De unge kan lese og skrive nordsamisk, men det står ikke så bra til med det muntlige språket. De eldste har ikke lært seg å skrive, men de har beholdt et aktivt og levente språk med et rikt ordforråd.
I tillegg til at de unge har et fattigere språk enn den eldste generasjonen, så kommer det også fram at de blander inn norske ord når de snakker samisk.
Situasjonen er en annen når det gjelder sørsamisk. Det er nemlig flere unge enn eldre som snakker sørsamisk, viser ett av funnene i språkundersøkelsen.
– Er ikke forundret
Dette kommer fram av en språkundersøkelse som ble lagt fram i Tromsø i dag. 5000 personer i Sametingets valgmantall fikk forespørsel om å svare på undersøkelsen, og nærmere 2000 personer svarte.
Rpporten er utført av Norut Alta og Nordlandsforskningen AS på oppdrag fra Sametinget som sammen med FAD og KD i 2011 tok initiativ til ei kartlegging av bruken av samiske språk i Norge.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Sametingsråd Ellinor Marita Jåma mener at rapporten er stor og omfattende, og at Sametinget umulig klarer å bearbeide stoffet alene. Regjeringen må også ta ansvar. Resultatene sjokkerer ikke henne.
– Det som kommer fram i rapporten er ting som vi egentlig har visst om, men ikke kunnet være sikre på, sier Jåma til NRK Sápmi.
Jåma og fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud er glad for at språktiltakene som er satt i gang, har hatt en positiv effekt, spesielt i de sørsamiske områdene.
– Det er fremdeles viktig å fokusere på bevaring, styrking og utvikling av de samiske språkene, sier Jåma og Aasrud.
To kommuner skiller seg ut
I materialet kommer det fram at halvparten av de som tilhører nordsamisk språkgruppe behersker nordsamisk på et rimelig bra nivå, og en tredjedel av lule- og sørsamene det samme i sine språk.
De geografiske forskjellene er imidlertid store, ikke minst for nordsamisk språk.
Kautokeino og Karasjok skiller seg fra resten av landet ved at omtrent alle forstår og snakker samisk, samt at samisk brukes på de fleste arenaer og i alle typer samhandling, om enn på noe ulikt nivå.
Samisk språk står også sterkt i resten av språkforvaltningsområdet i Finnmark og i Tysfjord, men betydelig svakere i Lavangen, Kåfjord og Snåsa. For sørsamisk språk ser en tydelig at flere unge enn eldre kan språket slik at det har vært en revitalisering.
For nord- og lulesamisk var det en nedgang i språkferdighetene for mellomgenerasjonen, mens situasjonen også her er noe bedre blant de under tretti år. I Tysfjord er det særlig påtakelig at andelen som kan snakke samisk er svært lav for dem mellom 30 og 49 år.
- Les hele undersøkelsen her:
Velger bort samisk
Undersøkelsen viser også at tre av fem velger å bruke norsk selv om det ville vært mulig å bruke samisk. Største grunn for å velge bort samisk er at man mangler ord og at man synes man ikke snakker samisk godt nok. Det er blitt en vane å velge bort samisk.
Før i tiden ble samisk snakket overalt, unntatt i skolen. Undersøkelsen viser at i dag er det i stor grad blant de fleste unge bare i barnehage og i skole at det snakkes samisk.
– Materialet blir et viktig redskap i det videre språkarbeidet i Sametinget, sier Jåma.
Hør saken her (på samisk og norsk):