Hopp til innhold

Mener været taler for at det burde bygges flyplass i Kautokeino

Når uværet lammer en hel landsdel må vi være villig til å se på nye løsninger for hvordan infrastrukturen best kan gagne befolkningen i nord, mener ordførerkandidat i Kautokeino Johan Vasara (Ap).

Enontekiö - Kautokeino Saami airport

Bildet er fra åpningen av Saami airport i Enontekiö i Finland i 2009

Foto: Åse Pulk/NRK

De siste dagene har det ene uværet etter det andre herjet Nord-Norge. Uværet har skapt forsinkelser eller stanset flytrafikken i nord og veier er blitt stengt. Og det er mer kraftig vind i vente for Nord-Norge . Selv om det har vært uvær med orkan i kastene på kysten, så har ikke uværet nådd Kautokeino med samme styrke.

Spart samfunn for belastninger og kostnader

Johan Vasara

Ordførerkandidat i Kautokeino Johan Vasara (Ap)

Foto: Dan Robert Larsen

– Riktignok registrerte vi en og annen vindkast her også, men stort sett har det vært påskestemning å melde om i dagene Ole har herjet ved kysten.

Det sier Vasara i en kronikk i avisa Nordlys , som er bekymret for den skjøre fremkommeligheten og med det også samfunnssikkerheten våre innbyggerne i vestfylket, og spesielt i Kautokeino lever under. Han mener at man kunne spart både mennesker, bedrifter og samfunn for store belastninger og kostnader ved å ha en flystripe også i Kautokeino.

Fra før er det 11 ruteflyplasser i Finnmark. Fra Kautokeino er det ca. 14 mil til storflyplassen i Alta.

– Kostnadseffektiviserende

Vasara har mange argumenter på hvorfor det burde vært flyplass i Kautokeino.

– Deriblant vil en flyplass være viktig for fremtidige bedriftsetableringer og for kostnadseffektivisering av de vi har idag, skriver Vasara og trekker fram at reiseliv er et satsingsområde for regionen.

Bedre tilgang til helsetjenester og ikke minst styrket beredskap er to andre tungtveiende argumenter, mener Vasara.

Også ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta har kommentert på sin Facebook-side at Kautokeino har «landets beste flyforhold».

Anbefaler ikke ny flyplass

Folk i Kautokeino har lenge ønsket seg flyplass til kommunen og politikere har flere ganger fremmet saken. I 2010 ba fylkestinget i Finnmark om at en ny flyplass til Kautokeino utredes.

I nasjonal transportplan 2014-2023 Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen er ny lufthavn i Kautokeino vurdert, men det anbefales ikke, fordi det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

– Ingen flyplasser i nord er lønnsomme

Johan Vasara vil likevel ikke gi opp drømmen om en flyplass i Kautokeino. Han vil oppfordre Fylkestinget i Finnmark til å ta ballen, gi saken en ny helhetsvurdering med sikte på å etablere flyplass i Kautokeino for kommersielle flygninger.

– Det er ingen flyplasser eller annen kollektivtransport i nord som er samfunnsøkonomiske lønnsomme, hvis man skal argumentere på den måten er det mange flyplasser som står i fare for å bli nedlagt. Man burde heller se på behovene og ta vurderingen etter det. Det er snakk om politisk vilje og ingenting annet, sier Vasara til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),