Hopp til innhold

Ingen reprise av fjorårets parade for skeive samer

I fjor var det samiske innslaget i synlig i paraden, med Statsråd Jan Tore Sanner i spissen. I år vil nesten ingen være med.

EuroPride 2014. Jan Tore Sanner med samisk flagg.

I overkant av 20 skeive samer med sympatisører og venner, samt Sameminister Jan Tore Sanner(H), deltok under EuroPride i Oslo i 2014.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det har vært et stort fokus på lesbiske og homolfile samer under Sapmi Pride nylig, og jeg tror mange derfor har valgt å stå over en samlet samisk synliggjøring av skeive samer, sier Leammuid Lemet Ánde, som fronter skeive samers rettigheter.

Skeive samer fra Norge Sverie og Finland deltok i Sápmi Pride, som ble arrangert i Karasjok i Finnmark i slutten av mai. Oslo Pride, som er Norges største pride-festival, arrangerer lørdag parade gjennom hovedstadens gater og det er ventet over 20 000 deltaker og tilskuere.

Statsråd Jan Tore Sanner deltok sammen med samer i årets homoparade.

Leammuid Lemet Ánde ( bakerst, med stort sameflagg i handa) er glad for at statstsåd Jan Tore Sanner gikk i paraden med skeive samer i Oslo i 2014. I år hadde han ønsket seg selskap i paraden av Sametinget

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Viktig å synes

Sápmi Pride arrangementet fikk en god del publisitet og over flere dager var det sterkt fokus på at enkelte også i det samiske samfunnet er "annerledes" . Dette fokuset på deres legning kan enkelte ha opplevd som belastende, men det er viktig å fortsatt forbli synlig, mener Leammuid Lemet Ande.

– Jeg synes det er viktig at man står for den man er, både i distriktene og i de store byene, men slik er det, alle må gjøre det de føler er riktig, sier han.

Han vet at det i all fall er en håndfull samiske lesbiske og homofile som kommer til å delta under lørdagens Oslo Pride parade sammen med en av foreningene, institusjonene eller partiene som deltar i paraden.

Savner fortsatt Sametinget

Selv har den unge homofile mannen fra Karasjok i Finnmark deltatt flere år i prideparaden i hovedstaden. Noen ganger har han fått med seg mange nok til at de som skeive samer også har vært meds om egen gruppe i markeringen.

Han er glad for at Sametinget var med i Sápmi Pride paraden i Karasjok, men det hadde også betydd mye om Sametinget også kunne ha stilt opp i Oslo.

– Jeg har forstått Sametingets tidligere kommentarer at de ønsket å delta her sammen med oss i år ,og jeg kontaktet også Sametinget med spørsmål om de ville delta i Oslo i år, men fikk ikke svar, sier han.

Det er en stor belastning for mange unge samer å stå frem med sin homofile eller lesbiske legning, og derfor hadde Sametingets deltakelse i hovedstaden under paraden være et sterkt signal om at også denne gruppen har en selvfølgelig plass også i det samiske samfunnet, mener han.

– Er med i ånden

Henrik Olsen sammen med Sápmi Pride deltakere.

Sametingsråd Henrik Olsen(NSR) sammen med skeive samer under Sapmi Pride i Karasjok tidligere i år.

Foto: Jan Roger Østby

Sametingsråd Henrik Olsen(NSR), svarer at han registrert at det er prideparade i Oslo denne helgen, men at han ikke har fått noen invitasjon.

I en SMS til NRK Sápmi skriver han slik:

" – Invitasjon til deltagelse har ikke nådd fram til rådet, og vi er dessverre ikke i Oslo i helga, men ønsker alle skeive samer som deltar lykke til. Vi er med i ånden!" , skriver Olsen.

Sametingsråden legger også til at de har også registrert høyesterettsdommen i USA, og tenker at det inspirerer til videre engasjement for synliggjøring av det skeive Sápmi.

USAs Høyesterett har avgjort at delstater ikke kan forby likekjønnede ekteskap, noe som innebærer at slike ekteskap blir lovlig i alle USAs delstater.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget