Ingrid (1 år i 1944) ble nesten glemt under flukten fra SS-troppen

– I panikken som oppsto, løp alle avsted. Ryggsekken ble glemt igjen, men mamma oppdaget det og pappa løp tilbake for å hente den, forteller Ingrid Smuk Rolstad (71) til NRK.

Hun er leder av Tana historielag i dag, og har også vært ordfører i kommunen.

Historien er en del av forestillingen som fredag ble vist for publikum i Rustefielbma i Tana. Dette skjer i forbindelse med 70 års markeringen av evakueringen og frigjøringen av Finnmark.

Artikkelen fortsetter under videoen fra markeringen i Tana.

Elever fra Tana kulturskole og amatørskuespillere har laget flere korte stykker som viser de dramatiske oktoberdagene i Finnmark. Oppsetningen ved Rustefielbma kirke er regissert av Kirsti Ulvestad.

• Les også: Kongen: – Norge takker dere!

– Sterke virkemidler

Fylkesmann Gunnar Kjønnøy er imponert over det han og gjestene fra Russland fikk se fredag ettermiddag.

– Virkemidlene er sterke, og det behøves. For menneskene som opplevde dette, vil nok kjenne seg igjen. Det er viktig å bruke sterke virkemidler slik at de unge forstår dette, og at det bidrar til at det ikke skjer igjen, sier Kjønnøy til NRK.

• Les også: – Norge må ta inn over seg det som egentlig skjedde i Finnmark
• Les også: – Bruker felles krigshistorie til å snakke sammen igjen

Det er Tana historielag i samarbeid med Tana og Varanger museumssiida og Tana museum som har stått i bresjen for markeringen.

• Les også: Nektet å tro at det var fred

Kjell Ballari er en av mange ildsjeler bak arrangementet.

– Vi markerer at militærstyrker fra to av de sterkeste nasjonene i Europa møttes her. De russiske troppene kom hit, mens tyskerne flyktet. Rustefielbma markerer et vendepunkt i en militæroffensiv. For sivilbefolkningen ble det dramatisk, og dette markeres også her, sier Ballari til NRK.

Mangler penger til minnesmerket

Fredag kveld ble også minnesmerket «Muitu-Erindring» avduket. Det er laget av kunstneren Annelise Josefsen.

I ettermiddag ble kjent at Sametinget bevilger 100.000 kroner.

• – Flaut at Sametinget ikke svarer

Dermed gjenstår fortsatt 300.000 kr.

– Det er litt trasig. Jeg mener dette burde være et nasjonalt prosjekt fordi dette er unikt i Norges-historien. Pengene som mangler bør finnes et eller annet sted, sier Kjell Ballari.

Han sammenligner markeringen av evakueringen og frigjøringen med andre store nasjonale hendelser.

– Oppussingen av Eidsvollsbygningen kostet en del. Tapeten kostet 40.000 kr pr. meter, og da manglet det ikke på penger.

– Er det en skam for Norge at det ikke bevilges nok penger til den historiske markeringen?

– Når det lages prestisjebygg som gjerne koster 100 millioner kroner, så er ikke 20-30 milloner i slingring så mye penger, men en million kroner for dette er fryktelig mye penger. Jeg vet ikke om det er skam, men det er ekkelt å tenke på at det er sånn, svarer Kjell Ballari.

• Les også: Skulle skyte tyskerne hvis de forsøkte å brenne huset

I utgangspunktet hadde man tenkt på en enkel minnestein.

– Men en konsulent vi knyttet til oss, spurte hvorfor være knepent. De som opplevde 1944, fortjener noe bedre enn en enkel stein. Han foreslo da en kunstnerisk løsning på dette, forteller Kjell Ballari.