Hopp til innhold

Landslaget måler krefter i nord

Brytere fra fire nasjoner er kommet til Tana for å delta på Tana Cup. Arrangementet er nå det nest største internasjonale brytestevnet i Norge.

Åpning av Tana Cup 2015.

Årets Tana Cup ble offisielt åpnet rundt kl.12:30 lørdag.

Foto: Frode Gundersen

– Stemningen er på topp i Flerbrukshallen på Tana bru, og det gleder oss at mange har kommet for å se stor idrett, forteller en av arrangørene Rita Boine.

Det er 11 gang Bryteklubben Tana arrangerer dette internasjonale stevnet, som også er et av de største enkeltstående idrettsarrangementene i Finnmark.

Armenia uteble

Brytere fra Russland, Norge, Sverige og Finland deltar i årets Tana Cup. Til sammen er det nærmere 300 utøvere som skal måle krefter i flerbrukshallen i Tana fra fredag til søndag.

Brytere fra Armenia var også påmeldt, men de rakk aldri fram til Tana.

– Laget fra Armenia dukket ikke opp, de var på veg til oss, men vi vet ikke hvor de ble av, opplyser stevneleder Frode Gundersen.

Han er forøvrig fornøyde med arrangementet så langt.

– Alt har gått bra så langt, skriver Gundersen i en SMS til NRK Sápmi.

To landslag

Norges Bryteforbund har sendt to landslag til Tana Cup. Ungdomslandslaget for herrer stiller med en tropp på 9 brytere, og for første gang har forbundet også sendt jenter til Tana Cup.

Ungdoms-/juniorlandslaget for kvinner er påmeldte med 9 brytere.

Blant disse har hele 6 utøvere tilknytning til Finnmarksklubber. Fra arrangørklubben skal Synne M. Haagensen og Gunn Rita Boine representere Norge i Tana Cup.

Landslaget har også holdt treningssamling i Tana fredag ettermiddag, og skal ha to treningsøkter til på søndag.

Finaler i årets Tana Cup utkjempes lørdag ettermiddag.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP