Hopp til innhold

Vil ta opp musikkpenger i plenum

De siste dagene har debatten om Sametingets pengestøtte til musikkprosjekter rast i sosiale medier. – Folk krever åpenhet om hvordan penger blir bevilget, sier Laila Susanne Vars.

Sametingets plenum og Laila Susanne Vars

Opposisjonspolitiker Laila Susanne Vars (Árja) vil ha en grundig debatt om musikkstøtte-tildelinger i Sametingets plenum.

Foto: Montasje / NRK

– Jeg er ikke i tvil om at musikkfagutvalgets medlemmer er dyktige mennesker med gode fagkunnskaper, men det som mangler i denne saken er en åpenhet om hvem som sitter i utvalget, hvordan de jobber, hvordan de prioriterer søknadene og hvem som velger folk til å være med, sier Laila Susanne Vars.

Det er administrasjonen på Sametinget som utnevner og betaler de tre fagkonsulentene som sitter i utvalget som vurderer søknadene som kommer inn til Sametinget.

NRK Sápmi fortalte i går at de tre som nå sitter i dette utvalget er Arve Nordland, Roger Ludvigsen og Lars Magne Andreassen. Enkelte av dem har sittet i utvalget i opptil fire år.

Sametingets egne nettsider i seksjonen om stipend og tilskudd, kommer det ikke frem hvem som sitter i fagutvalget. Det er imidlertid en rekke dokumenter som tydelig viser hvilke krav som stilles til den som søker om penger.

Mangler tillit til Sametinget

Laila Susanne Vars sier til NRK at det er mange som den siste uken har tatt kontakt med henne, som selv har ulike erfaringer med søknadsprosessene i Sametinget. Flere har fortalt om avslag om støtte.

– De har fortalt meg at de ikke lenger har tillit til Sametinget. Vi som politikere jobber for folket, og da må vi ta signalene deres på alvor, sier Vars.

Vars sier at hun vil at Sametingets plenum, som er det øverste politiske organet i Sametinget, skal diskutere denne saken grundig. Hun vil ha en gjennomgang av kriteriene som er lagt til grunn for fagutvalget og arbeidsmetodene.

Startet med Felgen-avslag

Saken om Sametingets musikkstøtte-tildelinger baller stadig på seg, og startet da NRK Sápmi tirsdag denne uken skrev om Karasjok-bandet «Felgen Orkester» som ikke fikk innvilget støtte selv om de fyller kriteriene som Sametingets politikere har bestemt skal prioriteres.

«Felgen Orkester» har valgt å klage på vedtaket etter massiv støtte fra andre i denne saken, opplyser bassist Morten Ailu Hætta Hansen til NRK i dag.

felg1

Bandet 'Felgen Orkester' søkte om støtte til CD-produksjon, men fikk avslag med begrunnelse i at de ikke var å regne som nyskapende eller unge samiske artister. Gjennomsnittalderen i bandet er 24 år.

Foto: Vilde Boberg Svineng / NRK

Opposisjonspartiet Árja kritiserte Sametingsrådet da det viste seg at kun 5 prosent av totalpotten på 2 millioner kroner er gått til "unge samiske artister", som er et av de tre prioriterte sjangrene som skulle støttes.

Sametingsrådet uttalte til NRK at de legger svært stor vekt på den faglige vurderingen som Sametingets musikkfaglige utvalg gjør.

NRK Sápmi fortalte i går hvem som sitter i det musikkfaglige utvalget, og også hvordan et av medlemmene selv er direkte og indirekte med i flere av søknadene som fikk innvilget støtte .

Sametinget ved direktør Rune Fjellheim bekreftet i går at medlemmet ikke selv var med å behandle en søknad som gjaldt Arctic Studio, der han selv sitter som styremedlem og gitarist på det omsøkte prosjektet som fikk 156.000,- kroner i støtte. Også fagkonsulentene bekreftet dette.

Saken har vakt stor interesse blant publikum, og saken er heftig diskutert i sosiale medier som Facebook og Twitter. Også NRK Sápmi har fått inn en rekke tilbakemeldinger fra publikum med både tips og kommentarer.

– Få inn fagfolk fra hele Sápmi

For å unngå at habilitet kan trekkes i tvil, foreslår derfor Árja-politikeren en løsning der musikkfagutvalget består av fagfolk fra hele Sápmi, i tillegg til at utvalgets medlemmer og deres arbeid bør være offentlig kjent.

– Én løsning kan være at samiske musikkforeninger selv velger ut representanter som kan sitte i et slikt musikkfaglig råd, gjerne fra både Norge, Sverige, Finland og Russland for en bredere kompetanse.

– Da kan man unngå situasjoner der et medlem av utvalget samtidig også er søker. Det er en uheldig situasjon selv om de ikke er inhabile i den konkrete saken, det gir ikke den tilliten utad som vi bør ha, sier Laila Susanne Vars.

Joikeforening har villet være med

Joikernes forening (Juigiid searvi på samisk, red.anm) har i lang tid etterlyst av Sametinget om hvem som sitter i fagutvalget, og hvordan man kan bli valgt inn dit. Leder Biret Ristin Sara sier til NRK i dag at de ikke har fått svar.

– Vi har lenge spurt hvordan fagutvalget er satt sammen og på hvilket grunnlag, men vi har ikke fått noe klart svar på det. Vi synes iallefall at Joikernes forening bør være representert da det er vi som sitter på fagkunnskapen om tradisjonell joik, sier lederen.

Inga Juuso og Biret Ristin Sara

Biret Ristin Sara (til høyre) er selv en anerkjent joiker, og var sammen med Inga Juuso nominert til Spellemannsprisen i 2012.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Sametingets plenum bestemte i fjor at man skulle prioritere musikkstøtte-søknader fra unge samiske artister, søknader som omhandler nyskapende musikk og tradisjonell joik.

– Vi vil at fagkompetansen om tradisjonell joik er med å vurdere joikesøknadene. Vi vil ha åpenhet om hvem som sitter der og hvordan man får innpass dit. Det bør være en selvfølge, dette er snakk om offentlige penger, sier Sara.

Direktøren stoler på systemet

Sametingsdirektør Rune Fjellheim

Sametingsdirektør Rune Fjellheim.

Foto: Thor Thrane / NRK

Sametingets direktør Rune Fjellheim ble intervjuet av NRK Sápmi tidligere i dag om fagutvalget og de forslagene som Árja nå kommer med. Direktøren mener ikke at løsningen med å hente inn fagfolk fra andre steder, løser problemet.

– Jeg tror vi klarer å løse habilitetsutfordringer på en god måte. Dersom det dukker opp inhabilitet, flyttes saken til en annen saksbehandler. Vi er et lite samfunn, og det er vanskelig å komme fra habilitetsutfordringer. Vi har gode rutiner for å løse dette, sier direktøren.

– Fagkonsulentene har sittet i utvalget i minst 4 år, er det for lenge?

– Det kan være for lenge, uten at jeg personlig har noen sterke meninger om akkurat det. Det viktigste er likevel at vi er tydelige på at det et kvalitet som ligger til grunn for vurderingene.

– Da trenger vi fagfolk som sikrer det. Vi må stadig vurdere hvordan systemet fungerer, men jeg synes at det har fungert godt, sier Fjellheim.

– Folket skal ha tillit til oss

Árja-politiker Laila Susanne Vars repliserer dette slikt:

– Det er det samiske folket som skal ha tillit til systemet, ikke direktøren. Han er selv inhabil i dette da han forsvarer systemet som han selv leder, så jeg legger ikke så veldig stor vekt på det han sier, sier Vars.

– Jeg kjøper heller ikke argumentet om at kvaliteten styrer, fordi folk per i dag ikke vet hva som ligger i dette. Hvordan vurderer man kvalitet, etter hvilke kriterer vurderer fagkonsulentene kvaliteten på søknadene? Vi har hørt denne uken om en søker som er innenfor to av prioriteringsområdene, men som likevel fikk avslag. Og da lurer folk på hva som vurderes og hvordan, sier Vars.

Tildelte musikkmidler fra Sametinget for 2013

Søker:

Prosjekt:

Søkt om kroner:

Tildelt kroner:

Stierdna ved 
Johan Sara Jr.

John Andre Eira - Oarjas nuortas

148.800

103.000

Stierdna ved
Johan Sara Jr.

CD-innspilling med
Lars-Ánte Kuhmunen

63.300

55.000

Skádja Studio

CD-innspilling med Magnus Vuolab

220.000

144.000

Kristin Jernsletten

CD-innspilling med samiske barnesanger og joik

156.300

125.000

Čálliid Lágádus

Piera Balto - Piera Juoigá

169.000

130.000

Oskkaldas ved
Anders Oskal

Produksjon/utgivelse med eksperimentell samisk musikk

268.776

175.000

Ánde Somby

Juoiggastagat

73.000

66.000

DAT Os

Trad. joike-CD med Mathis A. Oskal

157.000

130.000

Arctic Studios

CD-produksjon

195.000

156.000

Rieban BM Haglund

Trad. joike-CD m/ Ante Mikkel joavku

220.000

197.000

Niko Valkeapää

Plateinnspilling våren 2014

323.000

178.000

Sančuari

Utgivelse av CD

276.000

236.000

Fred Endresen

CD-utgivelse

174.184

174.000

Rieban BM Haglund

Produksjon og utgivelse av CD
med Anja Storelv band

220.000

204.000


                       Totalt bevilget for musikkproduksjon i 2013


2.073.000

Ekspander/minimer faktaboks


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK