Válggat
Alt om valget
Válggat
– Både vi og NSR (Norske Samers Riksforbund, red.anm.) har tilbudt dokumentasjonshjelp. Det tror jeg hatt noe å si. Spesielt for den enkelte langs kysten i de fornorskede områdene, skriver Vibeke Larsen i Nordkalottfolket til NRK.
Hun er partiets kandidat til å bli ny sametingspresident.
Torsdag la Sametinget fram det oppdaterte valgmanntallet. Den viser at 5131 flere kan stemme ved sametingsvalget til høsten.
Manntallet har aldri før økt med så mange mellom to valgår.
For fire år siden var det 20.545 personer i valgmanntallet.
Nå er 25.676 personer registrert i valgmanntallet.
Størst er økningen i Nordre valgkrets i Vest-Finnmark, og i Sør-Norge valgkrets. Begge valgkretsene har en økning på 40 prosent.
Disse spørsmålene må besvares når man ber om å bli innmeldt i sametingets valgmanntall. Alle må avgi erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og gi opplysninger om slektninger som har hatt samisk som hjemmespråk.
Det har vært mye debatt om manntallet, blant annet etter at NRK har skrevet om innmeldte som ikke er samer.
Sametinget har for første gang også strøket folk fra manntallet som ikke oppfyller kriteriene.
POSITIVT RETNING: – Det er positivt at vi har fått en slik stor økning i manntallet, sier presidentkandidat for Nordkalottfolket, Vibeke Larsen.
Foto: Aile Inga Grape / NRK– Har nok gjort terskelen lavere
Debatten førte blant annet til at Sametinget nå har flere ansatte som jobber med valg.
Samtidig fikk flere ved innmelding beskjed om å skaffe mer dokumentasjon om sin samiske bakgrunn.
For mange er dette en stor utfordring. Spesielt i områder der fornorskningen har vært hard.
Derfor har slektsforskere det sist halvåret bistått folk med å få bekreftet at de har slektninger som har snakket samisk.
– Å vite at man har noen å søke hjelp hos har nok gjort terskelen til å søke innmelding lavere. Kanskje dette er en del av forklaringen for stor økning i Nordre valgkrets. Men det er ikke hele forklaringen, sier Vibeke Larsen.
Nordre valgkrets, som har økning i manntallet på 40 prosent, er også den valgkretsen der Larsens parti nå har flest representanter i Sametinget.
DEBATT OG OPPVÅKNING: Politiske debatter om sametingets valgmanntall, og en generell oppvåkning etter at rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen ble lagt fram, har spilt i positiv retning for innmelding i Nordre valgkrets, mener Vibeke Larsen.
Foto: Benjamin Fredriksen / NRKØkningen kan ikke bare forklares med «slektsforsknings-effekt», påpeker Larsen.
– Nordre valgkrets startet å vokse lenge før vi tilbød hjelp. Det var Sametingets krav om dokumentasjon vedlagt søknaden om innmelding, som gjorde at vi fikk en god del henvendelser om hvordan de skulle finne denne dokumentasjonen.
– Oppvåkning på kysten
Sametingets plenumsleder, Tom Sottinen (Ap) er enig med Larsen i at økningen kan forklares på flere måter.
– Både det at det har vært mye vind i valgmanntallet, og at det har vært mye i media, tror jeg kan ha skapt stor interesse for det, sier Sottinen.
PLENUMSLEDER: Tom Sottinen er også politisk ansvarlig for valgmanntallet. Han er glad for at flere samer ønsker å delta i sametingsvalget.
Foto: JUNE BJORNBACKHan er usikker på hvor stor del av økningen i manntallet som kan forklares med at slektsforskere har bidratt.
All informasjon er bra, mener han.
– Jo flere som hjelper til med å veilede folk når det gjelder kriteriene, jo bedre er det. Vi har også styrket avdelingen vår med flere folk. Slik at vi også får tid til å veilede folk som har spørsmål rundt kriteriene.
Tallene forteller også noe om at det i sjøsamiske områder er større interesse for å delta i det samiske demokratiet, mener Sottinen.
– Vi ser en oppvåkning ute på kysten, hvor folk har en tilknytning til samisk kultur. Vi ser at den kommer frem i større grad nå.
– Reparasjonen er i gang
Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) er samstemt med sine kolleger.
– Dette viser med all tydelighet at vi står midt i en formidabel samisk oppvåkning.
Sannhets- og forsoningskommisjonen har dokumentert hvordan fornorskningspolitikken fratok mange deres samiske tilhørighet, påpeker hun.
– Jeg tror økningen vi ser nå handler om at folk tar tilbake den samiske stoltheten sin, og at reparasjonen er i gang.
– Det er snakk om tusenvis av personlige prosesser. Som samfunn bør vi være takknemlige for hver og en som trer inn i det store samiske fellesskapet, uttaler Muotka i en skriftlig kommentar til NRK.
PERSONLIGE PROSESSER: Sametingspresident Silje Karine Muotka synes det er fantastisk at så mange melder seg inn i valgmanntallet. – Vi står midt i en formidabel samisk oppvåkning, sier Muotka.
Foto: NRK– Søker anerkjennelse
– Med tanke på marginene, som det ofte er snakk om når det gjelder å fordele mandater etter sametingsvalg, kan man si at hver eneste stemme teller.
– Det er likevel vanskelig å si noe sikkert om hvor mye bistand fra slektsforskere har ført til økt innmelding i manntallet. Noe effekt kan det kanskje hatt, men det alene forklarer nok ikke økningen.
Det sier samepolitisk kommentator i NRK, Mona Solbakk.
Hun tror dette dreier seg mer om søken etter anerkjennelse og tilhørighet.
KOMMENTATOR: Samepolitisk kommentator i NRK, Mona Solbakk.
Foto: Jørn Østby / Jørn Østby / NRK– Det samiske er nå veldig i vinden. Samer er mer opptatt av å ta vare på kulturen. De vil at det samiske skal anerkjennes.
Hun er enig med politikerne i at dette også er et oppgjør med fornorskningen.
– Vi må huske på at da Sametinget ble opprettet, så hadde sametingspresident Ole Henrik Magga fokus på å få samer til å skrive seg inn i valgmanntallet. Den gang var det ingen selvfølge for samer å gjøre det.
– Nå er det jo nesten motsatt. Folk ønsker virkelig å registrere seg i manntallet. Ikke bare for å få rett til å stemme, men vel så mye for å få bekreftelsen på at ja, også jeg er godkjent som same, sier Solbakk.
