Hopp til innhold

Nå skal det settes opp samiske skilt i disse fire kommunene

Vegvesenet har bestemt at det skal skiltes på samisk i flere kommuner etter at samiske navn ble vedtatt. Men nærmere 100 skilt blir fremdeles bare på norsk.

Narvik og skilt for Narvik og Harstad

Narvik er et av stedene som nå blir skiltet på samisk. Slik ser Statens vegvesen for seg at skiltene blir seende ut.

Foto: Bente Hjellsand (Bildemontasje: NRK/Simon Piera Paulsen)

– Vi ønsker å rose Narvik kommune for å ha gjort et fornuftig vedtak og at de følger det opp med å be om skilt.

Det sier lederen for Bjerkvik og omegn sameforening (NSR), Torgeir Nordkild.

– Det e jo selvsagt et fantastisk resultat av en lang kamp.

Flere steder i de fire kommunene Narvik, Harstad, Evenes og Skånland skal nå skiltes på samisk.

Dermed blir det satt opp minst 35 nye nordsamiske skilt langs veiene i Nordland og Troms.

– De første skiltene håper vi å få satt opp før samenes nasjonaldag, 6. februar, sier Anne-Cathrine Skaar i Statens vegvesen til NRK.

Torgeir Nordkild

Lederen for Bjerkvik og omegn sameforening (NSR), Torgeir Nordkild, er fornøyd.

Foto: Privat

Skiltes ikke på lulesamisk

Dette kommer frem like etter NRKs artikkelserie i desember om at lulesamiske stedsnavn ikke brukes på skilt, selv om loven er tydelig på at de skal brukes.

Stedsnavnloven er tydelig på at samiske og kvenske stedsnavn skal brukes av det offentlige dersom det er i bruk blant folk som bor fast eller har næringsmessig tilknytning til stedet.

Syv steder i Narvik

Narvik kommune har i løpet av høsten vedtatt flere samiske stedsnavn for bygder og steder langs E6.

– Her er det nå behov for å foreta skilting, skriver avdelingsleder for kart og oppmåling i Narvik kommune, Steinar Langnes, i et brev til Statens vegvesen.

Kommunen ber om samiske skilt på disse syv stedene:

  • Fagernes – Čoalbmi
  • Narvik – Áhkánjárga
  • Beisfjord – Ušmá
  • Bjerkvik – Rahkka
  • Vidrek – Vierák
  • Ankenes – Oŋká
  • Kvanndalen – Luotnegohpi

Kommune mener at samisk også skal være synlig på flere steder enn bare de blå stedsnavnskiltene.

– I tillegg til stedsnavnskiltene er det også en del orienterings- og vegvisertavler ved innkjøringene til Narvik hvor de samiske navnene bør inn, skriver Langnes.

Statens vegvesen har hittil bare fattet vedtak for å skilte selve byen på samisk.

– Men vi kommer til å behandle de andre stedene like over nyåret, sier Anne-Cathrine Skaar i Statens vegvesen.

To i Harstad

Statens vegvesen har bestemt seg for at også Harstad skal skiltes på samisk etter at de vedtok samisk navn:

  • Harstad – Hárstták (byen)
  • Harstad kommune – Hársttáid suohkan (kommunen)

I Skånland og Evenes kommuner skal disse stedene få samiske skilt:

  • Liland – Lidaláddi
  • Bogen – Ránda
  • Boltås – Vatnjavárri
  • Sandstrand – Sáhtik

Og det er ikke bare på de blå stedsnavnskiltene at samiske navn blir synlig.

– For stedsnavnene Liland/Lidaláddi, Bogen/Ránda, og Boltås/Vatnjavárri ble det også fattet vedtak om skilting både på samisk og norsk på gule vegvisningsskilt, opplyser Anne-Cathrine Skaar i Statens vegvesen.

Ikke på alle skilt

Men i Narvik og Harstad dropper Vegvesenet å sette samiske navn på de mange gule vegvisningsskiltene. Bare i regionen er det rundt 90 slike skilt.

– Det skal være kontinuitet i vegvisningen og det er fastsatt maksimal informasjonsmengde som tillates på skilt, forteller Skaar.

– Av praktiske årsaker vil det være svært vanskelig å skilte tospråklig på samtlige skilttavler som har inntatt dette stedsnavnet på gul vegvisning.

Bjerkvik og omegn sameforening har forståelse for at kontinuitet i skiltingen innebærer problematikk både for mengde og plass, men mener at noen av skiltene likevel bør være på samisk.

– Enkelte steder bør skiltes på samisk også der det er gule skilt. Spesielt steder som er samiske kjerneområder i regionen. Et eksempel på dette er avkjøringa fra E6 mot Áravuopmi/Vassdalen, sier Torgeir Nordkild.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK