Tromsø Museum har ei unik og stor joikesamling. Altfor lite av samlingen på 5000-6000 joik er tilgjengelig på nettet, mener blant annet førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Ánde Somby.
- LES OGSÅ:
– Viktige kulturminner låst bort
– Det er beklagelig fordi folk får ikke høre på joikene til slekta. Det er viktige samiske
kulturminner som er låst bort.
Han sier at det enkelt å gjøre joikene tilgjengelig på nettet, siden de allerede er digitalisert.
– Tromsø museum må gi joikene tilbake til det samiske samfunnet. Det er faktisk veldig enkelt å gjøre det. Det er så og si bare å sette de i en USB-penn, og gi de tilbake.
På bakgrunn av hans og andres kritikk, arrangerte museet en debatt i går.
Professor ved museet, Ola Graff, holdt innlegg og sier det er viktig å ta hensyn til synet til folket som står joiken nær.
– Jeg er opptatt av at museet må handle slik at det samisk samfunnet føler at det er en god forvaltning. Jeg er opptatt av at man skal tenke på de holdningene og synspunktene som finnes i det samiske samfunnet og at man ikke går på tvers av dem.
– Regjeringas og Sametingets ansvar
Ánde Somby godtar ikke dagens situasjon og mener at man løfte saken til høyere hold.
– Det er regjeringas og Sametingets ansvar, de må sammen løse problemet.
Og sametingspresident Aili Keskitalo er positiv til å sette mer ressurser til styrkingen av joik.
– Joik er et kulturområde som har fått for liten oppmerksomhet i det samiske samfunnet, på politisk nivå. Jeg mener Sametinget bør bruke ressurser på å fremme joikepolitikken. Vi behøver det.
– Kommer til å skje mer
Selv om han fikk kritikk, syns professor Ola Graff at det var en artig debatt.
– Det var en artig debatt. Det ble jo litt temperatur her og jeg syns det kom mange gode innspill.
Han ser mange muligheter til at det kan skje mye mer i framtiden.
– Vi har tatt opp en rekke interessante ideer, som jeg tror blir tatt opp og vurdert framover. For eksempel samarbeid med Sametinget og Juoigiid Searvi, sier Graff og påpeker at Tromsø museum har allerede lagt ut mange joiker.
– Så vi er inne i en prosess hvor det skjer, og kommer til å skje mer.
– Kom ikke noe lenger
Lill Tove Fredriksen var blant publikummet som var og lyttet til debatten.
– Det er viktig å legge ut disse joikene, tradisjonen er ikke lenger slik den har vært. De som vil lytte til joikene, må få den mulighetene. Slik kan man dokumentere, lære og nyte disse joikene.
Også Raimo Valle var kommet for å lytte til debatten. Han er ikke fornøyd med debatten.
– Jeg synes ikke vi kom noe lenger. Universitetet har ikke forstått at det er en kulturarv som hører til oss samene. Løsningen hadde vært at universitetet begynner å snakke med Sametinget. Man kan enkelt finne løsninger, både praktisk og økonomisk. Det er snakk om selvbestemmelse og det ser ikke universitetet til å forstå.
– Må øke forskningen på joik
Museumsdirektør Marit Hauan ser frem til samarbeidet med Sametinget.
– Det synes jeg er veldig interessant. Sametinget kan også gjøre en jobb med å sjekke ut de juridiske konsekvensene og betingelsene rundt den immatrielle kulturarv, sånn at vi får en felles forståelse av hva lovverket faktisk sier.
Hun tror også at det er viktig at de snakker med Sametinget om det å sikre at det utdannes samiske unge mennesker innenfor både joik og joikeforskning.
– For det er også viktig at vi øker forskningen på joik. Der tror jeg det er mye vi kan få til hvis vi legger kreftene sammen.
GULDAL ÁŠŠI:
