Hopp til innhold

Anne Berits håp er knust

Anne Berit Sørensen har kjempet i flere år for å gjøre eggdonasjon og assistert befruktning lovlig i Norge. Men selv med dagens lovendring, vil ikke hun få hjelpen hun trenger.

Anne Berit Sørensen

TØFT: Anne Berit Sørensen innrømmer at det har vært tøft å ikke klare å få barn.

Foto: ANDERS WERNER ØFSTI / NRK

Stortinget har i ettermiddag vedtatt at eggdonasjon er lov i Norge.

Anne Berit Sørensen (35) er glad for de endringene som er gjort, men for henne er det ikke nok. Hun trenger både assistert befruktning og eggdonor. Men det er ikke mulig for enslige.

Hun synes likevel det historiske vedtaket i Stortinget betyr mye. Og at det finnes kvinner som er klar til å donere egg.

– Jeg tenker det er fantastisk. At noen skal gjøre dette er utrolig bra og storsinnet, sier Anne Berit Sørensen.

Klarer ikke å få barn

Hun har til nå ikke klart å få barn.

– Det er som å stå i en boksering og bli slått av verdens beste bokser uten at man klarer å beskytte seg. Det er vondt.

Flere ganger har hun vært i København og prøvd assistert befruktning, uten hell. Etter 10 forsøk og over 600.000 kroner brukt, har legene nå konkludert.

– De eggene jeg har, kan jeg ikke bli gravid med. Sjansen er der, men den er så liten at jeg kommer til å brenne meg ut før jeg når målet.

Hun har i flere år har skrevet om og dokumentert prosessen med å få barn via bloggen «Storkemamma».

Hun står nå på venteliste i Danmark for å få egg.

Eggdonasjon bare for par

For selv om det er flertall for både eggdonasjon og assistert befruktning, ønsker Fremskrittspartiet ikke at par og enslige skal kunne få barn med både donert egg og donert sæd.

– Barn som blir født etter en slik dobbeltdonasjon vil vokse opp i familier der de ikke har noen genetisk tilknytning til sine foreldre, sier Åshild Bruun-Gundersen (Frp).

Fremskrittspartiet går derfor inn for at bare par kan få eggdonasjon, mens Arbeiderpartiet vil tillate at også enslige skal få. Men dette er det ikke flertall for i Stortinget.

– Arbeiderpartiet ønsker å hjelpe Anne Berit og kvinner i samme situasjon. Men det får vi dessverre ikke flertall for i dag. Hennes historie forteller oss hva dette handler om, sier helsepolitisk talsperson i Ap, Ingvild Kjerkol.

– Jeg syns det er synd. Det er mange enslige som får barn alene av andre årsaker, sier Sørensen.

Dermed kan Sørensen bli nødt til å fortsette kampen i Danmark for å få barnet hun sårt vil ha. Hun sliter med å holde tårene tilbake når hun forteller om savnet hun kjenner på.

– Jeg skal love deg at jeg ikke blir noe dårligere mor selv om jeg er alene. Det er så etterlengtet dette barnet.

NRK forklarer

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Eggdonasjon blir lovlig

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Par som ønsker barn kan få egg donert av en annen kvinne. I dag er dette forbudt, kun sæddonasjon er lov. Enslige får fortsatt ikke bruke egg fra en annen kvinne

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

De som gir bort egg må være mellom 25 og 35 år, og kan donere tre ganger

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Du kan fryse ned egg, uten medisinsk grunn

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Dette kan for eksempel være aktuelt hvis man ønsker å utsette å få barn

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Assistert befruktning til enslige

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Enslige kan få hjelp til å bli gravide. Behandlingen tilbys i dag kun til kvinner som er gift eller har samboer

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Forskning på befruktede egg blir tillatt

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

I tillegg er dette nytt: 

Hva blir nytt i bioteknologiloven?
  • Alle gravide kvinner får tilbud om tidlig ultralyd og blodprøve (KUB).
  • Alderen for risikosvangerskap senkes fra 38 til 36 år.
  • Kvinner får tilbud om NIPT-test om det er medisinsk årsak til det. Alle andre kan også ta testen, men må betale selv. NIPT er en blodprøve som viser kromosomavvik hos fosteret. 

Bioteknologiloven: Les Magnus Takvams analyse

Fertilitetsklinikkene er klare

Jon Hausken driver fertilitetsklinikker i Haugesund, Stavanger, Oslo og Bergen.

Klinikkene tilbyr assistert befruktning, og har gjennom årene hjulpet en rekke par med å stifte familie. Hvert år fødes rundt 400 barn, etter befruktning ved klinikkene.

Endringen av bioteknologiloven vil bety enda mer aktivitet hos fertilitetsklinikkene.

– Vi er klare til å sette i gang. Behandling av single kan vi starte fra dag én, siden vi allerede har tilgjengelige sæddonorer. Når det gjelder eggdonasjon, tar det litt lengre tid, sier han.

Vanskeligere med egg

Grunnen er at de først må søke om å få etablere eggbank. I tillegg må de rekruttere eggdonorer, noe som kan bli vanskelig. Mens en sæddonor kan levere til 50 barn, kan en eggdonor ofte bare levere til én om gangen.

– I Norge er det heller ikke kulturelt etablert at kvinner donerer egg. I Spania er dette langt mer vanlig, så vi må legge oss i selen for å få dette til, sier Hausken.

Lovendringen vil trolig ha en økonomisk gevinst for de private klinikkene.

– Jo flere kunder vi får, desto bedre rustet blir vi jo. Det sier seg selv. Og jeg tror nok at en del single vil komme til oss. Når det gjelder eggdonasjon, tror jeg ikke det volumet blir så veldig stort.

Jon Hausken driver fertilitetsklinikker i Haugesund, Stavanger, Oslo og Bergen.

TRAVELT: Jon Hausken tror det blir travelt framover på hans fertilitetsklinikker dersom bioteknologiloven blir endret.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK