Hopp til innhold

Leatgo olbmot eanet várrugasat otne?

Otne lea bearjadat 13. beaivi, ja mii leat fitnan márkanis gullamin olbmuin leago sis dat jáhkku, ahte dát lea lihkohisvuohta- dahjege bártebeaivi.

Jáhkket go sápmelaččat ahte bearjadat 13. beaivi lea lihkohisvuođa beaivi.

KÁRÁŠJOHKALAČČAID OAIVILAT: Marit Anti ii dieđe leaš go duohta ahte bearjadat 13. beaivi lea lihkohisvuođabeaivi. GOVVIDAN: Ánne Inger Birkely

– Olbmot lávejit dadjat, ahte lea dakkár lihkohisvuohtabeaivi. In dieđe leašgo duohta, dadjá Máhte Máret, Marit Anti.

Máhte Máret muitala ahte son lea oktii bártidan bearjadaga 13. beaivvi.

Son muitala, ahte oktii son biillain bártidii meahccegeainnus.

– Dalle šattaime mu manjiin guođđit biilla dohko muhtin soavleroggái, ja de vázzit ihku olbmuid lusa, muitala Máhte Máret.

Leatgo eambbo várrugas dán beaivve go muđuid?

– In mun dal hirbmasit smiehta, muhto go oainnán kalendaris ahte lea bearjadat ja golbmanuppelogát de smiehtan ahte soaitá miinu geavvat dalle, dovddasta Máhte Máret.

– Vahku maŋimuš bargobeaivi

Margrethe Vars muitala, ahte sus eai leat leamaš makkárge vásáhusat, mat dahket ahte son jurddaša dát beaivi dal livččii fuonit go eará bearjadatbeaivvit.

Margrethe Vars

Margrethe Vars ii leat eanet várrugas otne go eará beivviid.

Foto: Anne Inger Birkely / NRK

– Dát lea maŋimuš bargobeaivi ovdalgo vahkkoloahppa álgá, vástida Vars ja himáhallá.

Jáhkátgo dán beaivvi gevvet eambbo lihkohisvuođat go eará beivviid?

– Mus ii leat gal dat vásáhus, lohká Vars ja bárdá oaivvi.

Leatgo eanet várrugas dán beaivve go eará beivviid?

– In. Mun gal in leat. Dát láve eanaš áiggiid hui buorre beaivi.

Leago dus leamaš makkárge erenoamáš vásáhusat dán beaivvi?

– Eai. Mus gal eai leat leamaš dakkár vásáhusat, mat dahket ahte jurddašan dát livččii fuonit beaivi go eará bearjadatbeaivvit, vástida Vars.

Videos mii lea bajimusas dán čállosis gulat ja oainnát maiddái maid Jan Morten Simonsen ja Ragnvald Aslaksen dadjaba.

Stuorra lihkohisvuohtabeaivi

Bearjadat 13. beaivi lea dalle go mánu golbmanuppelogát beaivi lea bearjadaga alde. Dát dáhpáhuvvá unnimusat oktii ja eanemustá golbmii juohke jagi, čilgejuvvo Wikipedias.

Jus mánnu álgá sotnabeivviin, de lea 13. beaivi bearjadaga alde. Oarjeeurohpálaš, erenoamážit eaŋgalasgielhálli riikkain lea beaivi čadnon heajos lihkkui dahje lihkohisvuođaide.

Fredag den 13.

Bearjadat 13. beaivi.

Foto: Bjørn Grimen

Gávdnojit unnán gáldut mat muitalivčče man boaris dát jáhku lea. Norggas lea unnán mii čájehivččii, ahte beaivi lea navdojuvvon lihkohisvuohta- dahjege bártebeaivin ovdal 1800-vuođđologu.

Eai gávdno makkárge čálalaš gáldut mat muitalivčče mo dát jáhku lea álgán, muhto kristtalaš vieruid mielde lea bearjadat guhká adnon lihkohis beaivin go Jesus han jámii bearjadaga.

Guhkesbearjadat leage navdojuvvon erenoamáš lihkohis beaivin. Lohku 13 lea navdon lihkohis lohkun máŋgga kultuvrras go dat lea eahpesymmetralaš leaskalohku (dárogillii; oddetall).

Publisert

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Nyhetssenter Troms og Finnmark

    En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Ođđasat - norsk

    Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen