Hopp til innhold

Totalforbud gjelder ikke inuitter

For en måned siden vedtok EU å totalforby salg av selprodukter i 27 EU-land, men dette forbudet gjelder ikke alle.

Inuitter skal fortsatt få lov til å jakte på sel og selge selprodukter.
Foto: Sean Kilpatrick / AP

Den europeiske union (EU) har innført strenge reguleringer for kommersielt salg av selprodukter i de land som er medlemmer av unionen.

Forbudet mot salg av selprodukter ble vedtatt i Europaparlamentet med 550 stemmer for, 49 stemmer mot og 41 som avsto fra å stemme.

Vedtaket innebærer dog ikke et totalforbud. Loven åpner nemlig for noen unntak, skriver Europaparlamentet på sin hjemmeside .

LES OGSÅ: Selkjøtt på menyen i Montreal

LES OGSÅ: Markeder for selskinn raseres

Inuitter får fortsatt lov

Sitatene fra vedtaket er fritt oversatt fra engelsk til norsk av artikkelforfatteren.

"Salg av selprodukter er lovlig bare hvis selproduktene er et resultat av tradisjonell jakt utført av inuitter eller andre urfolkssamfunn", heter det i vedtaket.

The placing on the market of seal products shall be allowed only where the seal products result from hunts traditionally conducted by Inuit and other indigenous communities and which contribute to their subsistence.

Europaparlamentet i sitt vedtak

Europaparlamentet har også definert hvem som er inuitter:

"Med inuitter menes urfolksmedlemmer av inuittiske bosetninger - blant annet i arktiske og subarktiske områder hvor inuittene har har hatt eller for tiden har urfolksrettigheter og interesser - anerkjent av inuitter som medlemmer av sitt folk og inkluderer Inupiat, Yupik (Alaska), Inavialuit (Canada), Kalaallit (Grønland) og Yupik (Russland)".

Det åpnes også for import av selprodukter til personlig (ikke-kommersiell) bruk. Og det skal også være lov å selge selprodukter som er et resultat av seljakt som har til hensikt regulere en bærekraftig selbestand.

Et miljøsymbol

Selunge i Canada
Foto: DAVID BOILY / AFP

På grunn av sin nyedelige hvite pels, uskyldige øyne og nusselige utseende har selungene blitt et stort symbol for dyre- og naturvernere i hele den vestlige verden.

Da selnæringen i en global sammenheng er en heller liten og marginal næring, har det vært en lett sak for selmotstanderne å stigmatisere og demonisere næringen.

Selmotstanderne bruker ofte ord som inhuman, massemord og rovslakt om seljakten. Gamle arkivbilder, som viser avliving av selunger med hakapik, finner man på alskens hjemmesider på internett. Små, søte selunger, som blir slått ihjel så blodet spruter i en kritthvite snøen, gjør tydligvis et sterkt inntrykk på urbaniserte verdensborgere. Derfor er debatten om seljakten til tider veldig følelsesladet.

Blant selfangsmotstanderne anses selfangere som sjelløse barbarer. Av verdens land anses Canada og Norge som verstingene.

Korte nyheter

  • Sondre Närva Pettersen gjester Beaivváš

    Med konsertforestillingen «Šlobboten» vender komponist og musiker Sondre Närva Pettersen tilbake til sine røtter i Moskavuotna/Ullsfjord.

    «Šlobboten» er en ny konsertforestilling som feirer og fornyer sjøsamisk kultur, med premiere på Čoarvemátta i Kautokeino 25. oktober.

    Med joik, jazz, salmer, fortellinger og videokunst går verket inn i den aktuelle samtalen om samisk identitet og forsoning etter fornorskningen.

    Mer informasjon finnes på siden til Beaivváš Sámi Našunálateáhter.

    En mann som står på en scene og spiller musikk.
    Foto: Øystein Haara
  • Dubmejuvvon go verrošii dokumeanttain

    Les på norsk.

    Guovdageainnu almmái lea lágamánnerievttis dubmejuvvon go lea verrošan dokumeanttain maŋŋel go lea rievdadan almmolaš mearrádusa mii geavahuvvui ohcanproseassas.

    Son áššehuvai diggegottis, muhto Romssa ja Finnmárkku Stáhtaadvokáhtaámmát váiddii duomu.

    Lágamánnerievtti eanetlohku oaivvilda ahte son dihtomielalaččat geavahii dokumeantta maid lei verrošan. Ráŋggáštus lea 14 beaivve evttolaš giddagas ja guokte jagi geahččalanáigi.

  • Dømt for dokumentforfalskning

    Loga sámegillii.

    En mann fra Kautokeino er dømt i lagmannsretten for dokumentforfalskning etter å ha endret et offentlig vedtak brukt i en søknadsprosess.

    Lagmannsrettens flertall kom til at han handlet bevisst ved å bruke et forfalsket dokument. Straffen er 14 dagers betinget fengsel med to års prøvetid.

    Han ble tidligere frifunnet i tingretten, men dommen ble anket av Statsadvokatembetet i Troms og Finnmark.