Hopp til innhold

Eldre samer snakker best

En ny språkundersøklese konkluderer med at eldre samer i nord har et godt og aktivt talespråk, mens de unge er best på lesing og skriving.

Språkundersøkelse

Sametingspresident Egil Olli studerer resultatet av samisk språkundersøkelse.

Foto: Samuel Idivuoma / NRK

De unge kan lese og skrive nordsamisk, men det står ikke så bra til med det muntlige språket. De eldste har ikke lært seg å skrive, men de har beholdt et aktivt og levente språk med et rikt ordforråd.

I tillegg til at de unge har et fattigere språk enn den eldste generasjonen, så kommer det også fram at de blander inn norske ord når de snakker samisk.

Situasjonen er en annen når det gjelder sørsamisk. Det er nemlig flere unge enn eldre som snakker sørsamisk, viser ett av funnene i språkundersøkelsen.

– Er ikke forundret

Dette kommer fram av en språkundersøkelse som ble lagt fram i Tromsø i dag. 5000 personer i Sametingets valgmantall fikk forespørsel om å svare på undersøkelsen, og nærmere 2000 personer svarte.

Rpporten er utført av Norut Alta og Nordlandsforskningen AS på oppdrag fra Sametinget som sammen med FAD og KD i 2011 tok initiativ til ei kartlegging av bruken av samiske språk i Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Språkundersøkelse

Sametinget har en stor utfordring foran seg når det gjelder samisk språk.

Foto: Samuel Idivuoma / NRK

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma mener at rapporten er stor og omfattende, og at Sametinget umulig klarer å bearbeide stoffet alene. Regjeringen må også ta ansvar. Resultatene sjokkerer ikke henne.

– Det som kommer fram i rapporten er ting som vi egentlig har visst om, men ikke kunnet være sikre på, sier Jåma til NRK Sápmi.

Jåma og fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud er glad for at språktiltakene som er satt i gang, har hatt en positiv effekt, spesielt i de sørsamiske områdene.

– Det er fremdeles viktig å fokusere på bevaring, styrking og utvikling av de samiske språkene, sier Jåma og Aasrud.

To kommuner skiller seg ut

I materialet kommer det fram at halvparten av de som tilhører nordsamisk språkgruppe behersker nordsamisk på et rimelig bra nivå, og en tredjedel av lule- og sørsamene det samme i sine språk.

De geografiske forskjellene er imidlertid store, ikke minst for nordsamisk språk.

Kautokeino og Karasjok skiller seg fra resten av landet ved at omtrent alle forstår og snakker samisk, samt at samisk brukes på de fleste arenaer og i alle typer samhandling, om enn på noe ulikt nivå.

Samisk språk står også sterkt i resten av språkforvaltningsområdet i Finnmark og i Tysfjord, men betydelig svakere i Lavangen, Kåfjord og Snåsa. For sørsamisk språk ser en tydelig at flere unge enn eldre kan språket slik at det har vært en revitalisering.

For nord- og lulesamisk var det en nedgang i språkferdighetene for mellomgenerasjonen, mens situasjonen også her er noe bedre blant de under tretti år. I Tysfjord er det særlig påtakelig at andelen som kan snakke samisk er svært lav for dem mellom 30 og 49 år.

Velger bort samisk

Undersøkelsen viser også at tre av fem velger å bruke norsk selv om det ville vært mulig å bruke samisk. Største grunn for å velge bort samisk er at man mangler ord og at man synes man ikke snakker samisk godt nok. Det er blitt en vane å velge bort samisk.

Før i tiden ble samisk snakket overalt, unntatt i skolen. Undersøkelsen viser at i dag er det i stor grad blant de fleste unge bare i barnehage og i skole at det snakkes samisk.

– Materialet blir et viktig redskap i det videre språkarbeidet i Sametinget, sier Jåma.

Hør saken her (på samisk og norsk):

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.