Hopp til innhold

Barnehager viktige i styrking av samisk språk

En nøkkel for å styrke samisk språk er barnehagene. Derfor må man stimulere til flere samiskspråklige barnehager, kommer det fram i ny språkrapport.

NSR vil sikre samisk i barnehagene, som her ved Árran

Árran barnehage på Drag i Tysfjord

Foto: Sander Andersen/NRK

Før i tiden ble samisk snakket overalt, unntatt i skolen. I dag er skolen i mange kommuner nærmest den eneste plassen hvor samisk snakkes, og barnehage og skole er uten tvil svært viktige i for samisk språkrøkt. Betydningen av barnehage og skole kan ikke undervurderes i samisk språkrøktsammenheng.

Det kommer fram i Samisk språkundersøkelse 2012, som onsdag ble lagt fram i rapports form, er utført gjennom et samarbeid mellom forskere ved Norut Alta og Nordlandsforskning på oppdrag fra Sametinget.

Rekrutteres gjennom barnehagene

I rapporten kommer det fra at en nøkkel for å styrke samisk språk er barnehagene. Å satse på flere samiskspråklige barnehageplasser vil bidra til at flere barn blir samiskspråklige.

I kommuner utenfor samisk språkforvaltningsområde viser det seg at det er gjennom barnehagene at elever rekrutteres til opplæring både i og på samisk. Å stimulere til flere samiskspråklige barnehager er derfor et helt konkret tiltak.

I denne sammenhengen vil eksempelvis en styrking av retten til et samiskspråklig barnehagetilbud i barnehageloven, utenfor forvaltningsområdet i likhet med innenfor, være et viktig bidrag. En slik språklig arena i kommunen vil kunne stimulere til økt bruk av samisk mellom foreldre og barn, og etablere eller eventuelt styrke et allerede eksisterende samiskspråklig miljø, sies det i rapporten.

Bare samiske barnehager

I Kautokeino er alle barnehagene samiske.

– De fleste som jobber i barnehage her snakker samisk og er også samer. Da er det enklere å gi et samisk tilbud til barna i barnehagene, sier enhetsleder for barnehager og kultur Britt Ørnebakk i Kautokeino kommune.

Der begynner også barna til norskspråklige i samisk barnehage.

– Noen frykter kanskje at barnet ikke skal forstå det som sies, men om det er barn som ikke forstår samisk i det hele tatt, så tar vi jo også norsk til hjelp.

På barnehagene i Kautokeino er man bevisst på å lære barna forskjellige samiske ord.

Ellinor Marita Jåma

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma

Foto: Liv Inger Somby/NRK

– Vi lærer barna både nye og gamle ord, som kanskje ikke er så ofte i bruk lenger. Ordene har vi også skrevet i ukeplanen.

– Må bevisstgjøre kommunene

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma sier at rapporten vil være et viktig grunnlag for den kommende barnehagemeldinga som Sametinget jobber med.

– Man må finne tiltak og metoder fra barnehagenivå til sykehjemsnivå.

Hun sier at det er et viktig arbeid å bevisstgjøre kommunene også, for at de kan tilrettelegge for at det samiske språk skal bli styrket i deres kommune uavhengig om de er med eller ikke i samisk språkforvaltningsområde.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK