Hopp til innhold

Ingen ny rørledning hvis jeg velges

Terrance Nelson er en av kandidatene til ledervervet i den største urfolksorganisasjonen i Canada. Han lover at en omstridt planlagt oljerørledning vil være «død» hvis han velges.

Northern Gateway og Terrance Nelson

Terrence Nelson er en av kandidatene til å bli leder i Assembly of First Nations, og han har gjort seg til talsmann for de som frykter den planlagte «Northern Gateway».

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

Terrance Nelson fremstiller seg som en radikal kandidat i valget av den neste lederen i den canadiske urfolksorganisasjonen Assembly of First Nations (AFN). Valget holdes 18. juli i Toronto og lederen velges for tre år. Fire kvinner og fire menn stiller da til valg. Blant annet ønsker sittende leder Shawn Atleo et gjenvalg.

Terrance Nelson

Terrance Nelson.

Foto: Pressebilde / Assembly of First Nations

Han lover allerede nå at det vil bli gjort fysisk motstand mot den kontroversielle planlagte oljerørledningen «Northern Gateway». Nelson mener at denne rørlednigen planlegges uten støtte fra urfolk i urfolkssamfunn i den nordlige delen av British Columbia.

– Jeg mener det er helt klart at rørledningsprosjektet kommer til å være dødt hvis jeg velges som nasjonal leder. Den eneste måten dette prosjektet kan gjennomføres på er at befolkningen i det nordlige British Columbia tillater at den gjennomføres, sier Terrance Nelson til urfolksnettsiden First Perspective .

Han fikk 10 prosent av stemmene under ledervalget i 2009, og han har lenge vært en talsmann for at First Nations skal ha kontroll over naturressursene i sine egne bosetningsområder.

Et omdiskutert prosjekt

Enbridge inc. er et selskap basert i Calgary, Alberta. Selskapet opererer verdens lenste oljerørsystem for råolje og flytende olje både i Canada og i USA. Selskapet planlegger nå å bygge et nytt rørsystem fra oljefeltene inne i landet til Stillehavskysten i British Columbia.

Dette har skapt stor debatt og sterk motstand blant urfolk og miljøforkjempere. Hele prosjektet er konstnadsberegnet til 5,5 milliarder dollar og er kalt «The Northern Gateway». Prosjektet vil skape 560 langsiktige arbeidsplasser, og motstanderne mener at dette vil skje på bekostning av det sårbare miljøet i områdene hvor oljerørledningen skal bygges.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Høvdinger mot Enbridge

First Nations ledere møtte opp på generalforsamlingen til Embridge i Toronto 9. mai.

Foto: MARK BLINCH / Reuters

Nelson er en tidligere høvding, og er fem ganger blitt gjenvalgt som høvding i Roseau River Anishinabe First Nation i Manitoba. Han vakte stor oppsikt da han i 2007 uttalte seg offentlig om forholdet mellom urfolk og den hvite mann.

Det er bare to måter å forholde seg til den hvite mann på. Enten tyr du til våpen eller så blir du stående mellom ham og hans penger.

Terrance Nelson i 2007

Høvdingen sier han forstår den økonomiske betydningen av «Northern Gateway», som skal føre olje fra Albertas nordlige oljesandfelt til en dypvannshavn i Kitimat i British Columbia. Han mener det er viktig å lytte til motstanden i de lokalsamfunnene som blir mest berørt av miljøørisker før Enbridge eventuelt får godkjenning for å bygge rørledningen.

– Den eneste måten det vil gå gjennom på er dersom First Nations tilbys noe vesentlig mer enn hav de blir tilbudt nå, understreker han. Hvis dette ikke skjer vil den tidligere høvdingen bringe amerikanske aktivister for å kjempe mot rørledningen.

– Hvordan kan noen stole på Enbridge

Med ujevne mellomrom skjer det at oljerørledninger slår sprekker og dette fører til enorme oljesøl. Mellom 1999 og 2008 er Enbridge ansvarlig for 610 tilfeller av oljesøl, som har ført til utslipp av rundt 21 millioner liter (132.000 fat) av hydrokarboner.

– Hvordan kan noen i British Columbia stole på Enbridges løfter om sikkerhet når de påfører naturen enorme mengder oljeutslipp hvert år over hele Nord-Amerika? Det spør høvding Martin Louie i Nadleh Whut'en First Nation.

Han sier at det er slike oljeutslipp de frykter, og at Enbridge stadig viser at deres løfter om sikkerhet ikke er til å stole på.

– Uansett hvor mye de enn prøver så vil dere foreslåtte rørledning utsette våre barn for fare. Derfor sier vi «Nei - ikke i det hele tatt!», og vi har resten av folket med oss, sier høvding Martin Louie til urfolks nettsiden NationTalk .

Oljesøl i Michigan

For to år siden skjedde en stor oljekatastrofe i Kalamazoo River i Michigan. Anslagsvis 3.785.411 liter råolje rant ut i elva.

Foto: BILL PUGLIANO / Afp

To år etter Enbrigdes verste oljekatastrofe noen gang i Michigans Kalamazoo River, er det fortsatt olje i økosystemet og elva er fortsatt ikke åpnet for rekreasjonsbruk.

– Oljeselskapene kan snakke så mye de vil om å rense oljeutslipp, men det finnes ikke noe slikt som en god nok metode å rense oljeutslipp på. Når oljen renner ut i elver eller i havet, så kan du aldri helt og fullt rense oljeforurensningen, påpeker høvding Martin Louie.

Korte nyheter

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.
  • Gáibidit ahte goaskimiid ge besset báhčit – jotket konsultašuvnnain boahtte vahkus

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis lei odne nubbi ráđđádallančoahkkin boraspire doaibmabijuid hárrái.

    Muhto dán čoahkkimis eaige boahtán ovtta oaivilii, ja danne joatkašuvvet ráđđádallančoahkkimat boahtte vahkus.

    Doaibmabijuid ulbmil lea geahpidit boraspiriid boazodoalloguovlluin, gosa energiijadoaimmaid leat plánegoahtán.

    Sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá, Berit Marie P. E. Eira (JSL) muitala ahte sii leat konsultašuvnnain vuos leamaš garra digaštallamat eiseválddiin, ovdalgo sii dál viimmat leat ollen dan muddui ahte dás galgá dušše leat sáhka boraspire vahágiid čoavdimis.

    – Dat lei álggos biddjon dat ulbmil stáhta bealis ahte dat galgá leat dakkár measta lotnolasgávpi, ahte mii galgat dohkkehit daid energiija huksemiid deike, go beare mii oažžut dákkár páhka mii dahká ahte áigot eastadit boraspire roasu, čilge Eira.

    Dát lea dakkár maid son áibbas čielgasit lei dieđihan go álge konsultašuvnnain ahte dan son in ba dohkket ge, ahte sii galget lonuhit daid eatnamiin, go sii leat nu guhkká vuordán ahte juoga dahkko dainna boraspire hálddašemiin.

    Easkka otne de mieđihii stáhta guođđit dien sin energiija gávppašan plána, muitala Eira.

    – Dál otná konsultašuvnnas de lea stáhta bealis boahtán čielgasit ahte dát konsultašuvdna lea dušše dan boraspire roasu eastadeapmái, ii ge čadnu dan energiijapáhkkii, lohká Eira.

    Son deattuha ahte Sámediggi lea guhkká bargan dáid doaibmabijuiguin dan boraspire roasu eastadeamis, ja sii leat dieđusge duhtavačča go lea boahtán dákkár páhkka eiseválddiid beales.

    Gaskavahko jotket konsultašuvnnat boraspirevahágiid eastadeami birra, muhto sii leat gal juo muhtun áššiin dás soahpan ja muhtun doaibmabijut álggahuvvojit juo dál seammás.

    – Das lea dieđus ge dat ahte dat báhčinlohpi galgá addot mihá álkibut, ja mii leat das maid leamaš áibbas čielgasat ahte dat galgá maid guoskat goaskimii, lohká son.

    Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (BB) ii lea vel astan vástidit NRK gažaldagaid dán áššis.

    Departemeanttas dieđihit ahte sii vástidit áššis vuossárgga.

    Vaikko vel eanet doaibmabijut sáhttet mearriduvvot ja álggahuvvot dáid ráđđádallamiid vuođul, de lea ráđđehus juo dáhtton guoskevaš hálddašaneiseválddiid dakkaviđe čuovvulit ja čađahit dáid doaibmabijuid:

    • Birasdirektoráhta galgá bidjat eanet návccaid čađahit liige geatkebivddu, erenoamážiid guovlluin gos geatki guhkit áiggi lea goddán ollu bohccuid ja guovlluin gos mearrelohku lea leamaš badjel regionála nállemihttu. Geatkebivdu galgá vuoruhuvvot guottetbáikkiin.

    • Doppe gos liseansabivdu ii atte dohkálaš bohtosa, galgá birashálddašeapmi nu guhkás go lea vejolaš váruhit ahte olles earri bivdojuvvo dain guovlluin gos liseansabivdoearri lea addon. Guottetbáikkit galget vuoruhuvvot. Birasdirektoráhta galgá dan garrasit vuoruhit.

    • Vuoliduvvon rádji boraspiriid vahátgoddimii dain guottetbáikkiin, gos boraspiriin lea vuoruhuvvon čivganguovllu, boraspiresoabahusa rámmaid siskkobealde.

    Kongeørn
    Foto: Kjartan Trana / NRK