Hopp til innhold

Jakter på pengesterke lakseturister

– Turister slipper til altfor billig på Tanaelva i dag, mener eier av Hotel Tana, Hege Persen.

Tanaelva
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

HØR: Intervju med hotelleier Hege Persen

Hotelleieren i Tanabru satser selv på fisketurister.

Hege Persen, Tana

Hotelleier Hege Persen, Tanabru

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Og på lang sikt tror hun at økte fiskekortpriser for tilreisende fiskere, vil være en økonomisk gevinst for hennes bedrift og andre reiselivsbedrifter og lokalbefolkningen i Tanadalen.

– I dag selges fiskekortene på billigsalg, mener Hege Persen og håper at vassdragets rettigehetshavere begynner å jakte etter pengesterke lakseturister.

For fiske i elvemunningen og Anárjohka ovenfor Matinköngäs og i Skieččanjohka, betaler turister i dag 80 kroner per døgn for fiske fra båt og fra strand.

I den øvrige delen av Tanavassdraget er døgnprisen 200 kroner fra strand og 320 kroner fra båt.

Ektefeller, samboere og barn inntil fylte 18 år betaler 40 kroner per døgn..

7.000 kroner i døgnet

Hege Persen forteller at hun har fått mange tilbakemeldinger fra tilreisende at de er villig til å betale langt mer hvis de får et bedre tilrettelagt tilbud enn i dag.

– Jeg tror de er villig til å betale 6.-7.000 kroner i døgnet i soner hvor de vet at de kan fiske alene med flue i de beste kulpene. Vi må huske på at Tanavassdraget er en av verdens beste lakseelver. Det ser ut til at vi glemmer å utnytte dette godt nok i dag.

Hege Persen har ingen frykt for at slike priser vil ødelegge for reiselivsnæringen i Tana.

– Tvertimot. Begrenset antall fiskekort vil føre til mer eksklusivt turistfiske. I dag kan de kjøpe så mange kort som de vil. Dette har ført til altfor stor tetthet av tilreisende fiskere, f.eks i Masjokelva.

Hun håper på at det nye lokale forvaltningsorganet som Tanautvalget utreder, vil øke fiskekortprisene for tilreisende.

– Hvor mye, det har jeg ingen formening om akkurat nå.

Advarer

Hans Erik Varsi

UENIG: Sekretær i Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget, Hans Erik Varsi, tror ikke det vil være mulig å etablere egne soner i Tanaelva bare for tilreisende fiskere.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Sekretær Hans Erik Varsi i Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget advarer å foreta en for sterk økning.

– Jeg tror fiskekortprisene i dag er noenlunde fornuftige. Spesielt med tanke på at vi i år for første gang har fått stangbegrensning for turistfiske fra båt. Nå blir det tillatt bare å bruke tre stenger. Tidligere kunne de bruke ubegrenset antall stenger helt gratis hvis de hadde betalt døgnkort, sier Varsi.

Likevel mener han at tilreisende burde ha betalt 200 kroner for hver stang de bruker ved fiske. Bruker de maksimal antall stenger de har lov til, ville døgnprisen da blitt 600 kroner.

Hans Erik Varsi eier sammen med kona, Storfossen Camping ved Nedre Storfossen som er en eldorado for fiske fra strand.

– Krever enighet med Finland

Varsi tror neppe det blir lett å øke prisene slik kollega Hege Persen vil det.

– Hva det nye forvaltingsorganet vil gjøre, er ikke lett å mene noe om. Men Norge kan ikke bare ensidig øke prisene for tilreisende fiskere. I henhold til overenskomsten for fiske i Tanavassdraget, må dette skje i samarbeid med Finland.

Varsi sier han er klar over at det i Norge finnes slike eksklusive soner for tilreisende som Hege Persen snakker om.

– Men per i dag vil det ikke være mulig å etablere lignende ordning i Tanaelva. Hvis turister skal være villig til å betale 6.-7.000 kroner i døgnet, må sonen være helt fri for andre fiskere. Det må i såfall være enighet om det blant lokale fiskere, sier Varsi.

Korte nyheter

  • Måjhteme dov skaehtiebïevnese deelledh?

    Daanbiejjien lea minngemes biejjie gosse maahtah skaehtiebïevnesem deelledh. Jïs ij dam eensilaakan dorjeme, kaanne tjoerh vielie skaehtieh maeksedh.

    Dan jaepien skaehtieetaate 5,1 skaehtiebïevnesh almetjidie deelleme, jaepeste 2023. Göökte biejjieh aarebi aejkiemierien skaehtiebïevnesen deelledh, 2,8 millijovnh almetjh dam dorjeme. 4 millijovnh dam rïhpestamme.

    Jïs ih deellh, dellie skaehtieetaate tjuerieh dah bïevnesh nuhtjedh mij dah vienhtieh reaktoe.

    – Byörh vuejnedh jïs dah taalh mij joe tjåådtje leah reaktoe, jïh tjoerh ussjedidh jïs maam joem faatoes goh byörh bïevnesisnie tjåadtjodh. Maahta dïenesjimmie jallh fradrag årrodh, faageåejvie Rolf Lothe jeahta.

    Datne dïedte åtnah vuejnedh dov skaehtiebïevnese reaktoe sjædta. Jïs båajhtode sjædta, maahta konsekvensh sjïdtedh. Kaanne tjoerh vielie skaehtieh goh daarpesjh maeksedh.

    Bilde av skattemelding på dataskjerm.
    Foto: Terje Bendiksby
  • Davvi-Romssa suohkanat berrejit šaddat sámi suohkanin

    Otne bovdii sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen dan guhtta Davvi-Romssa suohkana šaddat sámi suohkaniin ja šaddát sámi giellahálddašanguvlui.

    -Dát suohkanat gullet sámi giellahálddašanguvlui ja mii bovdet din ohcat sámi suohkanin, logai Mikkelsen gulahallansemináras «Ražasteapmi» gos suohkaniid áirasat ságastallat mo ovdánahttit sámegiela ja kveana gielaid mánáidgárddiin ja skuvllain.

    Otne lea dušše Gáivuona suohkan oassin sámi giellahálddašanguovllus. Suohkanat maid Sámediggi dáhtošii giellahálddašanguvlui leat Návuotna, Ráisá, Skiervá, Ivgu ja Omasvuotna.

    Gáivuonas fállet 200.000 ru stipeandda studeanttaide geat váldet sámi oahpadeaddjioahpu dahje buohccedivššároahpu.

    – Dán erenoamáš stipeandaortnega eat sáhte fállat eará Davvi-Romssa suohkaniidda go eai leat giellahálddašanguovllus, logai Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Mikkel Eskil Mikkelsen
    Foto: Mona Solbakk
  • Romssa jïh Finnmárkku jeenjemes eatneme beajsteme

    Les på norsk.

    Dah evtebe vïjhte jaepiej Romssa jïh Finnmárkku lægan fylhki goh jeenjemes eatneme beajsteme.

    Dam byjresedirektoraate bieljele, goh tjaala stoerre energijelissiebigkemh fylhkine dan boelhkesne orreme.

    Eatneme gusnie ij mij beajsteme, lea defineereme goh dajvh mij lea akte, jallh vielie kilomeeterh dubpene vg. geajnoe jallh faamoelissiebigkeme.

    Tjïeltenåejvie naturvernforbundesne, Finnmárkksne, Leif Gøran Wasskog tuhtjie daate håjnoes evtiedimmie.

    Alta kraftverk sin demning i Sautso
    Foto: Kai Erik Bull / NRK