Hopp til innhold

Politiet rykket ikke ut

Allerede søndag tipset Rosie Holmestrand politiet i Karasjok om mistenkelig typer utenfor kjøpesenteret. Politiet rykket ikke ut.

Rosie Holmestrand

Rosie Holmestrand forsto fort at de to mennene hun så utenfor Rema 1000 søndagskveld, hadde uærlige hensikter.

Foto: Ann Marita Eriksen, NRK

Natt til i går ble DNB-senteret i Karasjok utsatt for innbrudd, verdier for over 150 000 kroner forsvant fra flere butikker i senteret.

Mistenkelige karer

Søndagskveld var Rosie Holmestrand ute og gikk i Karasjok sentrum, da hun fikk øye på to personer som oppførte seg mistenkelig:

– Jeg så to menn utenfor Rema 1000 som drev og så inn vinduene og kjente på dørene. De begynte å prate med hverandre, og da hørte jeg at de enten snakket polsk eller litauisk, så jeg forsto det var øst-europeere. De gikk så viderer mot DNB-senteret, forteller Holmestrand.

Politiet kunne ikke rykke ut

Rosie ble fort mistenksom overfor mennene. Selv hadde hun veldig lite strøm på sin mobiltelefon, og ringte kjapt til en venninne og fortalte henne kortversjonen, for så å få venninnen å ringe beskjeden videre til politiet. Svaret fra politiet var kort:

– Politiet sa de ikke kunne rykke ut, siden dette ikke sto om liv og helse. Jeg synes det er veldig synd at politiet ikke har midler nok til å gjøre sin egen jobb, sier en oppgitt Rosie Holmestrand til NRK Sámi Radio.

Økonomi og arbeidstidsbestemmelser

Konstituert lensmann i Karasjok, Kjell Magne Grønli, bekrefter at politiet fikk melding om Holmestrands observasjoner allerede på søndag:

Kjell Magne Grønli

Konstituert lensmann i Karasjok, Kjell Magne Grønli, sier økonomien var avgjørende for at de ikke rykket ut.

Foto: Ann Marita Eriksen, NRK

– Grunnen til at vi ikke rykket ut, var jo at det ikke var snakk om liv, legeme, eller helbred. Og vi fikk heller ikke informasjonen om at disse personene gikk og så gjennom vinduer og kjente på dører.

– Hvorfor ble ikke saken prioritert av politiet?

– Det er delvis på grunn av økonomi og arbeidstidsbestemmeler. Men slike medlinger bør først og fremst gå direkte inn til operasjonssentralen i Kirkenes, forteller konstituert lensmann Kjell Magne Grønli til NRK Sámi Radio.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK