Hopp til innhold

Brukte opp alle pengene - og litt til

Sametingsgruppa til NSR fikk et underskudd i 2007. Bruddet mellom partiet og småpartiene kostet.

Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi er på ingen måte i noen økonomisk krise. Økonomien er sunn og NSRs sametingsgruppe har ingen overforbruk, sier parlamentarisk leder Aili Keskitalo til nrk.no/sami.

Hun innrømmer likevel at gruppa må være ekstra påpasselig for at det ikke blir nye underskudd.

GULDAL: Aili Keskitalo vuolláibaza birra

Underskuddet ble på 2.535 kr i fjor. I 2006 hadde Norske Samers Riksforbund et overskudd på 206.522 kr.

Krisen kostet

For første gang må samtlige politiske partier og grupper på Sametinget levere inn årsregnskap og rapport for bruken av pengene som bevilges over budsjettet.

Større aktivitet i 2007 sammenlignet med året før er årsaken til at det ble et underskudd for NSR. Sametingsgruppa fikk 685.048 kr i tilskudd.

– Vi prioriterte å ha parlamentarisk leder i full stilling i store deler av året. Det var en bevisst prioritering, og dette førte til et bitte lite underskudd i 2007, forteller Keskitalo.

Norske Samers Riksforbund har hatt makta i Sametinget helt siden starten i 1989. I fjor ga NSR i fra seg styringen for aller første gang etter at samarbeidet med smågruppene strandet. Dette påvirket også pengekassa til partiet.

– Vi hadde flere gruppemøter enn i 2006, og dette kostet mer. Den parlamentariske situasjonen var usikker, sier Keskitalo.

LES OGSÅ: KRISEN PÅ SAMETINGET

Får også organisasjonsstøtte

NSR får også tilskudd fra Sametinget fordi forbundet er en samisk hovedorganisasjon. Keskitalo sier dette ikke har noe å si for den politiske delen av NSR.

– Vi har to adskilte økonomier og to adskilte regnskap. Det er tvertimot slik at NSRs sametingsgruppe pleier å kjøpe tjenester av organisasjonen NSR. I flere år på rad har vi kjøpt sekretærtjenester når vi ikke har hatt det i gruppa. Økonomisk er det ikke slik at den ene styrker den andre, sier Keskitalo.

Arbeiderpartiets sametingsgruppe hadde både i 2006 og 2007 et overskudd. Dette gjør partiet til Sametingets rikeste. Disse pengene spares til valgkampen. Samme gjør også NSR.

Sparer til valgkampen

Aili Keskitalo og Egil Olli

Aili: Underskudd i 2007. Egil: Overskudd i 2007.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er noe også vi gjør. Utgiftene i forbindelse med valget er store. Å drive valgkamp mot store norske partier som får tilsammen over 300 millioner kroner i støtte fra Stortinget hvert år, og ekstra i valgåret, så må det en del ressurser til for å høres, sier NSR parlamentariske leder.

I 2007 var det satt av 1.800.000 kr til alle partiene. Hvert parti og hver liste får et grunntilskudd på 9.000 kr. I tillegg betales det 39.767 kr for hver representant.

Dessuten var det i 2007 satt av 700.000 kr til opposisjonens arbeidsvilkår. Her er grunntilskuddet på 14.000 kr. For hver representant er tilskuddet 30.000 kr.

Korte nyheter

  • Mistillit til klinikksjefen

    Mandag kom Samisk legeforening med en ren mistillitserklæring mot klinikksjef Teigmo på grunn av flere forhold, og også det faktum at klinikken er underlagt Finnmarkssykehuset, skriver Ságat (betaling kreves).

    – I de fire årene som er gått siden dette skjedde har Samisk legeforenings bekymring for utviklingen av klinikken økt. Stillinger står ubesatt med 21,3 prosent av budsjetterte stillinger. Denne prosentandelen er dobbelt så stor sammenlignet med andre klinikker i Helse Nords nedslagsfelt.

    Det sier leder i Samisk legeforening, Jonill Margrethe Fjellheim Knapp, til avisa.

    Et annet forhold legeforeningen er opptatt av er at svært mange fagfolk og medarbeidere har sluttet i løpet av denne fireårsperioden.

    Klinikksjef Amund Peder Teigmo er forelagt kritikken fra Samisk legeforening. Han peker kort på de nye stillingene som er opprettet. Ut over det henviser han til Finnmarkssykehusets kommunikasjonssjef, Eirik Palm.

    Fredag kom nyheten om at Sámi klinihkka i Karasjok får fire nye stillinger.

    Jonill Margrethe Fjellheim Knapp
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ruvkeášši háddje gili

    Les på norsk:

    Raarvihkes, Trøndelágas doivot ollugat ahte ođđa ruvkefitnodat gádju gili. Dán jagi álggus ledje doppe 423 ássi, ja ruvke sáhttá buktit 20 jahkái čuođi, beannot čuođi bargosaji.

    Earát gis ballet váikkuhusain maid ruvkedoaibma sáhttá buktit.

    – Dát ášši lea dagahan ahte servodat lea háddjanan. Dát dilli čuohcá olbmuide ja sávan ahte oažžut vástádusa jođánit, dadjá sátnejođiheaddji Kennet Tømmermo Reitan.

    Ollugat vurdet vástádusa ja sávvet mearrádusa boahtit fargga. Muhto Gielda- ja guovlodepartemeanta lea geažuhan ahte ádjánit jahkebeale ja soitet maid mannat 18 mánuge.

    Sámedikki vuostecealkámuš

    Báikkálaččat leat politihkkárat dohkkehan ruvkedoaimma regulerenplána, muhto Sámediggi ja boazosámit leat vuosttaldan. Oaivvildit ahte ođđa ruvkedoaimma váikkuhusat eai leat doarvái bures čielggaduvvon.

    Danin sii leat ákkastallan ruvkeplánaid vuostá. Sámediggi oaivvilda ahte gielda galggašii háhkat eanet dieđuid áššis, ja ahte boazodoallu galggašii leat mielde nugo lágas čuožžu.

    – Mu mielas livččii galgan gielda bargat vuđoleappot ovdalgo regulerenplána ovddiduvvui. Danne lea buorre go Gielda- ja guovlodepartemeanta geavaha buori áiggi meannudit ášši, dadjá sámediggeráđđi Maja Kristine Jåma Norgga Sámiid Riikkasearvvis NRK:i.

    Eai soabadan

    Soabadeapmi Raavrhvijhke gieldda ja Sámedikki gaskka ii lihkostuvvan dán dálvvi. Trøndelágas stáhtadoaimmaheaddji Frank Jenssen hilggui Sámedikki vuostecealkámušaid.

    Danne lea Gielda- ja guovlodepartemeanta mii loahpalaččat mearrida áššis.

    Joma gruver
    Foto: Arne Hanssen
  • Stenger gruve grunnet sprengt kapasitet på Ofotbanen

    Gruveselskapet LKAB stenger ei gruve i Nord-Sverige på grunn av kapasitetsproblemer på Ofotbanen/Malmbanan.

    Det skriver nettstedet metalsupply.no.

    Totalt skal rundt 60 stillinger hos underentreprenørfirmaer forsvinne som følge av stansen.

    Det er gruven i Konsuln som stenges.

    – Selv om produktsjonen har vært lønnsom så har det vært med større kostnader enn i normal virksomhet. Å tvinges til stenge ned den lønnsomme gruvevirksomheten er bitter, sier områdesjef Magnus Backe ifølge metal-supply.se.

    Jernbanestrekningen mellom Kiruna og Narvik vært preget av togavsporinger og stengninger over lengre perioder sist vinter.

    LKAB Kiruna
    Foto: Fredric Alm / Fredric Alm / LKAB