Håpet på lovendring: – En stor sorg å ikke kunne få barn

Katarina Blind har i årevis kjempet hardt for å få egne barn. Nå er hun glad for at eggdonasjon og assistert befrukting for enslige blir tillatt i Norge.

Katarina Blind

STOR SORG: – Man blir litt desperat og kjenner seg utilstrekkelig som kvinne, sier Katarina Blind om det å være ufrivillig barnløs.

Foto: Anna-Karin Niia / Sameradion & SVT Sápmi

– Jeg vet hvordan det føles når det du ønsker deg over alt på jord er å få egne barn, men så får du det ikke til, sier Katarina Blind.

Hun og samboeren i Snåsa i Trøndelag har i over ti år ønsket seg barn, men det viste seg å ikke være så enkelt å få til.

Stor sorg å ikke kunne få barn

– Det er veldig frustrerende og en stor sorg å ikke få det til. Man blir litt desperat, og kjenner seg utilstrekkelig som kvinne, sier hun.

Omsider fikk de sønnen Emanuel (4). Alt de nå ønsker seg er at han skal få en liten søster eller bror.

Les også: Anne Berits håp er knust

Hun får nå IVF behandling på sykehus i Trondheim. Selv om hun selv ikke trenger donoregg, så mener hun det er på tide at eggdonasjon blir lovlig i Norge.

– Man tar for gitt at man kan lage barn selv, men det er ikke selvsagt. Det er på tide at også kvinner skal få hjelp i Norge, sier hun.

Katarina Blind med sonen Emanuel

ETTERLENGTET: Katarina Blind sammen med sønnen Emanuel (4) som hun fikk etter flere år med prøving.

Foto: Sameradion & SVT Sápmi

Endring i bioteknologiloven

I dag har Stortinget tatt stilling til forslag som vil forandre politikken i Norge som handler om å få barn.

Arbeiderpartiet, Frp og SV har gått sammen om å foreslå en rekke store endringer i bioteknologiloven. Lovsaken er omfattende, men fire store endringer står i sentrum:

  • Assistert befruktning for enslige kvinner
  • Tillate eggdonasjon
  • Tilbud om tidlig ultralyd for alle gravide kvinner (i første trimester)
  • NIPT-test, en tidlig blodprøve, skal være tillatt for alle gravide kvinner.

Avstemningen skjedde i et samlet storting i ettermiddag når alle de 169 representantene tok sete i salen.

Det var knyttet mest spenning til forslaget om assistert befruktning for enslige. Men til slutt ble forslaget vedtatt med relativt god margin. 80 representanter stemte mot, mens 89 stemte for at loven heretter skal si: «Assistert befruktning kan utføres på kvinne som er gift, samboer i ekteskapslignende forhold eller enslig. Bare søker som bor alene, regnes som enslig.»

Les også: KrF-lederen: – Kommer ikke til å jobbe for at dette skal innføres så raskt som Stortinget ønsker

Stortingsflertallet vedtok videre at assistert befruktning gjennom eggdonasjon blir lovlig her til lands.

Her vart flertallet enda klarere, blant annet fordi Frp sto mer samlet. 94 stemte for at eggdonasjon skulle bli lovlig, 75 stemte mot.

De to siste forslagene ble også vedtatt. Heretter vil alle norske gravide få tilbud om tidlig ultralyd, mens blodprøven NIPT blir lovlig. 91 representanter stemte for dette. Det trengs 85 for å ha flertall.

Hoppende glad

Katarina har ikke turt å følge debatten på Stortinget, men har nå fått beskjed om lovendringene.

– Jeg blir helt varm inni meg med tanke på dem som trenger den hjelpen, sier en hoppende glad Katarina til NRK.

Hun synes det er bra at det blir mye enklere for dem som trenger hjelp. De kan nå få hjelpen de trenger i Norge.

I en minidokumentar «Katarinas längtan etter barn» som vises på SVT Sápmis og SR sameradioens nettside i dag forteller hun om sin egen kamp for å få barn.

Reporter i SVT Anna-Karin Niia har fulgt og dokumenter Katarinas kamp i en periode på fem måneder.

Les også: Foreldrene til Magnus (5) er redd det vil fødes færre barn med Downs syndrom

Katarina ønsker at det skal bli mer åpenhet rundt kunstig befrukting.

– Jag vet at det er veldig privat og veldig vanskelig å prate om det, men jeg vil vise at man ikke er alene om det.

Psykolog Anne Lene Turi Dimpas sier at i det samiske samfunnet, som i samfunnet for øvrig, snakkes det lite om det å være ufrivillig barnløs.

Anne Lene Turi Dimpas

SNAKKES LITE: Psykolog Anne Lene Turi Dimpas sier at det snakkes lite om ufrivillig barnløshet i det samiske samfunnet.

Foto: Tanja Nordbye / NRK

– I det samiske samfunnet er familie og slekt kjempe viktig. Før i tiden var det å ha en stor familie status i Sápmi, og det var viktig for å kunne føre tradisjoner videre. Hvis man er same og sliter med å få barn kan det være ekstra vondt, sier Dimpas.

Se politisk kvarter, om biotek-avstemningen på Stortinget.