I år skjemmes russen av det meste

Året russekull ved Knut Hamsun videregående skole har hatt og har noen intense dager med øving før russerevyen, som har premiere fredag.

Året russerevy bærer navnet «Skjæmmes».

– Vi skjemmes over politikken som har vært i de ulike kommunene, vi skjemmes litt av oss selv, vi skjemmes litt over fraværsgrensen, og egentlig over mange ting, sier en av de fire russerevylederne Rikke Elvira Kalvåg om årets tema.

– Jeg tror alle skjemmes litt, og det var artig å få spille litt på det.

Lokalparodi

Revylederkollegaene hennes er enige.

– Årets revy tar for seg hendelser fra Nord-Salten, som er blitt sketsjer fra det siste året, forteller Sigrid Erdal, som også leder revyen.

– Det er jo litt som at vi setter det som skjer i Nord-Salten i et skam-perspektiv, kan man si, sier den tredje russerevylederen Svanhild Hveding.

«Skjæmmes» spiller blant annet på kommunestyremøtene i de ulike kommunene, klassetimer, og selvfølgelig livet på Knut Hamsun VGS. Ungdommene setter spesielt lys på det de synes er viktig, og på det de synes provoserer dem.

Fornøyd instruktør

Andreas Altermark, som er instruktør innen teater og scenekunst i Nordland fylke har regien på russerevyen. Altermark er svært fornøyd med årets russekull og synes også det er inspirerende å jobbe sammen med ungdommer.

– Man glemmer av at man er blitt ikke-ungdom lenger. Det er artig å være i lag med ungdommen. Det er et oppkomme av rare ting, sånn som det skal være. De er kreative.

Håper på fullsatt sal

Preben Johnsen er russ i år, og forteller at han har ventet på dette lenge.

– Det er litt artig å tenke på at vi skal avslutte skolegangen med et show. Jeg håper at det kommer mye publikum, og at det blir en fin forestilling.

Russerevylederne sier det alltid er veldig mye snakk om revyen og terningkast gis.

– Målet er å være bedre enn de som var året før, sier de bestemt.

Rikke Elvira Kalvåg avslutter med å forklare at dette er deres måte å takke for årene på skolen.

– Jeg tror det er en måte å si takk for oss på. Vi setter på en måte vårt preg på stedet. Det er en tradisjon, og det har det vært i alle år. Folk ser jo fram til det.