Hopp til innhold

Lyser ut rektorstillingen på nytt i Karasjok

Onsdag denne uka holdt rådmannen i Karasjok intervjurunder med aktuelle rektorkandidater for skolen. Nå lyses stillingen ut på nytt.

Elfrid Boine

Rådmann i Karasjok, Elfrid Boine, ønsker å lyse ut stillingen på rektor ved skolen i Karasjok på nytt.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Vi ønsker å få et bredere grunnlag av kandidater som søker. Vi håper å få mange fine aktuelle søkere, forteller rådmann Elfrid Boine til NRK i ettermiddag.

Det var fem kandidater som søkte på rektorstillingen i første omgang. Boine avkrefter at den nye utlysningen har noe å gjøre med for dårlige kvalifikasjoner på de som var inne til intervju.

– Vi ønsker, som sagt, et bredere grunnlag.

– Men tror dere at dere nå i runde nummer to vil få flere og bedre kandidater enn de som allerede har søkt?

– Det kan jeg ikke spekulere i. Vi kan jo oppfordre mange til å søke.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her

Fullt lovlig

Utdanningsforbundet i Finnmark bekrefter ovenfor NRK at rådmannen har sin fulle rett til å lyse ut stillingen på nytt. Faktisk kan hun lyse den ut så mange ganger hun vil, uten å måtte ansette noen.

– Det er den tilsettende myndighet som er fullstendig suveren på avgjørelsen, så akkurat det kan ikke vi ha noen mening om. I teorien kan man lyse ut stillingen så lenge man har behov for det, forklarer nestleder Bjørnar Mjøen.

– Hva skjer med de som allerede har søkt?

– De opprettholder søknaden sin, eller trekker den. Alt etter hva de ønsker.

Oktober

Rådmann Boine håper å ha ansatt en ny rektor innen midten av oktober.

– Nå har vi engasjert han som er undervisningsinspektør som midlertidig rektor.

– Hva bør skolens fremtidige rektor besitte av kunnskaper?

– Personen må ha en pedagogisk utdanning, aller helst ser vi etter en med lederkompetanse. Man må også ha fokus på skoleutvikling, og å utvikle skolen som en lærende organisasjon, avslutter Boine.

Korte nyheter

  • Liet International arrangeres i november

    Sangkonkurransen for europeiske minoritetsspråk Liet International arrangeres i Bastia på Korsika 22. November. Det opplyser Liet International arrangør, Tjallien Kalsbeek, til NRK Sápmi.

    Sámi Grand Prix har i flere år vært samarbeidsparneren til sangkonkurransen, men har trukket seg fra samarbeidet fordi de mener deltakelse gir altfor lite igjen for samiske artister.

    Konkurransen i november er den 14. utgaven av Liet International. Samiske artister har vunnet konkurransen fem ganger. Den arrangeres hvert andre år.

    Ingá-Máret Gaup-Juuso var samiske deltaker i 2022 med sangen “Dovdameahttumii”. Da vant den korsikanske sangere Doria (bildet) med sangen “ROMA”.

    Loga sámegillii

    Doria Ousset
    Foto: Patricio Soto / Liet International
  • Liet International lágiduvvo skábmamánus

    Eurohpá unnitgielaid lávlongilvvut Liet International lágiduvvojit Bastias Korsikas skábmamánu 22. beaivve. Dan dieđiha Liet International lágideaddji, Tjallien Kalsbeek, NRK Sápmái.

    Sámi Grand Prix lea máŋga jagi leamaš lávlongilvvuid ovttasbargoguoibmi, muhto leat geassádan ovttasbarggus go oaivvildit oassálastima addit unnán ruovttoluotta sámi artisttaide.

    Skábmamánu gilvvut leat 14. Liet International. Sámi artisttat leat viđa geardde vuoitán gilvvuid, mat lágiduvvojit juohke nuppi jagi.

    Ingá-Máret Gaup-Juuso lei Sámi ovddasteaddji lávlagiin «Dovdameahttomii» jagi 2022 Liet International gilvvuin.

    Dalle vuittii korsikalaš artista Doria (govas) lávlagiin “ROMA”.

    Les på norsk

    Doria Ousset
    Foto: Patricio Soto / Liet International
  • Dáhtošii dutkat manne mánát rittus masse eadnegielas

    Les på norsk.

    Dán vahko lea Stuorradikkis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta gulaskuddan.

    77 jagi boares Jarl Hellesvik mielas leat maŋŋá soađi skuvlainternáhtat ožžon stuorra oasi sivas go sápmelaččat ja kvenat dáruiduhtto.

    Hellesvik, gii ieš orui internáhtas jagiid bajásšaddamis, mielas berre

    Hellesvik lea orron eanaš mánnávuođajagiid internáhtas, ja su mielas livčče berren eambbo dutkat manin mánát rittus masse sin eadnegiela, sámegiela, go mánát siseatnamis eai massán gielas.