Hopp til innhold

Lærere synliggjør ikke det samiske

Åtte av 20 grunnskolelærere i Kåfjord sier at de ikke aktivt synliggjør det samiske på skolen. Manndalen skole har mest elever som tar samisk på skolen, hele 55 av 85 elever.

Manndalen skole - Olmmáivákki skuvla

Manndalen skole er mest tilfreds med samiskundervisninga av tre skoler i Kåfjord

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sapmi

Odd Harald Fagerli

Rektor ved Trollvik skole, Odd Harald Fagerli mener at samisk språkstimuli bør startes i barnehagene

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sapmi

Rektor ved Trollvik skole, Odd Harald Fagerli sier at det ikke er bra at hele åtte lærere i Kåfjord sier at de ikke er med på å synliggjøre det samiske. Og Fagerli innrømmer at noen av de åtte kan være fra hans skole.

Flest samiskelever i Manndalen

Manndalen skole har flest elever på skolen som har samiskundervisning, av 85 elever har 55 elever samisk som fag. Skolen har også åtte elever som har samisk som førstespråk. I undersøkelsen som Kåfjord kommune har gjennomført om samisk ved skolene, kommer det også fram at Manndalen lykkes best, og har gode lærerkrefter.

Trollvik skole har 44 elever fra 1. til 7. klasse. Av disse er det 7 elever som har valgt samisk som fag. Det er ingen elever i 1., 3., 5. og 7. klasse som har samisk som fag. Rektor, Odd Harald Fagerli sier at det er foreldrene som velger samisk for sine barn, og at noen velger å ikke ha samisk.

Samisk allerede i barnehagen

Rektor ved Trollvik skole, Odd Harald Fagerli sier at for å få flere elever som velger samisk, så må man allerede gi samisk språkstimuli i barnehagene. Dette vil være med på øke interessen for samisk i skolene. Videre er det viktig med god og positiv informasjon til foreldre som skal ha barn første gang på skolen, om viktigheten med samisk.

Samisk "unyttig"

Foreldre til elever som ikke har valgt samiskundervisning har i undersøkelsen sagt at barna opplever det som "unyttig" med samisk, de vil heller satse på engelsk og norsk. Og noen mener at dette er innført på en "diktatorisk" måte, og de vil heller ha kvensk/finsk.

De foreldre som har valgt samisk til sine barn begrunner det med at det er viktig da dette er en del av kulturarv og historie, samt identitet. Men, foreldrene sier også at de ikke har mulighet å lære samisk selv.

Hør intervju med rektor, Odd Harald Fagerli:

Korte nyheter

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK