Hopp til innhold

Kreative ungdommer i nord

Flex UB er den beste ungdomsbedriften i Finnmark. Det beviser den gjeve North-Energy prisen de nylig ble tildet.

Flex UB med <<Flex vottene>>

Flex UB av Kaja Seim Vorren, Aina Erikstad, Vårin Vaskinn og Solveig Ittelin viser frem produktet sitt <<Flex votten>>.

Foto: Ungt Entreprenørskap Finnmark

Onsdag 26. februar ble fylkesmessen for ungdomsbedrifter arrangert i Kirkenes. Elever fra fylkets videregående skoler deltok på arrangementet for å kjempe om de 19 forskjellige prisene som ble utdelt onsdags kveld.

Toppskårere fra Vadsø vgs

Flex UB som består av de fire Jakobselvjentene Solveig Ittelin, Kaja Seim Vorren, Aina Erikstad og Vårin Vaskinn fra Vadsø videregåendeskole kunne juble for full hals etter prisutdelingene. Denne gjengen tok med seg hele fem førsteplasser og to tredjeplasser. Dette er veldig stort med tanken på at det var over 40 representert på messa.

Jentene vant blant annet den gjeveste prisen North-Energy med et produkt de selv har laget for mørke og kalde dager. Med hjemmetovede refleksvotter vil Flex UB gjøre medtrafikanter mer synlige, internasjonalt og rundt om i verden.

«Flex votten» er basert på jentenes visjon – Vi redder liv!

– Vi synes refleksbruken er for dårlig, både når det gjelder unge og eldre mennesker. Dette er en av årsakene til at så mange liv går tapt i trafikken hvert år, forteller jentene i Flex UB. Derfor fant vi på noe som ville gjøre det lettere for alle å hive på seg refleks når de går ut. Det er altså slik «Flex votten» ble til.

«Flex votten» til NM

Det Nasjonale mesterskapet for Ungdomsbedrifter arrangeres på Lillestrøm den 29.-30. april.

– Vi gleder oss veldig til å reise til Lillestrøm sammen med disse flotte representantene for Ungdomsbedriftene i Finnmark. Det kommer til å bli meget spennende, sier rådgiver Ildri Jørgensen fra Ungt Entrepenørskap Finnmark.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.