Aage Gaup var en samisk skulptør, billedhogger og grafiker.
Han ble født i Børselv i 1943, men bosatte seg i Karasjok i Finnmark.
Han ble av mange beskrevet som en av de mest innflytelsesrike kunstnerne i Sápmi. Han var allsidig og politisk engasjert i billedkunst, offentlig kunst og scenografi.
Gaup gikk bort 14. desember 2021 og ble 78 år.
– Alt han tok i hendene ble til kunst
Den samiske kunstneren, Britta Marakatt-Labba, minnes sin kunstnervenn.
– Aage var veldig spøkefull. Når han begynte å smile, da hadde han funnet på noe.
Han var en stor kunstner og arbeidet innenfor flere felt. Marakatt-Labba minnes da Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš var i oppstartingsfasen, og Gaup hadde ansvar for scenografien.
– Han hadde et enkelt formspråk med et sterkt uttrykk. Alt han tok i hendene ble til kunst.
– Sápmi sitter igjen med en mengde viktige og gode kunstverk etter han. Det betyr mye for Sápmi og kunstverdenen sier Marakatt-Labba.
Kunstkarrieren startet i Trondheim
Som 30-åring reiste han i 1973 til Trondheim for å studere.
I fem år studerte han skulptur ved Kunstakademiet i Trondheim.
I 1978 vendte han hjem til Finnmark igjen.
Kunstnerisk opprør
I Finnmark ble han med i den, ofte kalt, legendariske Masi-gruppen.
En gruppe som skulle vise seg å bli til en nærmest kunstnerbevegelse.
Gruppens syn var et kunstnerisk opprør mot de kulturelle stereotypiene, forestillingen om at samisk kunst måtte inneholde visuelle referanser til det som tradisjonelt ble oppfattet som samisk.
Masi-gruppen var forløperen til Samisk kunstnerforbund som ble stiftet i 1979, som videre opprettet Sámi Dáiddaguovddáš (SDG) i 1986.
Skulptør
Aage Gaup hadde en rekke kunstutstillinger i både inn- og utland.
Det er likevel gjennom offentlige utsmykkinger og oppdrag som skulptør at han har blitt særlig lagt merke til. Han har blant annet lagd Ole Ravna og Samuel Baltos minnesmerke i Karasjok.
Han har også lagd utsmykkinger på en rekke offentlige bygg.
Prisbelønt kunstner
Gaup har mottatt en rekke priser og stipender for sitt arbeid og engasjement. Deriblant John Savio- (2019) og Heddaprisen (2000).
Han uttalte den gang at han var opptatt av å formulere seg visuelt, og uttrykke sine indre følelser og sitt syn på tilværelsen.