Hopp til innhold

Kan bli gruvedrift lenge i Kautokeino

Med de siste resultater det svenske gruveselskapet Arctic Gold AB har fra Biedjovággi i Kautokeino, kan det bli gruvevirksomhet lenge.

Arctic Gold AB
Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Vi har hatt prøveboringer i hele sommer og hele tiden med gode resultater, men det siste resulatet vi har fått er det beste så lang, sier administrerende direktør Lars-Åke Claesson i Arctic Gold AB.

Med disse resultatene vil gruveselskapet kunne forlenge arbeidet i kommunen, men dette er noe Claesson ønsker å komme tilbake til.

Hør intervjuet med Arctic Gold sjefen her:


Venter flere resultater

Arctic Gold AB har i løpet av sommeren tatt nesten 2600 prøver fra boringene i Biedjovággi, halvparten av disse er analysert.

– Det kommer stadig nye ferdige analyser, men i løpet av høsten og vinteren skal alle være ferdig, så skal vi gå igjennom resultatet, forklarer Claesson.

Selskapet forbereder seg også mot oppstart av gruvedrift i Kautokeino kommune, og jobber med de tillatelsene som selskapet trenger.

Med de første resultatene de har hatt, så de drift i fem-seks år i området, men de siste resultatene kan gi arbeid i opp mot 10 år.

– Bra de jobber lenger

Reindrifta har ikke ønsket gruvedrift i Bieddjovággi, men når det først vil bli drift i området så er det bra at de da jobber i en lengere periode, mener leder for reinbeitedistrikt 34 Áborášša, Nils Isak Sara.

Áborášša er en distriktene som berøres av gruvevirksomheten til Arctic Gold i Bieddjovággi, i Kautokeino.

Sara mener det er dumt at man utvider for mye før man kjenner til hvordan driften bli i fremtiden.

Har samtaler

Reinbeitedistrikt 34 Áborášša, er en av aktørene som Arctic Gold AB har samtaler med, blant annet fikk de i desember 2010 laget en intensjonsavtale om driften i området, hvor også Sametinget er med.

- Vi kjenner jo til de planenene selskapet har og hva de akter å gjøre i fremtiden, med de samtalene vi har, men det er også områder vi ikke ønsker de skal starte opp, forklarer Nils Isak Sara.

Áborášša har hatt innsigelser mot drift i det nordligste området av Bieddjovággi, men tror ikke gruveselskapet vil høre på dem.

– Må kreve urfolksavgift

Reineier Nils Isa Sara har møtt andre urbefolkninger som er i samme situasjon som reindrifta i Finnmark, der gruvevirksomhet vokser frem.

– Sametinget må tenke seriøst på å kreve en urfolksavgift av selskap som Arctic Gold i Bieddjovággi i Kautokeino, for ellers kommer de, ødelegger og reiser igjenn etter noen år, det har de fått til i andre områder, sier Sara.

Nils Isak Sara er klar over at mange ler av slike krav, men er ikke sikker på hvem som sitter og ler etter at gruveselskapene har forlatt områdene de har ødelagt.

Korte nyheter

  • Siste rettsrunde om gruvedrift i Kallak er avsluttet 

    Onsdag fortsatte den siste rettsrunden i Sveriges Høyeste forvaltningsdomstol i saken om gruveåpning i Kallak, det skriver SVT Sápmi.

    Nå skal regjeringen ta stilling til om regjeringens vedtak skal stå eller ikke.

    Vedtaket gir grønt lys til gruveåpning i Kallak, som ligger i utenfor Jokkmokk i Sverige.

    Siri Länta fra Jåhkågasska tjiellde var en av de som vitnet om hvilke konsekvenser gruva kan gi for reindrifta.

    – Det har vært to lange dager så nå blir det godt å komme hjem. Det har vært en uro for hvordan det skal bli, men jeg er også full av håp for at vi skal kunne stanse gruven, sier hun til SVT.

    Dommen forventes å komme i løpet av noen måneder.

  • Direktør i Helse Nord: – Jeg var ikke kjent med det dokumentet

    Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind (bildet til venstre, her sammen med styreleder Renate Larsen i Helse Nord) kom i dag med en kronikk der hun skriver «vi har ingen skjult agenda» etter at et internt arbeidsdokument fra Helse Nord ble lekket onsdag. I dokumentet sto det blant annet at Nord-Norge kan miste flere akuttsykehus.

    Til NRK sier direktøren at hun ikke hadde sett dokumentet før media skrev om saken.

    – Dette var et dokument på et tidlig stadium fra ei arbeidsgruppe som ikke har levert noe til oss enda. Så jeg var ikke kjent med det dokumentet da jeg hadde møte med kommunene.

    Arbeidsdokumentet viser hvilke alternativer som Helse Nord vurderer angående struktur og innhold i sykehusene.

    Det man skal vurdere er blant annet:

    Fjerne akuttkirurgi ved sykehusene i Kirkenes, Narvik, Lofoten og ved ett sykehus på Helgeland.

    Lind sier at dette dokumentet ikke må leses som en konklusjon.

    – Det er et dokument tidlig i en diskusjonsprosess.

    Skjønner du at folk for eksempel i Narvik, Gravdal og Kirkenes nå blir bekymret?

    – Det har jeg ingen problem med å skjønne. Alle er opptatt av gode helsetjenester. Vi har også presisert at uansett hva vi ender opp med av eventuelle endringer, så skal vi fortsatt gi gode likeverdige tjenester og ha god akuttberedskap framover.

    På spørsmål om noen akuttsykehus kan bli lagt ned, svarer Lind at hun ikke kan si noe om.

    – Men det som er helt åpenbart er at vi er nødt til å drifte annerledes enn vi gjør i dag.

    Adm. dir. Marit Lind og styreleder Renate Larsen i Helse Nord
    Foto: Barbro Andersen / NRK
  • Dáhttu kártejuvvot makkár eanadárbbut bohtet dálkkádatrievdama geažil

    Sámediggi váillaha analysaid ja kártema das makkár dárbbut šaddet eatnamiidda dálkkádatrievdamiid geažil.

    Nu daddjo áššečilgehusas dálkkádatrievdamiid áššái maid Sámediggi gieđahallá dievasčoahkkimis boahtte vahkus.

    Daddjo maiddái ahte ferte dárkilit guorahallat mo dálkkádatrievdamat ja doaimmat daid hárrái, čuhcet sámeriektái.

    Nu gáibida Sámediggi ahte sámiid vuoigatvuođat vuhtii váldojit boahtteáiggi dálkkádatbarggus, árvaluvvo áššečilgehusas.

    Støre + Muotka Sametinget
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK