Hopp til innhold

Nominert til arkitektpris

Han tilhører et «(...) et utradisjonelt arkitektkontor som, gjennom aktivisme og kobling til kunst, formidler nye sider ved arkitekturen». Derfor er han og hans kolleger nominerte til den prestisjefulle prisen.

Joar Nango

Joar Nango (33), og kollegene Håvard Arnhoff og Eystein Talleraas, er nominerte til prisen «Norsk Forms pris til unge arktitekter» for 2012.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Norsk Form deler hver år ut en pris til unge arkitekter, og i år er Joar Nango og hans arktitektkollektiv nominerte, kan kommunikasjonsrådgiver Katharina Dale Håkonsen i Norsk Form fortelle (ekstern lenke).

«Arkitektkollektivet Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen», som arktitekt og kunstner Joar Nango er en del av, ble etablert i 2010.

Hans kollektiv består, i tillegg til han selv, også av arkitekt
og rivningsarbeider Håvard Arnhoff og arkitekt Eystein Talleraas.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Håvard Arnhoff, Eystein Talleraas og Joar Nango på scenekanten i den uferdige Ambassade for Rom.

Håvard Arnhoff, Eystein Talleraas og Joar Nango på scenekanten i den uferdige «Ambassade for Rom», i Oslo.

Foto: Øyvind Anrntsen / NRK

«Et utradisjonelt arkitektkontor»

Katharina Dale Håkonsen

kommunikasjonsrådgiver Katharina Dale Håkonsen i Norsk Form.

Foto: Carsten Aniksdal / Norsk Form

Arkitektkollektivet til Nango blir beskrevet som en kreativ og virksom gjeng, uten geografiske begrensninger for hvor de foretar sine arktiktektstunt

– Et utradisjonelt arkitektkontor som kobler aktivisme, politikk og arkitektur. De stod blant annet bak stuntet «Den norske Rom-ambassaden» på Tullinløkka hvor de problematiserer romfolkets mangel på et samlingssted. I Karasjok har de stått bak et lignende prosjekt som heter «Meahccetrošša/Matatu», skriver Katharina Dale Håkonsen i Norsk Form i en e-post til NRK.

Skaper oppmerksomhet om det som «lett forsvinner»

Fra Norsk Forms jurybegrunnelse til at Joar Nangos og hans to kolleger er nominerte til arkitektprisen for unge, heter det (med NRKs uthevelser):

«Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen (FFB) er et utradisjonelt arkitektkontor som, gjennom aktivisme og kobling til kunst, formidler nye sider ved arkitekturen. FFB utvider vår forståelse av hva arkitektur er og kan bidra med.

Et eksempel er stuntet «Den norske Rom-ambassade». Her tok FFB fatt i og problematiserte romfolkets mangel på et samlingssted ved å danne et midlertidig kultur- og aktivitetshus på Tullinløkka i Oslo.

Slik åpner FFB for nye samtaler om arkitekturens rolle og inkluderer nye grupper i samtalen. (...)

Prosjektene og installasjonene til FFB er i det offentlige rom. De ønsker å skape en plattform for kreativ deltakelse gjennom å se på arkitektur som en sosial og verdiskapende byggeprosess.

(Norsk Forms jurybegrunnelse fortsetter under bildet)

Arkitektkollektivet under en pause i arbeidet

Arkitektkollektivet under en pause i arbeidet med «Meahccetrošša» i Karasjok.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Gjennom de temporære og eventbaserte prosjektene undersøker arkitekttrioen forholdet mellom individets rom for utfoldelse og fellesskapets allemannsrett.

Prosjekter som Gravøl i Oslo og Meahccetrošša/Matatu i Karasjok tar opp spørsmål som er avgjørende for folks hverdag: Hvem uttrykker seg i det offentlige rommet? Hvordan? Og med hvilken kunnskap og rett planlegges og endres byens offentlige rom?

«Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen» makter å skape oppmerksomhet omkring sider ved byen som lett forsvinner i byutviklingsdebatten.»

Joar Nangos arkitektkollektiv sitt kontor er Oslo-basert, men har en praksis som strekker seg over hele landet.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.