Hopp til innhold

– Bør være tydelig hvem som har og hvem som ikke har behandlet saken

Dette mener Sametinget beviser habilitet ved tildeling av økonomisk støtte til Arctic Studio. Jusekspert synes ikke det holder.

Bilde av dokumenter i sak om Arctic Studio

Dette er en utskrift av journalførte dokumenter i forbindelse med tildeling av økonomisk støtte til Arctic Studio. Sametingsdirektøren mener dette beviser habilitet.

Foto: NRK

Inge Lorange Backer

Jusprofessor Inge Lorange Backer ved Universitetet i Oslo

Foto: Pressebilde / UiO

– Dette ser ut som en utskrift av journalen, og der finner man ikke opplysninger om hvem som har behandlet saken. Det bør komme tydelig frem i vedtaksdokumentet hvem som har behandlet saken, og iallefall om noen har fratrådt fordi de var inhabile. Da skal det også stå i vedtaket.

Det sier professor Inge Lorange Backer ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet til Oslo etter å ha sett dokumentasjonen fra Sametinget. Backer uttaler seg om lovens generelle habilitetsregler.

NRK Sápmi har fått innsyn i vedtaket der Sametinget har bevilget 156.000,- kroner i støtte til Arctic Studio til en CD-innspilling med artist Nils Henrik Buljo.

I vedtaksbrevet fremkommer det ikke hvem som har stått for den faglige vurderingen av søknaden, heller ikke hvem som ikke har vurdert søknaden som ble innvilget. Vedtaket er underskrevet av avdelingsdirektør Magne Svineng og fagleder Johan Matteus Triumf.

Sametingsdirektør Rune Fjellheim har ikke hatt anledning til å stille til intervju om denne saken i dag, og har opplyst NRK Sápmi at han først er tilgjengelig for intervju mandag neste uke.

Har ikke behandlet egen søknad

NRK Sápmi fortalte i går at et av Sametingets fagutvalgsmedlemmer som vurderer og gir råd om hvem Sametinget bør gi pengestøtte til, selv er involvert i minst én søknad som søkte om – og fikk penger.

Fagutvalgsleder Arve Nordland, fagkonsulent Roger Ludvigsen og direktør Rune Fjellheim ved Sametinget bekreftet alle overfor NRK i går at Ludvigsen ikke var med å behandle egen søknad om Arctic Studio der han selv sitter som styremedlem og i tillegg medvirker som gitarist på det omsøkte prosjektet. Habilitetsspørmålet for det ene prosjektet er derfor vurdert.

Rune Fjellheim har på sin egen Facebook-profil i går skrevet at han har fremlagt dokumentasjon overfor NRKs journalister som tydelig beviser at Ludvigsen ikke var med å behandle søknaden. Dokumentet som Fjellheim viser til, er det samme dokumentet som du ser øverst i saken og som NRK har fått.

Men jusprofessor Inge Lorange Backer synes ikke at journalutskriften beviser verken habilitet eller inhabilitet, men bare hvilke dokumenter som hører til den ene saken.

– Bør vurdere habilitet i utvalget

Backer er professor innen bl.a forvaltningsrett som gjelder all virksomhet drevet av forvaltningsorganer. Forvaltningsloven har også særegne regler om habilitet. Jusprofessoren uttaler seg til NRK på et generelt grunnlag da han ikke kjenner til denne saken konkret, men sier følgende:

– Dersom et medlem av et fagutvalg skal vurdere søknader der han selv også er en søker, bør han få vurdert sin habilitet av de andre i utvalget, eventuelt også andre varamedlemmer. Da skal habilitetsvurderingen også komme frem i dokumentene, sier Backer.

Jusprofessoren vil ikke si noe definitivt om personer som selv søker om musikkstøtte bør sitte et fagutvalg som skal vurdere slike søknader.

– Men slik som jeg har forstått saken så gir det iallefall grunn til å reise spørsmål om habilitet, det er helt opplagt, sier professoren.

– Kan være inhabil i vurderingen
av konkurrerende søknader

Spesielt om et av fagutvalgets medlemmer selv direkte medvirker på et prosjekt som har fått støtte – og som selv er med å vurdere andre søknader som konkurrerer om de samme midlene, trekker det i retning av inhabilitet, sier Inge Lorange Backer.

– Det spiller forsåvidt ingen rolle om fagutvalget kun gir en anbefalning, og ikke selv fatter et vedtak, også i slike anbefalninger må man oppfylle habilitetsregler. Dersom et medlem er med å behandle søknader som er i direkte konkurranseforhold med egen søknad, bør man regne med å være inhabil. Det er noe som fagutvalget burde vurdert på forhånd, sier jusprofessoren.

Sametingsrådet har for budsjettåret 2013 bevilget mer enn to millioner kroner i støtte til samisk musikkproduksjon. Det kom inn 26 søknader, 14 prosjekter fikk støtte. Sametingsrådsmedlem Ann-Mari Thomassen har tidligere denne uken fortalt NRK at de økonomiske rammene er faste - og begrenset.

Det er sametingsrådet som fatter de endelige vedtakene, men som sametingsrådsmedlem Henrik Olsen har fortalt NRK denne uken, veier fagutvalgets vurderinger svært tungt når pengene skal tildeles.

Tildelte musikkmidler fra Sametinget for 2013

Søker:

Prosjekt:

Søkt om kroner:

Tildelt kroner:

Stierdna ved 
Johan Sara Jr.

John Andre Eira - Oarjas nuortas

148.800

103.000

Stierdna ved
Johan Sara Jr.

CD-innspilling med
Lars-Ánte Kuhmunen

63.300

55.000

Skádja Studio

CD-innspilling med Magnus Vuolab

220.000

144.000

Kristin Jernsletten

CD-innspilling med samiske barnesanger og joik

156.300

125.000

Čálliid Lágádus

Piera Balto - Piera Juoigá

169.000

130.000

Oskkaldas ved
Anders Oskal

Produksjon/utgivelse med eksperimentell samisk musikk

268.776

175.000

Ánde Somby

Juoiggastagat

73.000

66.000

DAT Os

Trad. joike-CD med Mathis A. Oskal

157.000

130.000

Arctic Studios

CD-produksjon

195.000

156.000

Rieban BM Haglund

Trad. joike-CD m/ Ante Mikkel joavku

220.000

197.000

Niko Valkeapää

Plateinnspilling våren 2014

323.000

178.000

Sančuari

Utgivelse av CD

276.000

236.000

Fred Endresen

CD-utgivelse

174.184

174.000

Rieban BM Haglund

Produksjon og utgivelse av CD
med Anja Storelv band

220.000

204.000


                       Totalt bevilget for musikkproduksjon i 2013


2.073.000

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring
  • Ulovlig laksefiske fortsatt utbredt – Nord-Norge topper statistikken

    Ulovlig laksefiske er fortsatt et omfattende problem i Norge.

    Det opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding.

    Så langt i 2025 har Statens naturoppsyn registrert 226 brudd på fiskereglene.

    Det er nesten like mange som i hele 2024.

    Nord-Norge er hardest rammet, med 126 av sakene.

    – Ulovlig laksefiske er miljøkriminalitet mot våre felles verdier. Villaksbestandene våre er på et kritisk lavt nivå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i pressemeldingen.

    Det ulovlige fisket skjer både i elver og innsjøer, men det er særlig garnfiske i sjø som bekymrer myndighetene.

    I Moskenes i Nordland ble det nylig beslaglagt 350 meter garn i et vassdrag der all fiske er forbudt.

    – Det er et sørgelig eksempel på miljøkriminalitet som bokstavelig talt kan utslette en hel bestand, sier Morten Kjørstad, avdelingsdirektør i Statens naturoppsyn.

    Villaksen er klassifisert som «nær truet», og 2024 ble et rekordsvakt år for innsiget av laks til norske vassdrag.

    Ifølge Miljødirektoratet kan ulovlig fiske føre til strengere regler og forlenget fiskeforbud i utsatte områder.

    Oppsynsarbeidet fortsetter utover høsten.

    Fiskegarn trekkes opp av vannet
    Foto: Statens naturoppsyn