Hopp til innhold

– Vi demotiverer unge artister

Opposisjonspolitiker Laila Susanne Vars mener at det er skammelig av Sametinget å ikke prioritere unge samiske artister.

Laila Susanne Vars/Árja

Laila Susanne Vars fra Árja reagerer på at Sametingsrådet ikke ser ut til å ha fulgt plenums prioriterte områder for musikkstøttetildeling.

Foto: Linn Margrete Påve / NRK Sápmi

– Slik som jeg har forstått det så er det stor enighet på Sametinget at man skal prioritere unge samiske artister, fordi de trenger mer støtte enn andre etablerte artister. Derfor er det beklagelig at «Felgen Orkester» som er veldig populære blant ungdom spesielt, og som skriver og synger alle låtene sine på samisk, ikke får økonomisk støtte fra Sametinget. For meg virker det ikke som om vi bruker pengene på riktig måte, slik som også plenum har ønsket.

Det sier gruppeleder i Árja og opposisjonspolitiker Laila Susanne Vars.

Felgen reagerer på begrunnelsen

NRK Sápmi skrev i går om det populære Karasjok-bandet «Felgen Orkester» som hadde søkt om støtte til CD-innspilling av Sametinget, som for musikkåret 2013 skulle prioritere unge samiske artister og de som lager nyskapende musikk.

Men bandet som har en gjennomsnittsalder på 24 år, fikk avslag med begrunnelse i at de ikke var å anse som unge samiske artister, ei heller nyskapende.

– Jeg vet ikke om noe annet samisk band som lager den type musikk som vi gjør. Alle låtene våre er på samisk, vi joiker og blander folkrock med pop. Jeg mener at vi har oppfylt alle prioriteringskriteriene til Sametinget, også at vi lager nyskapende samisk musikk, sa bassist Morten Ailu Hætta Hansen til NRK igår.

felg1

Det populære samiske bandet 'Felgen Orkester' har tidligere gitt ut en EP. Nå vil de gi ut sin første CD-plate, men Sametingets avslag kan nå stikke kjepper i hjulene på Karasjok-guttene.

Foto: Vilde Boberg Svineng / NRK

– Uforståelig for folk flest

Saken har blitt heftig diskutert i sosiale medier i dag, også opposisjonspolitiker Laila Susanne Vars har engasjert seg på sin egen Facebook-side hvor hun blant annet skriver at det må endringer til. Vars sier til NRK at Árja vil ta opp saken når plenum kommer sammen, nettopp fordi det er plenum som bestemmer hva Sametinget skal prioritere i sitt budsjett.

– Dette er en sak som folk engasjerer seg i, og som flere som meg har kritisert, fordi unge musikere som helt klart er innenfor prioriteringsområdet, ikke får støtte. De er unge, de lager samisk musikk i en sjanger som bare de gjør og de fremmer samisk språkbruk ved sin musikk. At de ikke får støtte tror jeg virker for mange svært uforståelig, sier Laila Susanne Vars.

Árja-politikeren etterlyser også mer åpenhet om hvordan musikkmidlene fra Sametinget blir prioritert. Totalt 14 musikkprosjekter fikk støtte av Sametinget for budsjettåret 2013. Sametinget fikk inn totalt 26 søknader.

Bare omlag 5 prosent av den totalte rammen på 2 millioner er gått til potten unge samiske artister, til tross for at Sametingets plenum i fjor bestemte at unge artister skal prioriteres. Her er hele oversikten:

(artikkelen fortsetter under tabellen)

Tildelte musikkmidler fra Sametinget for 2013

Søker:

Prosjekt:

Søkt om kroner:

Tildelt kroner:

Stierdna ved 
Johan Sara Jr.

John Andre Eira - Oarjas nuortas

148.800

103.000

Stierdna ved
Johan Sara Jr.

CD-innspilling med
Lars-Ánte Kuhmunen

63.300

55.000

Skádja Studio

CD-innspilling med Magnus Vuolab

220.000

144.000

Kristin Jernsletten

CD-innspilling med samiske barnesanger og joik

156.300

125.000

Čálliid Lágádus

Piera Balto - Piera Juoigá

169.000

130.000

Oskkaldas ved
Anders Oskal

Produksjon/utgivelse med eksperimentell samisk musikk

268.776

175.000

Ánde Somby

Juoiggastagat

73.000

66.000

DAT Os

Trad. joike-CD med Mathis A. Oskal

157.000

130.000

Arctic Studios

CD-produksjon

195.000

156.000

Rieban BM Haglund

Trad. joike-CD m/ Ante Mikkel joavku

220.000

197.000

Niko Valkeapää

Plateinnspilling våren 2014

323.000

178.000

Sančuari

Utgivelse av CD

276.000

236.000

Fred Endresen

CD-utgivelse

174.184

174.000

Rieban BM Haglund

Produksjon og utgivelse av CD
med Anja Storelv band

220.000

204.000


                       Totalt bevilget for musikkproduksjon i 2013


2.073.000

Ekspander/minimer faktaboks

– Rammene er de samme

Ann-Mari Thomassen

Sametingsrådsmedlem Ann-Mari Thomassen sier at økonomiske rammer fra regjeringen er skyld i at de må prioritere og bortprioritere søknader.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingsrådsmedlem Ann-Mari Thomassen sier til NRK at rådet har gjort sine prioriteringen innenfor de økonomiske rammene som finnes, og at de har fulgt plenum sine prioriteringer så langt det har latt seg gjøre.

– Drømmen er jo at vi har så mye penger til rådighet at vi kan støtte alle de gode prosjektene som søker om støtte, men dessverre er ikke den reelle situasjonen slik. Vi har avsatt 2 millioner til musikkproduksjonstøtte, og innefor der må vi prioritere slik at det samiske folket får samisk musikk av god kvalitet.

Thomassen sier at det er kompetente fagfolk som sitter i utvalget som først går igjennom alle søknadene som kommer inn til Sametinget. På bakgrunn av fagpersonenes vurderinger, samt økonomiske rammer, fatter Sametingsrådet de endelige vedtakene om hvem som skal få bevilget støtte.

– Alle som har søkt og som fått avslag, har anledning til å klage på vedtaket, da vil Sametinget på nytt gå igjennom søknaden og se om man har vurdert noe feil. Men rammene er faste, og det betyr at noen får støtte, mens andre ikke. Slik er realiteten, sier sametingsrådsmedlem Ann-Mari Thomassen.

– Fører ungdom bak lyset

Laila Susanne Vars mener at Sametinget fortsatt skal prioritere spesielt unge samiske artister, slik som plenum har bestemt. Da må også rådet følge det, sier hun.

– Vi fører jo de unge artistene bak lyset på denne måten. Det er mye arbeid som ligger bak en søknad fordi Sametinget har strenge krav til regnskapsoversikt, rapportering og en forhåndsplan som viser hva artisten skal bruke pengene til.

Vars som selv har sittet i posisjon i den forrige sametingsperioden sier at saksbehandlingstiden er på flere måneder, noe som kanskje bør ses nærmere på.

– Når unge mennesker tar opp dette i offentligheten så må vi lytte. Jeg er redd at vi demotiverer dem, at de kjenner på en følelse av at Sametinget ikke er på deres side. Det må vi forbedre, både saksbehandlingstid og kommunikasjonen med søkerne.

Gula digáštallama Sámedikki musihkkajuolludemiid birra.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.