Historisk endring: Tillet assistert befruktning for einslege kvinner og eggdonasjon

Hopp til innhold

Spenninga om korleis liv kan bli til varte heile dagen. Heilt til saka kom opp til avstemning i ein stortingssal fylt av pleksiglas. Men då ein lang dag i Stortinget var over, kunne dei tre opposisjonspartia feire at dei fekk skrive norsk historie mot regjeringa sin vilje.

Kvinner utan partner kan få hjelp til å få barn

Minst sikkert var det at det skulle bli tilbod om assistert befruktning for einslege kvinner. Men då Stortinget hadde gjort sitt var forslaget vedteke med relativt god margin. 80 representantar stemte mot, mens 89 stemte for at lova heretter skal seie: «Assistert befruktning kan utføres på kvinne som er gift, samboer i ekteskapslignende forhold eller enslig. Bare søker som bor alene, regnes som enslig.»

Forslaget vart stemt fram av Arbeidarpartiet, SV, dei fleste representantane i Frp samt Raudt og MdG. I tillegg stemte utbrytarar frå regjeringspartia Venstre og Høgre for lovendringa.

Ingen hadde hatt full oversikt over korleis stemmetalet ville bli. Det gjaldt særleg spørsmålet om assistert befruktning for einslege fordi ein del Frp-representantar ikkje var einige i avtalen partiet inngjekk med Ap og SV på dette punktet.

Listhaug stemte for

Frp-nestleiar Sylvi Listhaug var ei av dei det var knytt spenning til. Listhaug stemte til slutt for endringane partiet hadde forhandla fram.

– Eg meiner det er kjempebra at vi tek i bruk teknologi og gir foreldre meir informasjon om barn i magen. Det er bra at lova vart modernisert på dette området. Det er ikkje hemmeleg at eg var mot både eggdonasjon og assistert befruktning for einslege, men eg valte å stemme med partiet, Frp har vedteke denne politikken på landsmøtet og eg respekterer det.

– Men du pleier jo ikkje å fire på det du meiner?

– I denne salen sat det mange i dag som måtte stemme noko anna enn dei eigentleg meiner.

Lov med eggdonasjon, KrF-tap på alle punkt

Stortingsfleirtalet vedtok vidare at assistert befruktning gjennom eggdonasjon blir lovleg her til lands.

Her vart fleirtalet endå klarare, blant anna fordi Frp sto meir samla. 94 stemte for at eggdonasjon skulle bli lovleg, 75 stemte mot.

Då Stortinget kom til dei to siste omstridde forslaga, vart det klart at KrF tapte alle dei fire lovendringane partiet har sett på som viktige.

Det var KrF som hadde sørga for at alle stortingsrepresentantane måtte møte og stemme i salen. Håpet var at dei skulle få nok representantar over på si side i ei vanskeleg sak som mange ser på som eit samvitsspørsmål.

Men det hjalp ikkje. Heretter vil alle norske gravide få tilbod om tidleg ultralyd som kan avdekke alvorleg sjukdom eller skade hos fosteret. Blodprøva NIPT blir også lovleg og alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk skal få tilbod om denne. 91 reepresentantar stemte for desse punkta. Det trengs 85 for å ha fleirtal.

Hva er NIPT-testen?

Kvinner som har en større risiko for å føde et barn med kromosomfeil får i dag tilbud om fosterdiagnostikk. Takker de ja til det bli det tatt ultralyd og blodprøve av kvinnen. Det kalles «KUB».
Dersom den testen viser at det er store sjanser for at fosteret har en kromosomfeil blir det tatt en morkake- eller fostervannsprøve for å få et sikkert svar.
Problemet med morkake- og fostervannsprøve er at det kan føre til spontanabort.
Derfor har regjeringen allerede endret loven slik at disse kvinnene heller får tilbud om å ta en annen test etter KUB, nemlig NIPT.
Da vil det også bli tatt en blodprøve av kvinnen, men denne prøven skiller ut fosterets DNA fra kvinnens blod. Det blir ikke gjort under KUB. Derfor gir NIPT et sikrere svar, og dermed minsker det antall morkake- eller fostervannsprøver som trengs å tas.
Testen kan avdekke om fosteret har trisomi 13 (Patau syndrom), 18 (Edwards syndrom) eller 21 (Downs syndrom). Men for å være helt sikker på at diagnosen er riktig må det likevel en fostervannsprøve til.
Endringene i bioteknologiloven som skal stemmes over tirsdag innebærer at en NIPT-test tilbys kvinner med medisinsk indikasjon, i tillegg til å tillate testen for alle kvinner, men da med full egenbetaling.

Kilde: Helsedirektoratet og FHI

Ap-leiar Jonas Gahr Støre peika på at det reelle fleirtalet for lovendringane nok er større.

– Eg føler meg trygg på at det står eit breitt fleirtal bak dette, sa Støre til media etter ein spennande dag på tinget.

Fleire representantar for regjeringspartia hadde frå talarstolen gitt uttrykk for at dei eigentleg var einige i endringane som var foreslått av Ap, Frp og SV.

I løpet av dagen varsla Venstres Ketil Kjenseth, Høgres Kristian Tonning Riise og Marianne Synnes Emblemsvåg samt Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen og Siv Mossleth at dei stemte annleis enn partiet sitt. Dette var med på å gjere at stemmefleirtalet vart tydelegare.

Fire store endringar

Utgangspunktet for at Stortinget i dag vedtok ei omfattande lovendring mot regjeringa sin vilje, var at Arbeidarpartiet, Frp og SV tidlegare i vår gjekk saman om å foreslå ei rekke store endringar i bioteknologilova. Lovsaka Stortinget tok stilling til i dag er omfattande, men det er desse fire store endringane som har stått i sentrum:

Assistert befruktning for einslege kvinner
Tillate eggdonasjon
Tilbod om tidleg ultralyd for alle gravide kvinner (i første trimester)
NIPT-test, ei tidleg blodprøve, skal vere tillatt for alle gravide kvinner

At alle dei 169 representantane måtte ta sete i salen for å avgje stemme er heller ikkje vanleg. Det var KrF sitt ønskje at alle representantane skulle vere i salen når saka blei avgjort.