Hopp til innhold

Opplever mer harselas etter mediesak

Hun gikk ut i media med hvor «møkklei» hun er av å bli apet etter fordi hun er samisk. I etterkant opplever Marion enda mer samevitsing og tullejoiking.

Marion Aslaksen Ravna

Tana-jenta Marion Aslaksen Ravna (18) begynner å bli medievant – sin unge alder og politiske karriere til tross.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Hun må tåle mer «heiålelå» og «jatta, jatta» fra sine omgivelser, i etterkant av medieoppmerksomheten.

– Apingen og vitsingen har økt, sier Marion Aslaksen Ravna.

Likevel hevder Marion at hun ikke angrer på at hun gikk hardt og åpent ut mot samehets og -harselas.

– Nei, ikke i det hele tatt!

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

  • SE DOKUMENTAR PÅ NETT-TV OM SAMEHETS:

«Tilbakeslaget - Tromsø og de fem hersketeknikkene»

Taushet og tabu

Siden sist gang hun luftet temaet «samehets», har hun rukket å feire 18-årsdagen.

En av årsakene til at hun ikke angrer på at hun tok opp samehets og hverdagsrasisme, er all støtten hun også har fått – blant annet fra familie og sambygdinger.

– Men i Alta hvor jeg bor har det vært helt stille. Det er noen samer som har gitt meg ros, men ellers har det vært helt stille. Jeg tror det er helt tabu å snakke om sånt. Folk vil kanskje ikke innrømme at de står bak samehets, ellers så tenker de at dette ikke gjelder dem.

Marion Aslaksen Ravna mener mange ikke ønsker å ta slike ord i munnen som «diskriminering» og «trakassering»

Hør Marion Aslaksen Ravna – her:

Svarer med «ČSV»

Vitsing og dialekt-aping til tross – Marion Aslaksen Ravna har langt i fra begynt å skjule sin samiske bakgrunn.

Hun forteller at hun er blitt enda mer aktiv i vise sin samiskhet – snakke samisk og vise den samiske kulturen.

– Men hvordan svarer du på sameharselasen?

– Jeg svarer med å melde meg inn i Norske Samers Riksforbunds ungdomsutvalg, bli leder av deres lokallag i Alta, og bruke kofte i alle mulige slags tilstelninger og møter – til og med når jeg reiser.

Du er rett og slett blitt en liten ČSV'er?

– Ja! Det kan du trygt si at jeg er blitt!

– Håper folk støtter Marion

Tidligere har leder i Antirasistisk senter, Kari Helene Partapuoli, bemerket at Marion Aslaksen Ravna ikke burde bli overrasket dersom Marion kom til å oppleve mer harselas, etter å ha gått ut i media.

– Det er klart at når man stikker hodet frem og sier i fra, så er det folk som vil være uenig med henne.

– Men jeg håper at folk som støtter Marion sier fra veldig tydelig, fordi det trengs, har Partapuoli tidligere uttalt.

– Meld fra om alt!

Marion Aslaksen Ravna var en av mange deltakere på «Fagmøtet om diskriminering av samer» i Tromsø, i regi av Likestillings- og diskrimineringsombudet (ekstern lenke).

Her benyttet Marion anledningen å be diskrimineringsombudet om råd.

– Jeg som opplever slikt flere ganger i uka, jeg klarer ikke å skille ut hva det er som er galt. Hvordan skal jeg vite hva jeg skal melde fra om?

– Det er noen punkter som er i lovens forstand, etter «ørtn» kriterier. Men du skal si fra til oss om alt som du utsettes for, på bakgrunn av din etnisitet. Alt som er negativt, var diskrimineringsombud Sunniva Ørstaviks svar til Marion.

Hør:

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP