Keskitalo deltar i FNs permanente forum for urfolkssaker

Hopp til innhold

Den første uka deltar sametingspresident Aili Keskitalo og andre uka politisk rådgiver Runar Myrnes Balto.

Den 15. sesjonen i FNs permanente forum for urfolkssaker (PFII) foregår i perioden 9. til 20. mai og vil bringe medlemsstatene og urfolksrepresentanter sammen rundt temaet «Urfolk: konflikt, fred og løsning».

Møtet tar for seg følgende saker:

Gjennomføring av de seks mandatområder av PFII med referanse til FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP); konflikt, fred og løsning; og koordinering mellom de tre FN-mekanismene på urfolkssaker. En dialog vil skje med spesialrapportør om urfolks rettigheter og styreleder i Expert Mechanism om urfolks rettigheter. Økten vil også vurdere den fremtidige arbeid PFII, og nye spørsmål.

FNs permanente forum for urfolkssaker er et rådgivende organ for FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). Forumet skal råd og anbefalinger i saker som angår verdens urfolk innenfor økonomisk og sosial utvikling, kultur, utdanning, helse og menneskerettigheter. Norge har vært aktivt med i arbeidet for å etablere urfolksforumet.

Den første sesjonen til forumet ble holdt fra 13. til 24. mai 2002 og må karakteriseres som en vellykket start for forumet.

Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga ble valgt til forumets første formann.

Ođđasat - norsk

8. mai 2024 kl. 18:43
Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

– Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

– Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

– Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

– Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

Google og Microsoft svarer NRK per epost.

– For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

– Programvarer som tidligere ble laget for
datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.
Ođđasat - Davvisámegillii

8. mai 2024 kl. 17:10
Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

– Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

Foto: Tore Ellingseter / NRK
Ođđasat - norsk

8. mai 2024 kl. 16:56
Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

Foto: Jan Gulliksen / NRK