Hopp til innhold

– Bare toppen av isfjellet

Narkobeslaget og de ti anmeldte narkotilfellene under årets Riddu Riđđu-festival, er ikke representativt for den reelle narkobruken, sier lensmannen i Nordreisa.

Riddu Riđđu

Riddu Riđđu tiltrekker seg mye folk - også de som ikke er interessert i den kulturelle biten av festivalen. Bildet er tatt under en konsert på Riddu Riđđu i år.

Foto: Ørjan Bertselsen

– Vi er ikke så naive at vi tror at vi klarte å ta alle dem som brukte narkotika på Riddu Riđđu-festivalen. Vi vet at vi bare pirker litt på isfjellet og det gjelder ikke bare Riddu Riđđu. Vi ligger dessverre langt etter i kampen mot bruk av narkotika generelt, sier lensmann i Nordreisa, Dag Roar Stangeland.

Politiet i Nordreisa og Lyngen har etter helga opprettet ti saker for både bruk og besittelse av narkotika på Riddu Riđđu-festivalen i Kåfjord i Troms.

– Ti tilfeller er ikke representativt, sier Stangeland.

Bør se på narkotikabruken

Gunn-Tove Minde

Tidligere rusforsker Gunn Tove Minde tror ikke at det bare var ti personer som brukte narkotika under årets festival.

Foto: Privat

Også tidligere rusforsker Gunn Tove Minde setter spørsmålstegn ved hvor mange som ikke ble tatt for narkotikabruk under festivalen.

– Det er her problemer ligger. Hvor mange av dem er det som var på festivalen og som brukte narkotika uten å bli tatt for det? Det er kanskje noe som man bør se nærmere på, nemlig hvor omfattende narkotikabruken er på Riddu Riđđu, sier Minde til NRK Sámi Radio.

Også festivalledelsen tar avstand fra narkotikabruk på festivalen .

– Vi er ikke interessert i å ha slike folk på festivalen, og da er ingenting bedre enn at politiet er her å luker bort de menneskene. De er ikke velkommen her, sier festivalleder Ragnhild Dalheim Eriksen.

– Rus og barn hører ikke sammen

Den tidligere rusforskeren stiller seg skeptisk til at barn og unge utsettes for rus på en festival som profilerer seg som en familiefestival.

– Barn ser at det er helt greit å ruse seg og det skjer helt åpenlyst foran barn. Det kan føre til at barnets egen grenser flytter seg, noe som kan føre til at man selv begynner å ruse seg i en ung alder, sier Gunn Tove Minde.

Lensmannen i Nordreisa er imidlertid ikke enig i kritikken.

– Barn har ikke adgang på selve festivalcampen. Barn holder til på familiecampen. Jeg tror ikke at barn på Riddu Riđđu blir påvirket av det som skjer på voksencampen, sier Dag Roar Stangeland.

Strenge alkoholrestriksjoner

Riddu Riđđu-festivalen er veldig påpasselig at barn og unge vernes mot områder hvor det drikkes alkohol, lyder det fra festivalledelsen.

– Festivalen har strenge restriksjoner i forhold til hvor det er mulig å drikke alkohol, har Ragnhild Dalheim Eriksen tidligere uttalt.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK