Foreldrene til Magnus (5) er redd det vil fødes færre barn med Downs syndrom

BERGEN (NRK): Småbarnsforeldrene fulgte spent med da Stortinget vedtok historiske endringer i bioteknologiloven.

PAPPA:

FÆRRE FØDES: Foreldrene til Magnus (5) frykter at endringen i bioteknologiloven vil føre til at det blir en lik situasjon som i Danmark, hvor det fødes færre barn med Downs syndrom.

Foto: Paul André Sommerfeldt / NRK Hordaland

– Det føles som et plaster som blir revet av. Det blir en ny tid. Hele samfunnets forhold til Downs syndrom kommer til å bli forandret, sier Randi Ødegaard.

Hun er mamma til lille Magnus med Downs syndrom, som ble født i januar 2015.

I Loddefjord i Bergen fulgte småbarnsforeldrene spent med på dagens avstemning, hvor bioteknologiloven ble endret.

Endringen innebærer blant annet at alle gravide kvinner nå får tilbud om tidlig ultralyd (i første trimester).

Samtidig skal blodprøven NIPT gjøres tilgjengelig for alle gravide kvinner. Testen gjør det mulig å avdekke mulige kromosomfeil, blant annet Downs syndrom, tidlig i svangerskapet.

FAMILIE:

FAMILIE: Randi Ødegaard og Magne Eirik Nilsen har tre barn. De ble foreldre til Magnus, som har Downs syndrom, i januar 2015.

Foto: Paul André Sommerfeldt / NRK Hordaland

Frykter nedgang i fødsler

I dag er sønnen Magnus en frisk femåring med gode leveutsikter. Foreldrene hans frykter at endringen av loven vil føre til en nedgang i antall barn født med Downs syndrom i Norge.

– Jeg er redd vi vil få en lik situasjon som i Danmark, hvor det er et betraktelig fall i barn som fødes med Downs syndrom. Barna marginaliseres og får ikke gå på vanlig skole, sier Ødegaard.

Selv visste hun ikke at sønnen hadde Downs syndrom før han ble født.

– Jeg fikk en overraskelse, som har ført mye positivt med seg. Det høres kanskje rart ut, men det er synd at ikke flere får oppleve det, sier Ødegaard.

NRK har tidligere skrevet om da Randi ble gravid for tredje gang og de vanskelige valgene dersom noe skulle være galt med barnet.

MAGNUS:

FEMÅRING: Magnus er frisk og fin femåring med gode leveutsikter. Foreldrene hans håper lovendringer fører til at barn med Downs syndrom får et styrket tilbud.

Foto: Paul André Sommerfeldt / NRK Hordaland

En jungel

Foreldrene vil ikke kategorisk støtte den ene eller den andre siden, og sier at spørsmålene er vanskelige.

– Det er en jungel av informasjon der ute. Vi er opptatt av at foreldre får god, balansert informasjon om det oppdages ulike avvik under svangerskapet, sier Magne Eirik Nilsen.

– Får man til det, slipper man kanskje «sorteringssamfunnet» det har vært snakket så mye om, legger han til.

Foreldrene håper at lovendringen vil føre til at politikerne vil gi ekstra midler og styrke tilbudet til barna som blir født.

Jevn avstemning

Etter at stemmene var talt opp i Stortinget, ble det et flertall for lovendringene med 91 mot 78 stemmer i favør endringen om tidlig ultralyd.

Samtlige 169 representanter var til stede i salen da endringene ble vedtatt.

VvrU107uIDA

ULTRALYD: Stortinget vedtok endring av bioteknologiloven tirsdag ettermiddag. Endringen innebærer blant annet at alle gravide kvinner nå får tilbud om tidlig ultralyd (i første trimester).

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Endringene i bioteknologiloven har vært kontroversielle, og flere stortingsrepresentanter har stemt imot sine partier.

Stortinget har vedtatt følgende endringer i bioteknologiloven:

  • Enslige kvinner kan få assistert befruktning
  • Eggdonasjon blir tillita
  • Alle gravide kvinner skal få tilbud om ultralyd i første trimester
  • Den såkalte NIPT-testen – en tidlig blodprøve – skal være tillatt for alle gravide kvinne