Hopp til innhold

Nordmenn pusler mer hjemme – Dette har gitt Pål Evens firma en boost

Mens reiselivet sliter med å unngå konkurser, drar noen nytte av at folk holder seg hjemme.

Pål Even Thomassen

ÅPNET I AUGUST: Daglig leder Pål Even Thomassen og hans ansatte har hatt mye å glede seg over siden butikken åpnet i høst.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Vi startet opp i august, og var da tre ansatte. Vi måtte fort øke til fire, sier Pål Even Thomassen (45).

Han er daglig leder for byggevarehandel i Karasjok i Finnmark.

Fra å være den bransjen som vanligvis har flest konkurser årlig, har bygg og anlegg ikke merket så stor nedgang på grunn av koronakrisen. Det rapporterer analyseselskapet Bisnode.

Thomassen bekrefter dette.

– Vi har ikke merket noe til pandemien når det gjelder omsetning. Det har vært en jevn strøm av kunder, sier han.

Interiør og byggvarer.

BRANSJE I MEDVIND: Bygg og anlegg er blant bransjene som har klart seg bra under koronapandemien.

– Folk styrer mer hjemme

Fra Karasjok er det kun to mil til Finland. Siden mars har grensen mellom Norge og Finland vært stengt i perioder.

Bedriften har ikke hatt færre kunder når grensen har vært åpen.

– Det har ikke vært noen forskjell på om grensen har vært åpen eller stengt, sier Thomassen.

Han tror de nyter godt av at folk har lagt reiseplaner på is.

– Folk satser på å styre litt mer hjemme, siden man ikke skal reise så mye. Det er nok det som har gitt oss et løft, sier han.

Handler lokalt

Sápmi næringshage gir rådgivning til bedrifter i Indre Finnmark.

De bekrefter at flere gjør det bra, på tross av pandemien.

Portrettbilde av Solveig Ballo

DIGITALE ARENAER: Solveig Ballo forteller at flere av bedriftene i næringshagen spør seg hvordan man kan ta utviklingen ett steg videre ved å ta i bruk digitale løsninger.

Foto: Sápmi Næringshage

Statistikk over permitteringer i våre kommuner, viser lave tall. Det sier næringshagens leder Solveig Ballo (39).

Stengte grenser gjør at folk handler lokalt.

Dette er positivt for dem som driver innen dagligvare, byggvare, sport og fritid, påpeker hun.

– Reiselivet sliter mest

Reiselivs og besøksnæringen er derimot hardt rammet.

Mange får heller ikke nytte av ordninger som skal kompensere for tap av inntekt.

– Flere reiselivsbedrifter skulle starte opp med full sesong i 2020. Det var nå det skulle skje. Så kommer korona, og man står på stedet hvil, sier Ballo.

De som kombinerer reiseliv og reindrift, er også utsatt.

– Det er beintøft for reindriftsutøverne. De har store kostnader på grunn av beitekrisen sist vinter, sier hun.

Johan Aslak Hætta

VENTER PÅ VAKSINE: Reiselivsaktør Johan Aslak Hætta krysser fingrene for at vaksine kan sørge for at turister igjen tar sjansen på norgesferie.

Foto: Privat

– Til og med rypejegerne uteble

Johan Aslak Hætta (38) driver reiselivsbedrift i Kautokeino.

Han har ikke hatt gjester siden mars.

– Til og med rypejegerne uteble, sukker han oppgitt.

Bare uker før Norge stengte ned, investerte han i nye utleiebiler.

Nå er flere av bilene solgt.

– Jeg har måttet ta småjobber for at bedriften min ikke skal gå konkurs, sier han.

Jon Ole Andersens duodji

MESSER AVLYST: Også de som har tradisjonell samisk handverk som levebrød, merker virkninger av pandemien. Dette fordi messer og salgsarrangement er avlyst.

Foto: Erik Sundland

Setter sin lit til vaksinen

Hætta synes usikkerheten er verst.

– Det er en underlig tid. Man balanserer på et knivsegg. Man vet ikke hva morgendagen bringer.

38-åringen håper det snart finnes en vaksine.

– Hvis vaksinen virker, så begynner nok folk å reise igjen, sier Hætta.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK