Hopp til innhold

Den prisbelønte kunstneren Aage Gaup har gått bort

Han var blant annet kjent for å være en av dem som gikk i spissen for at samisk kunst også skulle få lov til å være noe annet enn bare samiske symboler.

Aage Gaup

KUNSTNERISK AKTIV: Aage Gaup var kunstnerisk aktiv i over førti år.

Foto: Nordnorsk Kunstmuseum / Nordnorsk Kunstmuseum

Aage Gaup var en samisk skulptør, billedhogger og grafiker.

Han ble født i Børselv i 1943, men bosatte seg i Karasjok i Finnmark.

Han ble av mange beskrevet som en av de mest innflytelsesrike kunstnerne i Sápmi. Han var allsidig og politisk engasjert i billedkunst, offentlig kunst og scenografi.

Aage Gaups kunst

EN AV MANGE: Dette er et av veldig mange kunstverk han etterlater seg.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Gaup gikk bort 14. desember 2021 og ble 78 år.

Alt han tok i hendene ble til kunst

Den samiske kunstneren, Britta Marakatt-Labba, minnes sin kunstnervenn.

Britta Marakatt Labba sammen med eget kunstverk

BRITTA MARAKATT-LABBA: – Sápmi sitter igjen med en mengde viktige og gode kunstverk etter han. Det betyr mye for Sápmi og kunstverdenen.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Aage var veldig spøkefull. Når han begynte å smile, da hadde han funnet på noe.

Han var en stor kunstner og arbeidet innenfor flere felt. Marakatt-Labba minnes da Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš var i oppstartingsfasen, og Gaup hadde ansvar for scenografien.

Han hadde et enkelt formspråk med et sterkt uttrykk. Alt han tok i hendene ble til kunst.

Sápmi sitter igjen med en mengde viktige og gode kunstverk etter han. Det betyr mye for Sápmi og kunstverdenen sier Marakatt-Labba.

Kunstkarrieren startet i Trondheim

Som 30-åring reiste han i 1973 til Trondheim for å studere.

I fem år studerte han skulptur ved Kunstakademiet i Trondheim.

I 1978 vendte han hjem til Finnmark igjen.

Kunstnerisk opprør

I Finnmark ble han med i den, ofte kalt, legendariske Masi-gruppen.

Mázejoavku - Masi-gruppen

MASI-GRUPPA: Medlemmene av Masi-gruppa samlet i Masi i september 2017. Denne gruppen ble stiftet i 1978 og bestod av åtte unge kunstnere; Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen, Josef Halse, Berit Marit Hætta, Britta Marakatt-Labba, Hans Ragnar Mathisen, Rannveig Persen og Synnøve Persen.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

En gruppe som skulle vise seg å bli til en nærmest kunstnerbevegelse.

Gruppens syn var et kunstnerisk opprør mot de kulturelle stereotypiene, forestillingen om at samisk kunst måtte inneholde visuelle referanser til det som tradisjonelt ble oppfattet som samisk.

Masi-gruppen var forløperen til Samisk kunstnerforbund som ble stiftet i 1979, som videre opprettet Sámi Dáiddaguovddáš (SDG) i 1986.

Skulptør

Aage Gaup hadde en rekke kunstutstillinger i både inn- og utland.

Det er likevel gjennom offentlige utsmykkinger og oppdrag som skulptør at han har blitt særlig lagt merke til. Han har blant annet lagd Ole Ravna og Samuel Baltos minnesmerke i Karasjok.

Samuel Balto og Ole Ravna

Dette er en modell til minnebauta som Aage Gaup lagde til heder og ære for Samuel Balto og Ole Ravna.

Foto: Piera Balto / NRK

Han har også lagd utsmykkinger på en rekke offentlige bygg.

Prisbelønt kunstner

Gaup har mottatt en rekke priser og stipender for sitt arbeid og engasjement. Deriblant John Savio- (2019) og Heddaprisen (2000).

Han uttalte den gang at han var opptatt av å formulere seg visuelt, og uttrykke sine indre følelser og sitt syn på tilværelsen.

Stor samling av kunst - og skulpturarbeider av Aage Gaup ble høsten 2014 vist ved Samisk Senter for samtidskunst i Karasjok.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.