppsummert slik: Oppgave: Ansvar og myndighet: Reise navnesak Offentlige organ, kommunestyret Foreløpig tilrådning om skrivemåte Sametingets stedsnavntjeneste Kunngjøring og høring Kommunen Endelig tilrådning om skrivemåte Sametingets stedsnavntjeneste Vedta skrivemåten Kommunen Vedta nye kommunenavn Kongen
Kommuner med flerspråklig navn:
Kommune Ble innført f.o.m.: Lavangen 2015 Røyrvik 2015 Storfjord 2015 Tysfjord 2014 (Opphørte 31.12.2019) Hamarøy 2012 Snåsa 2011 Kautokeino 1988, 2005 Karasjok 1991, 2005 Nesseby 1990, 2005 Tana 1993, 2005 Fauske 2017 Kåfjord 1995, 2005 Porsanger Harstad 2018 Sortland 2018 Nordreisa 2019 Hammerfest 2019 Tjeldsund 2020 Hattfjelldal 2020 Namsos 2019
Kilde: https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommunekatalog/flerspraklige-fylkes-og-kommunenavn (3 kommuner har fått vedtatt kvensk navn i tillegg til samisk).
19 av landets 356 kommuner har flerspråklige navn. 3 kommuner har 3 offisielle navn; norskt, samisk og kvensk. Om Narvik ønsker å reise navnesak vil vi eventuelt bli den første kommunen i Norge som har to samiske navn i og med at vi har to samiske språk i kommunen, Nordsamisk og Lulesamisk. Det er 337 norske kommuner som har valgt å ikke ha samisk navn, deriblant mange kommuner med langt større innslag av samisk befolkning, kultur og næringer enn hva Narvik har.
Samiske stedsnavn i Narvik Det er som kjent fastsatt flere samiske stedsnavn på tettsteder i Narvik kommune og også for Narvik by. Disse er skiltet både på norsk og samisk. Dette er en praksis man legger opp til skal videreføres, og også vurdert utvidet om det er flere tettsteder og steder som burde vært skiltet med samisk navn.
Omfang av samisk bosetting, språk og næringer
Fakta i dette kapittelet er i all hovedsak de samme / tilsvarende som i saken om samiske språk
og kultur som ble behandlet i juni då.
Sametingets valgmanntall I følge Norce-rapporten viser Sametingets valgmanntall for Narvik kommune at kommunen har 251 innbyggere som er innmeldt, dette utgjør ca. 1,1 % innbyggerne i Narvik kommune. I tillegg er det også noen mindreårige som ikke er innmeldt i valgmanntallet. Norce-rapporten vurderer at det er rimelig å anta at andelen er noe høyere, kanskje opp mot 1,5 %. Omvendt er da 98,5 % av befolkningen ikke samisk.
Kriterier for å melde seg inn i valgmanntallet er enten:
a. har samisk som hjemmespråk, b. har eller har hatt foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre med samisk som hjemmespråk, eller c. er barn av person som står eller har stått i manntallet.
Vi har ikke annet register å vurdere andelen samisk befolkning i Narvik kommune ut fra annet enn Sametingets valgmanntall. (Kilde; Norce-rapporten samt Sametingets valgmanntall).
Markesamisk område Norce-rapporten omtaler markesamisk som et samlebegrep om den samiske befolkninga i området fra Skjomen i Nordre Nordland til Salangen og Senja i Troms. De største markebygdene finner man i Salangen, Narvik, Evenes, Gratangen, Tjeldsund og Skånland. Den samiske befolkningen har tradisjonelt vært mest konsentrert i markebygdene som strekker seg på tvers av kommunegrensene i området ca. 3–15 km fra sjøkanten, hvor jordbruk og utmarksbruk utgjorde viktige næringsveier.
Lulesamisk område Lulesamisk er nest etter nordsamisk det mest livskraftige av de ni samiske språkene. Det antas å finnes rundt 700 personer som behersker lulesamisk, de fleste bor i Nord-Salten.
Tysfjorden er kjerneområde for den lulesamiske bosetningen, med Drag på sørsiden av Tysfjorden som det tettstedet hvor språket står sterkest.
På nordsiden av Tysfjorden har den samiske befolkningen lenge levd i utstrakt kontakt med en betydelig befolkning av fastboende nordmenn. I tiårene etter krigen ble det lulesamiske språket sterkt svekket, og samer i Kjøpsvik tonet ned sin samiske identitet. Senere har deler av det lulesamiske miljøer løftet frem sin samiske bakgrunn, og jobbet for å ivareta språket. Lulesamisk har stått langt svakere som hjemmespråk i Kjøpsvik enn det gjorde på Drag.
Næring, reindrift I følge ressursregnskap for reindriften for reindriftsåret april 2018 til mars 2019 utarbeidet av Landbruksdirektoratet, har Narvik kommune to reindriftsområder hjemmehørende i kommunen. Frostisen har 2 siidaandeler med 8 personer tilknyttet. Skjomen reindriftsområde hadde 3 siidaandeler med 15 personer tilknyttet.
Begge reindriftsområdene har en sommersiidaa hver. Flokksammensetning ved slutten av driftsåret 2018/19 (ukorrigerte reintall per 31. mars 2019) viser at antall rein i følge rapporten er 540 for Frostisen og 135 for Skjomen.
Rådmannen legger til grunn tall hentet i tabell 7 i ressursregnskapet. Denne viser at Frostisen og Skjomen reindriftsområder har slaktet henholdsvis 18 og 39 rein i driftsårene 2018/2019. Ingen av de slaktede reinene er levert til registrert slakteri, men slaktet privat.
Næring, reiseliv Nettsøk viser følgende tilbud innen reiseliv:
Njalasouka Adventures (hjemmeside), som tilbyr aktiviteter som reinsdyraktiviteter, nordlysopplevelser, nordlysjakt og å være reindriftsutøver.
Pippira siida (hjemmeside), som tilbyr duodje, kurs i samisk, overnattinger og guidede turer. Anlegget er solgt til eier av Ballangen camping som ifølge media har som intensjon å utvikle dette videre.
Rådmannens delvurdering Reindrift som tradisjonell samisk næring har relativt liten direkte betydning for verdiskapning og arbeidsplasser for perioden 2018/2019. Nærvær av reindrift fungerer i minst like stor grad som kulturbærer, og som det framgår også grunnlag for tilbud innen reiseliv. Nærvær av reiselivsbedrifter som tilbyr slike opplevelser gir grunnlag for videre utvikling.
Som det framgår av Norce-rapporten er ikke samisk bosetting jevnt fordelt i kommunen, men konsentrert i enkelte bygder og tettsteder. Utvikling av industri, økt folketall og arbeidsplasser særlig i Kjøpsvik og Narvik har medvirket til at innslag av samisk bosetting, språk og kultur har vært på vikende front.
Rådmannen vurderer at dette innebærer at en bør vurdere ikke å ha en politikk for samiske saker omfatter hele den nye kommunen. Den kan vurderes en tosidig strategi hvor:
· Den nye kommunen på generell basis anerkjenner samisk språk og kultur, og legger til rette for utvikling. · Den nye kommunen etablerer særlige tiltak for deler av ny kommune med mer konsentrert innslag av samisk bosetting. I dette ligger en vurdering av innslag av to samiske språk, som innebærer differensierte tiltak.
Samtidig ser en samme flyttemønster for samisk del av befolkningen som befolkningen for øvrig. Det registreres at en stadig større del av den samiske befolkningen flytter fra tradisjonelle samiske bygder til byer.
Økonomiske forhold Som det framgår av kommunestyrets vedtak gjengitt innledningsvis er det ønskelig at økonomiske konsekvenser belyses. Ny skilting ved kommunegrensen er Statens Vegvesens ansvar, og de dekker også utgiftene ved dette.
Ved vedtak om samiske navn på Narvik kommune vil disse være offisielle navn på kommunen, og likestilte med det gjeldende norske navnet. Rådmannen ser at praksis med profilering av samiske navn på kommuner varierer. Sortland og Harstad er to nærliggende kommuner som relativt nylig har fått fastsatt samisk navn. Her profileres enn så lenge bare det norske navnet på kommunenes hjemmeside. Tjeldsund kommune er siste kommune som har fått vedtatt samisk navn. Her profileres Dielddanuori suohkan / Tjeldsund kommune både på kommunens hjemmeside og ved skilting på kommunens rådhus.
Narviks rådhus er nå skiltet kun med kommunevåpen, kommunes navn Narvik kommune blir montert under kommunevåpenet i disse dager. Servicesentrene i Ballangen og Tysfjord (tidl. rådhus) er skiltet med kommunevåpen og kommunes navn.
At man etter hvert vil kunne møte krav om skilting av rådhuset og andre kommunale bygg med de eventuelle samiske kommunenavnene, profilering på hjemmesider, presentasjoner, trykksaker, brev, e-poster, kjøretøy og annet er rimelig å anta.
Hver enkelt kostnad er ikke nødvendigvis stor, for hvert enkelt tiltak, arbeidet og kostnadene kan fordeles over tid, men i sum medfører dette likevel både mer arbeid og høyere kostnader enn hva kommunen har i dag. Narvik kommune er en stor og kompleks organisasjon med mange enheter, summen av hvilken kostnad flere navn på kommunen vil medføre, og hvor mye merarbeid det vil bli er derfor vanskelig å kostnadsberegne. Men at det vil koste mer og kreve mer arbeid av kommunen enn hva tilfellet er i dagens situasjon med ett navn på kommunen er uomtvistelig.
Rådmannens vurdering: Innslag av samisk befolkning i Narvik kommune er relativt liten. Rådmannens prinsipielle syn er at våre to samiske språk skal behandles likeverdig. Med forbehold om politisk tilslutning til dette prinsippet blir problemstillingen om det skal fastsettes to samiske navn på kommunen i tillegg til det norske navnet eller ikke.
Rådmannen ser at vedtak om samiske navn på kommunen med tilhørende skilting vil fungere som en ytterligere anerkjennelse av samisk språk og kultur. Dette gjelder både egne innbyggere, og andre som registrerer at kommunen har flere likeverdige flerspråklige navn. Dette forholdet kan dog også i stor grad ivaretas av utvidet skilting av stedsnavn innad i kommunen på norsk og samisk, at dagens ordning med stedsnavn på samisk og norsk utvides.
Rådmannen er også kjent med at fastsetting av samiske kommunenavn med tilhørende skilting også vil kunne skape negative reaksjoner i andre miljøer.
Rådmannen vurderer at kostnader med profilering av samiske kommunenavn ikke vil være spesielt høye i en startfase. Men mer arbeid og økte kostnader i den økoniske situasjonen nye Narvik kommune er i anses generelt som ugunstig. Det anbefales derfor at Narvik kommune ikke aktivt påtar seg flere kostnader og merabeid som ikke er påkrevd eller lovpålagt.
Ut fra en samlet vurdering med størst vekt på lite innslag av samisk befolkning i kommunen og lavt innslag av tradisjonelle samiske næringer anbefaler rådmannen at en ikke på nåværende tidspunkt reiser navnesak med sikte på å få fastsatt samiske kommunenavn.
Innstilling. Narvik kommune reiser ikke navnesak med sikte på å få vedtatt samiske navn på Narvik kommune.
Alternativ innstilling:
1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i lov om stadnamn § 6 første ledd a) å reise navnesak med sikte på å få fastsatt nordsamisk og lulesamisk navn på Narvik kommune.
2. Kommunestyret ber rådmannen iverksette nødvendig kunngjøring og høring på utkast til samiske skrivemåter.
