Hopp til innhold

Jobber for å få barnebøker på pitesamisk

Lågå julevsámegiellaj.

Daglig leder i Pitesamisk senter, Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen, sendte torsdag en søknad til Sametinget om midler til å lage barnebøker på pitesamisk.

– Å få utgitt barnebøker på pitesamisk er det viktigste vi kan gjøre for å skape et levende språk, Det er en milepæl som vi er i ferd med å ta tak i. forteller Kristensen til NRK.

I Norge snakker en knapp håndfull pitesamisk, men det jobbes aktivt for å gjenopplive språket. I Sverige snakker rundt 30 personer språket. Unesco klassifiserer språket som kritisk truet, ifølge store norske leksikon.

– Det er veldig få barnebøker på pitesamisk. Vi ønsker å skape ett større tilbud og variasjon på sjanger, sier Kristensen.

Stig Morten Kristensen
Foto: Sander Andersen / NRK

Korte nyheter

  • Økt fiskeoppsyn i lakseelver

    Finnmarkseiendommen (FeFo) har inngått avtaler med Sør-Varanger JFF, Vardø sportsfisker- og jegerforening, Berlevåg JFF og Kjøllefjord JFF om fiskeoppsyn.

    Oppsynet gjelder på Finnmarkseiendommens grunn i anadrome vassdrag som ikke er forpaktet, men som er åpnet for fiske.

    FeFo har allerede forpaktningsavtaler med disse foreningene i andre vassdrag. Dette er i første rekke et prøveprosjekt for 2024.

    Avtalen gjelder fiskeoppsyn på Finnmarkseiendommens grunn i vassdragene:

    Braselva/Guolleveaijohka
    Haukelva/Fállejohka
    Austerelva/Ovsttarjohka
    Molvikvassdraget/Stuorrajohka
    Blåfjellvassdraget

  • Eanet jávkan vuođđoskuvllas maŋŋel pandemiija

    Vuođđoskuvlla ohppiid jávkan lea lassánan maŋŋel koronapandemiija. Oahpahusdirektoráhta logut čájehit ahte 10. luohkká oahppit jávkan lea gaskamearálaččat lassánan 30 proseanttain.

    Logut leat vižžon direktoráhta našunála statistihkas.

    Ovdal pandemiija jávke logát luohkát oahppit guhtta beaivvi (mediánaárvu), ja dát lohkku lea lassánii diibmá gávcci beaivái. čállá Klassekampen.

  • Færre nordlendinger mener klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet

    Det viser en undersøkelse gjort av bankene i SpareBank 1-alliansen.

    To år på rad har de undersøkt holdninger og handlinger knyttet til bærekraft blant kommuner, bedrifter og privatpersoner i hele Norge.

    Totalt har 6089 privatpersoner, 1718 bedriftsledere og totalt 253 av landets 357 kommuner svart på ulike undersøkelser, og undersøkelsen for Nord-Norge er nå tilgjengelig hos Kunnskapsbanken Nord-Norge.

    Sammenlignet med i fjor er det færre nordlendinger som mener klimaendringene er den største utfordringen i samfunnet. Imidlertid tar mange av innbyggerne i Nord-Norge utfordringene knyttet til klima og miljø på alvor, og mange gjør også tiltak i hverdagen for å redusere sitt eget klimaavtrykk.

    Nesten seks av ti nordlendinger er enige i FNs klimapanels konklusjon om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte.

    Det er likevel «bare» fire av ti som mener at eget forbruk har en betydning for klimaendringene. Dette er en nedgang fra i fjor, da drøyt fem av ti mente at eget forbruk har en betydning for klimaendringene.

    Sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge er innbyggerne i nord litt mindre bevisste på at deres forbruk har innvirkning på klimaendringene.

    Lokkøya i Bø.
    Foto: Jan-Helge Andersen